Gå til innhold
Hundesonen.no

Politikk


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 437
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en ma

Eller nekte å gi krisehjelp til homofile/muslimer/jøder, tenk om det strider i mot min moralske overbevisning? Nei, helsepersonell kan ikke holde på sånn. Enkelt og greit. Vi har pliktet oss gjenno

#Minkropp Det er godt å se at grasrota engasjeres! Nå er bloggaksjonen #minkropp igang. Oppskriften til å ta kontakt med dine eller alle stortingsrepresentanter er å finne i bla dette bloggin

Det er helt sikkert veldig vanskelig å finne et passende sted for Ikea på de resterende 97 % med landareal :aww:

For sånne folk som sitter og planlegger sånt har ALDRI tenkt tanken, og de har GARANTERT ikke tatt høyde for eksisterende infrastruktur, trøkket på veg som naturlig kommer med IKEAs inntreden, parkeringsplasser, forurensning?, avstand til nøkkelpunkter, verdikjeden og så videre. Politikere og samfunnsplanleggere er liksom blinde høns som løper rundt og kaster fra seg ideer om utbygging i hytt og gevær uten noen videre vurdering om hvor og hvorfor :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord er det ikke noe nyvinning denne forhatte landbruksministeren forestar seg, men I guess every reason to hate on frp er viktigere enn å se på historikk.

At jordlova ikke ble vedtatt før i 1995 viser vel at man ikke alltid har vært like bevisst på hvor viktig jordvern er. Det ser man jo bare på utbyggingsmåten etter andre verdenskrig, hvor det i jordbruksområder i og omkring byene ble bygget drabantbyer og plasskrevende næring. De siste årene har det derimot vært en stor bevisstgjøring på jordvernets rolle. Bærekraftighet er et av de aller, aller viktigste prinsippene i norsk planlegging i dag (se f.eks. PBL §1-1 første ledd), og det innebærer mange elementer - men også at man bevarer matjorda i stedet for å bygge den ned (Jordlova av 1995, PBL §3-1 bokstav b, samt bestemmelser til hensynssoner og LNFR-områder i kommuneplan og reguleringsplan).

Så - ja, det har blitt bygget ned mye matjord i løpet av de siste tjue år (og også tidligere). Det er på tide å snu denne utviklingen, og det har vist seg i planleggingen de siste årene. Det har ikke noe å gjøre med "hate on FrP" eller at man ikke kan se på historikken, men at man må løfte blikket og se framover så man ikke ødelegger for seg selv og kommende generasjoner. For meg er det skremmende at det er landbruks- og matministeren som går ut og sier ja til nedbygging av matjorda.

Jeg syns forøvrig det er interessant at regjeringen har gått inn for å "Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn." - Er dette forenlig med å åpne for ytterligere nedbygging av matjord?

Man kan si mye rart om å studere by- og regionplanlegging ute på et jorde (slik jeg gjør), men vi lærer i det minste verdien av å ta vare på de dyrkbare områdene rundt oss. Det kan virke som om det er lurt at fagfolk har det prinsippet i ryggmargen i årene framover.

Men hva blir det til, er dette ikea-området matjord som blir til brød, eller matjord som blir til dyrefor? Hvordan skal man skape over 200arbeidsplasser hvis 20stk og matjorda er viktigere? Hvordan vil økonomien i Norge ende opp hvis alt skal være forbeholdt landbruk?

Delijordet brukes til kornproduksjon som blir til mat. For å gi et lite innblikk i hva slags områder det er snakk om - gå inn på http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp og søk etter Deli (Vestby). Skru av og på de ulike kartlagene for f.eks. bonitet, jordsmonn, jordkvalitet også videre, så ser du hvor gode forutsetninger dette området har for matproduksjon sammenlignet med veldig mange andre områder.

http://www.vestbyavis.no/nyheter/article7004050.ece

"– Delijordet er derved 78 prosent mer effektivt enn landsgjennomsnittet, og er mer enn god matjord. Delijordet representerer selve indrefileten i norsk kornproduksjon."

En god kommentar:

"Bruk Delijordet i Vestby til matproduksjon" av (tidligere) statssekretær Erlend Grimstad.

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/taler-og-artikler/2013/bruk-delijordet-i-vestby-til-matproduksj.html?id=733567#

"Et jorde som er av landets ypperste matjord. Et jorde som årvisst gir gode avlinger av matkorn. Et jorde som gir korn nok til å forsyne en fjerdedel av Vestbys befolkning med det daglige brød."

"Hele ideen om jordflytting vitner om manglende forståelse for sammenhenger og prosesser i naturen. Matjord er ikke noe dødt materiale som kan flyttes rundt som stein eller betong etter forgodtbefinnende. Den gode matjorda er dannet gjennom århundrelange prosesser, - nettopp på de stedene/arealene der forholdene gir muligheter for det. Det er et finstemt samspill mellom mange faktorer; berggrunn, jordsmonn, lokalklima, dyreliv, mikro-organismer, temperatur, nedbør. En god kornåker er et lite, levende økosystem i seg selv. Det er ikke noe du bare endevender, lesser opp på en trailer og kjører over til nabobygda."

"Nei, vi har ikke det. Norge har lite matjord i forhold til andre land. Vi har 2,2 mål pr innbygger mot 2,7 pr verdensborger. Kun tre prosent av Norges areal er dyrket. Kun én prosent egner seg for å dyrke matkorn. Delijordet er av det beste av denne lille én- prosenten."

Arealet som evt vil bli brukt til IKEA er på 70 dekar (redusert fra 135 daa). Selvfølgelig er det ikke de 70 dekarene som er avhengig for hele Norges matproduksjon, men signaleffekten har desto mer å si. For ikke å snakke om de 1000 dekarene Listhaug mener det er greit å bygge ned i Trondheim.

Rent økonomisk sett er det mer lønnsomt (dog for hvem?) med et IKEA-varehus enn et jorde. Men selv i samfunnsøkonomien tar man høyde for mindre lønnsomme investeringer som like fullt kommer samfunnet til gode. I et samfunn nytter det ikke å tenke kun økonomi dersom man skal ivareta fellesgoder. Det er mange prinsipper som er viktige i norsk planlegging og forvaltning som ikke ville blitt fulgt dersom man kun skulle sett på tallene. Like fullt står de sterkt og blir fulgt nettopp fordi de tilfører samfunnet andre goder som gjør det til et bedre sted å leve for både oss og framtidige generasjoner. Vern av natur- og kulturlandskap er et av disse prinsippene, og dette vernet båndlegger en del av Norges areal - men slettes ikke alt. Slik vil det heller aldri bli. Arealbrukskonflikter er det mange av i Norge, men ser man litt større på det innser man at vi har nok av areal til å ivareta de fleste prinsippene vi ønsker å ivareta, samtidig som vi sikrer økonomisk vekst og de behovene vi trenger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis dere ser FBI jeg la ut over er det godt dokumentert at det er marginalt minimalt av norsk korn det blir brød av.

Men nå er vel produksjon av dyrefor like relevant for å bevare landbruket, som menneskeføde?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til @Ingvild for grei utredning om ting :) Det er jo som du sier økonomien som råder, og man er vel i bunn og grunn uenig om hvem det er som skal få fordeler når man tar valg om landbruk eller arbeidsplasser.

@Gråtass - vi beveger oss vel her ut på spørsmål som "skal vi ta vare på noe som er et korthus koste hva det koste vil". Jeg tenker bare høyt nå, ikke noe meningstyngdet ene eller andre vegen;

*Pelsdyr får jo støtte døtta opp i rævva og øra for at vi -gud forby- ikke skal miste denne øyenstenen av vakkert landbruk her i Norge. Virkelig hjørnesteinen av norsk økonomi? Not. Er det alle former for landbruk som vi desperat bør ta vare på?

*Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk og gå med underskudd enn å se på andre inntektskilder for nasjonen og gå med overskudd? Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk enn å skape arbeidsplasser i Norge? Folk er jo gjerne mot olje også, og ikke skal vi skape arbeidsplasser, hva skal egentlig norge få inntekter av? Hvor skal støtten til norsk landbruk komme fra hvis ingen betaler skatt (for når vi ikke skaper norske arbeidsplasser og store deler av nordmenn kjøper tjenester og produkter produsert i utlandet med utenlandske ansatte som gjør at norske penger netto sendes UT av norge og ikke kommer tilbake i sirkulasjon her) og vi ikke skal ha oljeinntekter heller? Hvor skal penga komme fra? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et debattinnlegg om hvorfor vi ønsker et norsk landbruk, jeg siterer litt:

Selvberging. Dersom vi kuttet ut landbruket i Norge, ville vi spare store summer. Hvorfor skal vi fø på disse bøndene? Billig mat og sparte utgifter må jo være til fordel for alle forbrukere - eller er det kanskje ikke så enkelt?I 1872 var det slutt på all toll på landbruksvarer inn til Norge. Det var liberalisme og frihandel som sto i høysetet på det tidspunktet. Norge kunne importere billig oversjøisk korn. Melk og kjøtt var det ikke så lett å importere med datidens teknologi, det var et naturlig vern. Bøndene la derfor om til husdyrhold og befolkningstilveksten var så stor at det var marked nok for disse varene. Bondelaget pekte på at selvforsyningen var for liten, og at det ble produsert for lite korn. Politikerne bare fnøs av Bondelaget. Realiteten viste seg da første verdenskrig kom. Da sultet store deler av det norske folket, spesielt de som bodde i byene. Etter krigen ble politikerne enige om at vi måtte sikre egen matproduksjon. Staten tok selv hånd om kornet (Statens kornforretning) og de ga store fullmakter landbrukssamvirke. For å få billig mat ble landbruket subsidiert slik at prisen ut til forbruker kunne holdes lav. Annen verdenskrig forsterket dette synet, og det var stort sett enighet om norsk landbrukspolitikk frem til slutten av 80-tallet. Da forsvant de som hadde annen verdenskrig som referanse fra de ledende politiske posisjoner. De ledende politikere kjente bare til overflod av mat og at alt kunne kjøpes. Målet ble ikke lenger en rimelig selvforsyning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Takk til @Ingvild for grei utredning om ting :) Det er jo som du sier økonomien som råder, og man er vel i bunn og grunn uenig om hvem det er som skal få fordeler når man tar valg om landbruk eller arbeidsplasser.

@Gråtass - vi beveger oss vel her ut på spørsmål som "skal vi ta vare på noe som er et korthus koste hva det koste vil". Jeg tenker bare høyt nå, ikke noe meningstyngdet ene eller andre vegen;

*Pelsdyr får jo støtte døtta opp i rævva og øra for at vi -gud forby- ikke skal miste denne øyenstenen av vakkert landbruk her i Norge. Virkelig hjørnesteinen av norsk økonomi? Not. Er det alle former for landbruk som vi desperat bør ta vare på?

*Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk og gå med underskudd enn å se på andre inntektskilder for nasjonen og gå med overskudd? Er det viktigere å ta vare på norsk landbruk enn å skape arbeidsplasser i Norge? Folk er jo gjerne mot olje også, og ikke skal vi skape arbeidsplasser, hva skal egentlig norge få inntekter av? Hvor skal støtten til norsk landbruk komme fra hvis ingen betaler skatt (for når vi ikke skaper norske arbeidsplasser og store deler av nordmenn kjøper tjenester og produkter produsert i utlandet med utenlandske ansatte som gjør at norske penger netto sendes UT av norge og ikke kommer tilbake i sirkulasjon her) og vi ikke skal ha oljeinntekter heller? Hvor skal penga komme fra? :P

For meg så faller dette på sin egen urimelighet fordi: 1) har man ikke produsert kraftfor til dyra så sulter de i hjel og det er ikke produksjonsdyr igjen. Det betyr, ikke noe kjøtt av svin, okse, kylling, lam. Det betyr også ikke noe melk, ost eller egg. Det betyr også ikke noe klær av ull, fyll av dun eller sko av skinn. 2) Det er ikke alt man kan regne økonomi utifra hver krone på. Noe er sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og noe er sett fra et samfunnsetisk perspektiv (se 2ne sitt innlegg). 3) Ser ingen grunn til å blande inn pelsdyr debatten, da den er på et helt annet stadie enn dette. Pelsdyr er ikke en nødvendighet, det er mat og klær. For meg handler pelsdyrdebatten utelukkende om dyrevelferd, det gjør ikke norsk landbrukspolitikk i hovedsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så faller dette på sin egen urimelighet fordi: 1) har man ikke produsert kraftfor til dyra så sulter de i hjel og det er ikke produksjonsdyr igjen. Det betyr, ikke noe kjøtt av svin, okse, kylling, lam. Det betyr også ikke noe melk, ost eller egg. Det betyr også ikke noe klær av ull, fyll av dun eller sko av skinn. 2) Det er ikke alt man kan regne økonomi utifra hver krone på. Noe er sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og noe er sett fra et samfunnsetisk perspektiv (se 2ne sitt innlegg). 3) Ser ingen grunn til å blande inn pelsdyr debatten, da den er på et helt annet stadie enn dette. Pelsdyr er ikke en nødvendighet, det er mat og klær. For meg handler pelsdyrdebatten utelukkende om dyrevelferd, det gjør ikke norsk landbrukspolitikk i hovedsak!

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Pelsdyrnæringa er vel den eneste delen av norsk landbruk jeg mener er overflødig eller unødvendig.

Jeg tror kun de som forer med rene korn produkter forer med rent norskprodusert for. F eks knust bygg, byggmel etc og det er de færreste fordi det er ikke fullverdig for godt nok for mange dyr. Men jeg er fortsatt forferdet over at du mener man kan basere seg på import. Av flere årsaker- Det er ikke særlig bærekraftig, det er ikke særlig miljøvennlig og ikke minst så er det et utbytte og utnyttelse av andre lands ressurser som sannsynligvis heller skulle gått med til å produsere mat til sine innbyggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt ikke ment sånn ang pelsdyrene, men som at dette er en industri som du sier - er unødvendig - men som holdes liv i pga støtteordning fra staten. Jeg forsøkte, antakeligvis litt mislykka, å dra en tråd videre fra dette mot hvilke deler av norsk landbruk som er "unødvendig" *spørsmålstegn*.

Kraftfor kan importeres og importeres i dag. Hvor mange prosent av produksjonsdyr i Norge spiser RENT norskprodusert for, vs importert? Og med norskprodusert mener jeg at ALLE bestanddelene i foret er grodd fram i norge. Jeg vet mye biprodukter fra både afrika og sør-amerika så vel som asia finnes i kraftfor i dag...

Bare som en liten apropos, siden det er greit å diskutere med riktig fakta. Det stemmer at pelsdyrnæringen får ganske heftig med subsidier, men det faktisk ikke slik at dette er det eneste som holder liv i pelsdyrnæringa. Pelsdyrnæringa går faktisk så det suser,og øker i profitt hvert år. Om jeg ikke tar helt feil er pelsdyrnæringa en av de mest lønnsomme sektorene i norsk landbruk for øyeblikket, og en av de sektorene som øker hvert år. Forøvrig er jeg helt enig i at det er totalt unødvendig, og helt og holdent dyremishandling. Men det beviser vel i grunn bare at alt ikke kan måles i penger? Hadde det vært så lett nemlig så hadde ingen satt spørsmålstegn ved pelsdyrnæringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge importerer allerede altfor mye kraftfor, og alt snakket om selvberging mister enhver troverdighet når man ser hvor mye kraftfor som importeres.

Ca 50 % av all mat vi spiser blir importert i dag. Dvs at vi spiser 50 % selvprodusert mat i Norge. La oss nå si at vi får enda en krig eller ei handelskrise eller whatever som gjør at vi ikke kan importere lenger, syns du ikke da at det er bedre at vi bare mister 50 % av maten, eller kan vi like gjerne miste 100 % når vi allikevel mister noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca 50 % av all mat vi spiser blir importert i dag. Dvs at vi spiser 50 % selvprodusert mat i Norge. La oss nå si at vi får enda en krig eller ei handelskrise eller whatever som gjør at vi ikke kan importere lenger, syns du ikke da at det er bedre at vi bare mister 50 % av maten, eller kan vi like gjerne miste 100 % når vi allikevel mister noe?

Jeg mener det er viktig at det produseres mat i Norge, og de tallene som presenteres er ikke reelle når vi ser på importen av kraftfor. Norge produserer mye mindre mat enn hva Norge hevder å produsere. Per i dag blir importert korn og soya til kraftfor regnet som selvberging, og 40-45% av norsk produsert kraftfor er importerte ingredienser.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3584921.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Baten-som-berger-oss-7137776.html

http://www.nrk.no/ytring/nar-sylvi-har-et-poeng-_-1.11339658

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er det lite givende å konsentere debatten om landbruk til subsidier/økonomisk lønnsomhet. Faktum er at det kun er i tredje verden at det drives såkalt lønnsomt landbruk i dag (basert på utbytting av eiendom og arbeidere, naturligvis), mens store produsenter som USA og EU må subsidiere bøndene sine for å i det hele tatt få det til å gå rundt. Det finnes knapt mer subsidierte industrier i verden enn matindustrien—oljeindustrien tror jeg må være den eneste.

Og det er et ****** stort problem verdens befolkning en dag vil merke........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet argument for norsk landbruk, som burde være ganske så viktige for hundefolket, er at vi har noe av det beste landbruket i verden når det gjelder dyrevelferd.

Det er et VIKTIG poeng. Det er bare å ta en titt over dammen, så har man en helt annen realitet. Forøvrig har jo Danmark også erklært sitt landbruk for kriserammet, etter å ha innført de grepene som den nåværende regjeringen ønsker å jobbe frem mot. Merkelige greier det der, at man ikke kan lære av andres feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet argument for norsk landbruk, som burde være ganske så viktige for hundefolket, er at vi har noe av det beste landbruket i verden når det gjelder dyrevelferd.

Utvilsomt, og i den perfekte verden hadde man tatt høyde for slikt. Men så er jo ikke verden en gang sånn at den bryr seg SÅ mye om velferd at den kommer til å endres pga det. Ellers hadde vel folk ikke kjøpt Kina-produkter, flydd med diverse selskaper som ikke gir sine ansatte rettigheter eller alle andre etisk-i-grenseland-handler som vi mennesker gjør daglig? :)

Igjen, det er her jeg har gitt opp og bare kapitulert. Jeg veit det ikke funker å argumentere velferd og idealisme når alt kommer til alt. På klimatoppmøtet i Polen hører vi ikke ett ord om "hvis ikke vi gjør noe NÅ kommer alle mennesker på jorda til å oppleve ubehag, mange blir klimaflyktninger og shit herregud så ubehagelig, nei nå må vi gjøre noe så folk ikke får vondt!!" - men heller "hva koster det å... hva er økonomien i... er det lønnsomt...". Økonomien styrer verden med en jernhånd. For å endre noe må man tilpasse seg styringsmønstrene.

Det er et VIKTIG poeng. Det er bare å ta en titt over dammen, så har man en helt annen realitet. Forøvrig har jo Danmark også erklært sitt landbruk for kriserammet, etter å ha innført de grepene som den nåværende regjeringen ønsker å jobbe frem mot. Merkelige greier det der, at man ikke kan lære av andres feil?

Litt sånn på siden-kommentar, men her i Sverige er særdeles mye av kjøttet i butikkene dansk. Jeg vil si det er 50% svensk kjøtt, 35% dansk, 15% tysk og resten litt ymse fra resten av verden. Sender danskene alt kjøttet sitt ut av landet, slik at de ikke sitter igjen med noe selv? Eller er det snakk om planteproduksjon som er kriserammet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn på siden-kommentar, men her i Sverige er særdeles mye av kjøttet i butikkene dansk. Jeg vil si det er 50% svensk kjøtt, 35% dansk, 15% tysk og resten litt ymse fra resten av verden. Sender danskene alt kjøttet sitt ut av landet, slik at de ikke sitter igjen med noe selv? Eller er det snakk om planteproduksjon som er kriserammet?

Jeg tror denne forklarer bedre enn jeg klarer: http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Danske-bonder-foler-at-de-jobber-i-en-motbakke-3222898.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Herregud. Det er som å lese luftfartsindustriens pitfalls... Bytt ut nøkkelord og du har samme regla.

"I dag sender stadig flere danske svinebønder grisene til slakt og nedskjæring i Tyskland, der polske fremmedarbeidere får ned til 5 euro i timen.

Samtidig har deler av kapitalen oppdaget av det kanskje er mer lønnsomt å flytte hele sin landbruksvirksomhet til lavkostland. Danske investorer i storkonsernet Idavang produserte i 2012 mer enn 600.000 svin i Litauen og Russland, og kjøper stadig opp flere landbruksvirksomheter der.

- Dansk landbruk kan like gjerne gi opp fremtiden om den skal konkurrere på pris. Vi må satse på kvalitet. Danmark og andre land har i dag en stor middelklasse som er villig til å betale for kvalitet, for eksempel økologiske produkter, sier Søren Kjeldsen-Kragh med den pondus professorat og alder gir."

Det går samme vegen overalt. Som de sier: de kan like gjerne gi opp å konkurrere på pris (NØYAKTIG som i luftfartsbransjen). Man må heller tilby noe til de som er betalingsvillige. Til de som kan ta et etisk valg. Jeg er bare redd for den dagen når de få som er betalingsvillige til slutt blir for få til å opprettholde den nisjen. Hva slags valg skal vi da ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går samme vegen overalt. Som de sier: de kan like gjerne gi opp å konkurrere på pris (NØYAKTIG som i luftfartsbransjen). Man må heller tilby noe til de som er betalingsvillige. Til de som kan ta et etisk valg. Jeg er bare redd for den dagen når de få som er betalingsvillige til slutt blir for få til å opprettholde den nisjen. Hva slags valg skal vi da ta.

Dette er kapitalismens rasjonalitet og styringsregime. Parrer vi det økonomiske systemet med populasjonsveksten, sitter i hvert fall ikke jeg igjen med store håpet om en bedre fremtid. Her i nord forstår de færreste realitetene, fordi de fleste lever i en boble som heter middelklassen, i en fullstendig fremmedgjort tilværelse, hvor de færreste har erfaring med produksjon, og får det meste presentert for seg med en prislapp, ferdig pakket og tilberedt. Folk forstår ikke dette, når de ikke har noe erfaring med det, når de ikke vet hva det vil si å gjøre noe annet enn å flytte verdier, selge varer, jobbe med kommunikasjon eller såkalt kunnskap (og mest av alt gjelder dette politikere, de som skal styre landet). Det finnes fortsatt yrker igjen i Norge som har noe med virkeligheten å gjøre, men dette er i hovedsak serviceyrker, og ikke knyttet til produksjon av varer, og de blir stadig utkonkurrert av billigere arbeidskraft fra utlandet. Foruten en oljesektor, som ikke har noen fremtid, består landet av byråkrater, kommunikasjonsrådgivere, selgere, og trygdede—ingen av disse skaper noe som helst, men opprettholder sin livsstil på utbytting av jord og arbeidskraft i andre deler av verden. Det er fucked up. Revolusjon er noe de færreste tenker på, ikke bare fordi mange har det såkalt "godt", men også fordi vi har blitt lært opp til at revolusjon betyr stalinisme og GULag, og kapitalismen og det liberale demokratiet er det eneste alternativet vi har. I mens kan vi sitte oss ned og se alt gå til *******...

Beklager, en liten "rant" på morgenkvisten. Jeg har feber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser absolutt poenget ditt @Marjan :) Jeg må si ... Etter å ha bodd i mange år veldig tett på det norske landbruket, også på en gård i flere år, har jeg fått et helt annet syn på landbrukspolitikk og matproduksjon. Jeg skulle ønske alle de som roper høyt om skyhøye subsidier og konkurranseutsetting av landbruket, bortskjemte bønder og så videre og så videre, kunne tatt et år på en gård med produksjonsdyr - tatt hele ansvaret. Jeg tror de aller fleste ville sagt noe annet etterpå :)

(Og ja, det er vel ingen hemmelighet at jeg brenner for et norsk landbruk av så mange mange grunner)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...