Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er fin den, men det er et par ting jeg trenger hjelp til.


Tommy
 Share

Recommended Posts

Vi har ikke fått meldt oss på kurs enda, og siden jeg er to raptuser unna infarkt håper jeg noen kan gi noen råd før ambulansen står i inngangsporten.

1.Han sover sjeldent, og er hyper konstant.

En typisk dag er slik: Bikkja står opp rundt 06.45, mens jeg våkner rundt 07.00. Da befinner han seg stort sett på rygg under senga, bitende på fjørene. Vi tar 5 - 10 minutter på plenen slik at han får avfallet sitt tilbake til naturen. Han liker ikke så alt for godt å være ute, så han stikker raskt inn igjen. Han får så sitt første måltid, og er så vanvittig hyper frem til rundt halv 10 - 10. Da tar jeg han ut en tur i nabolaget slik at han får gjort nr.2 før han gjør nr.1 på plenen. For bæsje i hagen eller tisse i gaten kan man ikke gjøre. Gutten har tvangstanker allerede.

Så sover han fra rundt 10 til 12 - 13.

Vi tar samme rutine når han våkner. Tisse i hagen, bæsje i gaten, inn og sett på "ødeleggelsesmodus". Han holder på slik i en halvtime før jeg bryter inn i stille gråt. Tar frem et slikt spill med klosser, men det blir fort kjedelig. Eller, klossene blir ikke så kjedelige, men maten er litt overflødig. Finner så frem en flaske jeg legger litt godbiter inni, men det er bare så gøy frem til han finner en ledning jeg ikke har gjemt godt nok. Leter så frem etter en leke, men på de tre sekundene jeg har funnet frem til lekene har han allerede lukket opp døra til gangen, gått opp og angrepet vegg til vegg teppet som en bipolar bever.

Går så ut, men han skal raskt inn igjen. Er så hyper frem til rundt 17 - 18 hvor han legger seg i en halvtime før det er full spiker igjen frem til rundt 23 - 24.

Ikke på noe tidspunkt legger han seg ned for å slappe av.

2. Han vil ikke gå tur.

Joda, jeg vet at en valp ikke skal gå tur. Og det gjør han ikke heller i den tradisjonelle oppfatningen av tur. Jeg liker å ta han med til en skogplett eller stranda for å la han lukte litt, leke litt og jeg får skreket litt. Som en bonus setter jeg meg på en stein som en slaget mann og gråter i et par minutter. Trist nok finner jeg trøst i det. Problemet er at det er rundt 60 - 70 meter bort til begge to. Han steiler etter 7 meter. Innimellom bærer jeg han bort, og da syns han det er greit å være der. Bare transporten som er et problem. Det samme gjelder veien til bussen som er rundt 100 meter lenger. Å bære han er ikke et alternativ stort lenger, da hele greia virker som en torturinspirert seanse på Sats. De med alle mennene i midtlivskrise som ikke har innsett at sixpacken ikke kommer frem uavhengig hvor mange sit ups man enn tar.

3. Biter alt og alle.

Alle stemmer ikke forsåvidt. De vi møter for første gang slipper unna pirajatennene, men har du vært i samme rom som oss mer enn tre minutter får du noen punkteringer. Alt stemmer heller ikke, for lekene hans rører han ikke med mindre de er innsmurt i leverpostei.

I går lå han og sov. Brått våkner han og setter tennene i meg. Føltes som en bjørnefelle. I begynnelsen sa jeg "NEI", men han skjønner ikke betydningen av det ordet. Iallefall ikke enda. Istedet har jeg begynt å skrike "au" og snu meg med ryggen til. I starten funket det ganske ok, men etter syv - åtte runder har han isteden begynt å ta for seg knehasene mine. I dag ble jeg så ufattelig sint, da han beit et visst sted ingen skal bite (uten unntak) og isolerte han inne på vaskerommet. Dessverre, i stundens hete, hadde jeg glemt at jeg hadde tre pakker med kjøkkenrull der inne. Legg merke til "hadde". Slapp han ut etter at jeg for første gang på tre dager (!) fikk silt potetene. Da så det ikke ut der inne, og selv vaskemaskinen hadde bitemerker.

Ellers sliter jeg med at han biter på ting. Leker er som sagt totalt uaktuelt å bite på, for da roser jeg han jo. Tepper, sofa, tven, pcen, ledninger, vindu og vinduskarm, sko, dørhåndtak, matemballasje, støvsuger, varmepumpe osv, DET er gøy det. Det verste er at når jeg ser på han så slutter han i to sekunder, men så raskt jeg har snudd meg så er han på'n igjen.

4. Å være alene.

Jeg har ikke fått dusjet, gått på do (med unntak i dag), gått i butikken, spist annet enn tørr cornflakes, eller ryddet på tre dager. Det skinner vel igjennom i de andre punktene hvorfor det ikke går å gjøre noen av disse tingene, men han må kunne lære seg å være hjemme alene i noen minutter så jeg i det minste får gjort noe av mitt fornødne.

For å være helt ærlig angrer jeg ganske kraftig til tider. Spesielt når jeg kaster opp på grunn av stress og null næring. Kan ikke slippe han ut av syne i ett sekund, da han både gjør ugagn og lukker opp dører (har dører uten låsehull fordi det bodde en gammel dame her tidligere ingen stolte helt på. Dusjen var låst til 30 grader f.eks slik at ho ikke skulle brenne seg...Eventuelt ville de at ho skulle dø fortest mulig av kuldesjokk). Og det er veldig, veldig kjipt. Får ikke gjort en eneste skoleoppgave med unntak av midt på natten, hvis jeg ikke trykker så hardt på knappene. For dersom det er lyd er han lys våken igjen.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Aldri gå mer enn 20 minutter når han er 4 måneder" fikk jeg beskjed om av de tre første menneskene jeg møtte. 5 minutter for hver måned. Okei, etter å ha erfart både "20 minutters regelen" og det der

Herregud, jeg har lest dette innlegget flere ganger nå og ledd like godt hver gang Er det mulig å få dette innlegget klistret, sånn til skrekk og advarsel når noen her inne blir for valpesyke ?

Vi har ikke fått meldt oss på kurs enda, og siden jeg er to raptuser unna infarkt håper jeg noen kan gi noen råd før ambulansen står i inngangsporten. 1.Han sover sjeldent, og er hyper konstant.

For det første dra han med deg på tur, lar du han tulle nå så blir det ikke noe mindre problem om et par mnd. Ikke noe brutalt, men gå på og hold et gjevnt trykk på båndet når han kjemper imot og løst bånd når han gir etter. Valper trenger og få ut energi, og tar jeg ikke helt feil så er vell ikke valpen din så liten lengre heller, snart 4 mnd? Da har jeg brukt og være ute i flere timer pr dag med mine valper på den alderen, og gjerne sammenhengende tur på godt og vell en time.

Start dagen med tur, da vil du også få litt ro på morgenen. Skal du på do eller dusje så bare gjør det, valpen dør ikke, i verste fall får du ha den på badet sammen med deg. Skal du en snartur på butikken, gå en tur først så valpen er sliten, sett han inn og gå på butikken. Har du uteareal så kan du jo hive mat utover plena så han får søke litt, hiv ball eller lek med han ute og gå tur flere ganger om dagen så får du nok en gjevn fin intensitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk formidlingsevne :P Håper situasjonen er litt satt på spissen. Til tider var jeg helt opprådt for hva jeg skulle gjøre med min lille (som nå har blitt 7,5 måned). Om det er noen trøst kan jeg si at det blir bedre, og at det eneste som hjelper er å være konsekvent. Med tanke på turgåinga er det beste trikset jeg har lært på kurs å bare gå, ikke lokk og lur for å få hunden med, bare gå. Som ene instruktøren på valpekurset sier "har du noen gang sett en hund si til en annen hund "komkomkom, nå går vi"?" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld men :lol: :lol: :lol: :lol: Gratulerer du har fått deg valp du. Som trøst har de aller fleste av oss ligget i fosterstilling i skogen fullstendig nedbrutt og angrende, det går over.

Malamuten sier mye lurt :) For meg høres han litt understimulert ut, så kanskje sette igang med litt trening med han?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiviserer du ham nok? Kaste ball, draleker, kong, godbitsøk etc?

Emmy har også lange raptuser. Da begynner jeg med en god og lang tur, så går vi inn og leker masse på stuegulvet. Vi kaster ball, draleker, trener på diverse ting og avslutter med en kong med leverpostei som hun må jobbe litt med. Når hun er ferdig med den får hun griseøre, og da sovner hun som regel etter å ha ligget og tygget en stund.

Jeg bruker raptusene til å leke og trene, jeg lar henne ikke bruke de til å ødelegge noe. Da er det min oppgave å kanalisere tygging og biting til leker og godbiter, og få henne til å fokusere på belønningen hun kan få. Da blir hun utrolig sliten mentalt, og sover leeenge etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han kjeder seg voldsomt, men heldigvis at han synes at du er ganske kul. :D Jeg ville forsøkt å legge opp til at det er ganske mye aktivitet og stimuli av visuell art på ettermiddagene, og at han må lære seg å holde på for seg sjøl (uten å ødelegge) på dagtid mens du normalt vil være opptatt med å studere eller jobbe. Det er i alle fall hva jeg har tenkt mens mine har vært valper. Nå har du også kjøpt deg en rase som er ganske sensitiv og førerorientert, så om du ikke kan så mye om trening og mentalstimuli foreløpig, ville jeg kjøpt en bok om hundetrening, feks den tjukke bibelen til Canis med alle lydighetsøvelsene i, og satt i gang og trene. Skal se han hører litt mer på deg om du lærer han at fokus på deg og din ros betyr noe. :)

Og du, det er lov å angre. Herregud, så deilig livet er uten idiotiske valper som ikke kan noen verdens ting. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han i ferd med å våkne så leser alle meldingene litt senere, men svarer på aktiviseringa:

Kaster mat ut over gulvet hver gang han spiser (femten - tjue biter)

Kaster mat i hagen et par ganger om dagen (tretti biter +-)

Legger mat i en form for tom beholder som kong/flaske/dorull mange ganger om dagen. Ikke mange bitene.

"Trener" med saltpølse i belønning ganske ofte. Sitt, ligg, kom.

Det samme i sporline i hagen, men da med leke i tillegg til saltpølse. Begge ganske hyppig.

Leker ikke mye med han med leker, da han ikke syns det er særlig gøy med mindre han kan bite på en eller flere lemmer istedet. Innimellom kan han syns det er gøy å løpe etter en ball eller en bamse-skunk med lyd. Etter tre ganger er det ikke særlig gøy lenger.

Når vi først er ute får han utforske verden i sporline på eget iniativ, med mindre vi er i byen. I byen møter vi stadig på hunder, og er ikke trygg på å la han fly for langt unna meg der.

Gjemmer meg for han når han er uoppmerksom ute i hagen, for å få han til å finne meg.

Bruker minst en time på aktiv aktivisering. Ofte mer, og ofte med spontane ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe, huff, valper er oppskrytt ;)

Vil bare si at det er helt, helt lov til å angre og være fortvilet. Jeg likte ikke valpen min i starten jeg. Tok en stund før jeg gjorde det faktisk. NÅ kan jeg se på bilder at han var søt som liten, men da det sto på som verst var han ikke mye søt altså :gaah:

Ellers, sier som de andre, det høres ut som han kjeder seg. Ta han med ut og bruk energien hans der. Det er ikke han som bestemmer når han skal inn igjen, der er det du som gjør. Gå et stykke, i hans tempo så klart med han mest mulig løs (eller i langline) Har du tilgang til skogsterreng så bruk det, helst utenfor sti. La han utforske nye steder, se på livet utenfor butikken, la han hoppe opp på steiner og benker, tren balanse og kordinasjon. Tren kontakt i nye miljøer etter som han blir klar for det. Korte økter så klart.

Har du prøvd å dyppe et håndkle i vann, fryse det ned og gi det til han? Mange valper liker å tygge på slike, kjøler ned kløende tenner.

Som nødløsing, så jeg kunne spise middag, gå på do og sånt i fred, så bandt jeg han i sofaen. Han gikk løs på sofaen, så da festet jeg en plastplate som beskyttelse. Han prøvde å tygge seg løs, så jeg byttet ut båndet med en tynn kjetting. Han tygde på gulvlista, så jeg smurte den med tabascosaus. Til slutt lærte han å legge seg til å sove når han satt fast der. Senga si fikk han ikke bort til seg før han nesten sov, ellers herjet han med den.

Ellers brukte jeg kompostgrinder til å gjerde vekk møbler, tv med ledninger osv så jeg ikke trengte bekymre meg for det.

Hold ut, det blir bedre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha startet dagen med å gå en ordentlig luftetur så han får gjort fra seg ordentlig. Det virker nesten som han blir litt rastløs av at han ikke får gjort nummer to før i ti-tiden.

Også er det litt slik at når man får valp mister man privatlivet. Geo var med på badet hele tiden som valp. Gi ham et griseøre mens du står i dusjen hvis det er det som må til for at han skal holde seg rolig og opptatt de får minuttene det tar. Ha ham med på kjøkkenet når du lager mat. Kanskje har du noen du kan slå følge med til butikken som du enten kan sende med handleliste, eller som kan stå utenfor med valpen mens du er inne og handler?

Generelt høres det ut som om det er to ting som må jobbes med parallelt her - og jeg tror punkt nr en vil være lettere å få til om du gjør en god innsats på punkt nr to. :)

1. Lære seg å være rolig. Han er vel rundt fire måneder? Og da tåler han å få litt grenser og krav, altså. Det er lov å kreve at han skal være rolig, at han skal ligge og slappe av også videre. Ha gjerne på bånd inne, da har du kontroll på ham og kan enkelt stoppe ham fra ting han ikke får lov til å gjøre uten at det blir mye styr. Bare si nei og dra ham unna, i stedet for at det blir en kamp liksom. Kanskje har du også mulighet til å lage en kjedelig timeout-sone (kompostgrinder, et stort bur, et bånd du kan feste ham i e.l.) hvor du kan sette ham når han trenger det, når han begynner å bite eller ødelegge ting også videre. Poenget er at han trenger å lære seg å oppføre seg, og det er lov å lage struktur og være litt streng mot en valp som har blitt fire måneder gammel. Han blir bare større og det er like greit å få kontroll først som sist.

2. Aktivisering aktivisering aktivisering. Dra ham med på tur slik Malamuten beskrev. Sett deg på en benk i byen og tren på å sitte rolig og bare observere folkene. Begynn å lær inn lydighetsøvelser og triks. Begynn med litt ordentlige søksøvelser - spor, feltsøk osv. Valper tåler å gå tur og få bruke kroppen litt i skogsterreng. Hadde jeg vært deg, ville jeg startet dagen med en ordentlig aktiviseringsøkt av et eller annet slag (en times tid), og så gitt ham en times tid med noe spennende å gjøre utpå ettermiddagen også. Han bør få gjøre mye, men samtidig lære at det ikke alltid skjer så innmari mye selv om dere er ute. Vanskelig balansegang. :P

Og du - det er lov å være oppgitt og angre bittert! I fjor sommer og høst - jeg var tidvis så sliten og lei at jeg ikke ante hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom det der. (Ung kelpie kan være temmelig ufyselig.) Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få en vettug hund utav det lille krapylet mitt. :P Og plutselig en dag satt jeg der og lurte på når han ble så grei å ha med å gjøre. Det går over, det blir bedre, og alt blir lettere. Jeg lover! Men det hjelper å få inn struktur og grenser. Heller nå enn når han er elleve måneder gammel og veier dobbelt så mye, liksom. Det er også veldig lov å be om hjelp. Jeg sendte hunden min til oppdretter en langhelg fordi jeg holdt på å gå på veggen. Det er langt til din oppdretter, men kanskje finnes det andre folk i nærmiljøet ditt som kan hjelpe deg på den ene eller andre måten? Dyktige hundefolk som kan vise deg noen lure teknikker og gi deg gode tips. Det er mye lettere å forklare slike ting in real life med hunden til stede enn over nettet.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok bare at du ikke må gi deg og få han med på mer tur, når han er 4mnd så kan han gå ganske gode turer og det har han virkelig godt av, får masse nye inntrykk og sover veldig godt etterpå :)

Dersom han legger seg ned så ta den ene foten under magen, da pleier de å hoppe opp igjen.

Også ville jeg kommet meg på valpe kurs asap, der lærer dere mye og du har mer som dere kan trene med ute.

Dersom du har en skråning med litt høyere ugress i området, så ville jeg gått bort dit og latt han lete etter maten sin der, det gjør det enda vanskeligere og han må bruke hodet enda mer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler meg fillete* Valper er søtest når de sover. ..

Jeg hadde dratt han med meg på tur ( bokstavelig talt) og begynt å trene på sitt, dekk etc.

Og så hadde jeg begynt å knaske litt på tyggepinner osv, kastet de litt rundt i luften , gjerne lagt meg på rygg og jublet med det i kjeften e.l.

Hadde han vist interesse hadde jeg gjemt den unna et par ganger før han aller nådigst hadde fått lov til å smake ørlite grann før jeg tok den fra han igjen. De er ikke lurere...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha startet med å gå en ordentlig luftetur så han får gjort fra seg ordentlig. Det virker nesten som han blir litt rastløs av at han ikke får gjort nummer to før i ti-tiden.

Også er det litt slik at når man får valp mister man privatlivet. Geo var med på badet hele tiden som valp. Gi ham et griseøre mens du står i dusjen hvis det er det som må til for at han skal holde seg rolig og opptatt de får minuttene det tar. Ha ham med på kjøkkenet når du lager mat. Kanskje har du noen du kan slå følge med til butikken som du enten kan sende med handleliste, eller som kan stå utenfor med valpen mens du er inne og handler?

Generelt høres det ut som om det er to ting som må jobbes med parallelt her - og jeg tror punkt nr en vil være lettere å få til om du gjør en god innsats på punkt nr to. :)

1. Lære seg å være rolig. Han er vel rundt fire måneder? Og da tåler han å få litt grenser og krav, altså. Det er lov å kreve at han skal være rolig, at han skal ligge og slappe av også videre. Ha gjerne på bånd inne, da har du kontroll på ham og kan enkelt stoppe ham fra ting han ikke får lov til å gjøre uten at det blir mye styr. Bare si nei og dra ham unna, i stedet for at det blir en kamp liksom. Kanskje har du også mulighet til å lage en kjedelig timeout-sone (kompostgrinder, et stort bur, et bånd du kan feste ham i e.l.) hvor du kan sette ham når han trenger det, når han begynner å bite eller ødelegge ting også videre. Poenget er at han trenger å lære seg å oppføre seg, og det er lov å lage struktur og være litt streng mot en valp som har blitt fire måneder gammel. Han blir bare større og det er like greit å få kontroll først som sist.

2. Aktivisering aktivisering aktivisering. Dra ham med på tur slik Malamuten beskrev. Sett deg på en benk i byen og tren på å sitte rolig og bare observere folkene. Begynn å lær inn lydighetsøvelser og triks. Begynn med litt ordentlige søksøvelser - spor, feltsøk osv. Valper tåler å gå tur og få bruke kroppen litt i skogsterreng. Hadde jeg vært deg, ville jeg startet dagen med en ordentlig aktiviseringsøkt av et eller annet slag (en times tid), og så gitt ham en times tid med noe spennende å gjøre utpå ettermiddagen også. Han bør få gjøre mye, men samtidig lære at det ikke alltid skjer så innmari mye selv om dere er ute. Vanskelig balansegang. :P

Og du - det er lov å være oppgitt og angre bittert! I fjor sommer og høst - jeg var tidvis så sliten og lei at jeg ikke ante hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom det der. (Ung kelpie kan være temmelig ufyselig.) Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få en vettug hund utav det lille krapylet mitt. :P Og plutselig en dag satt jeg der og lurte på når han ble så grei å ha med å gjøre. Det går over, det blir bedre, og alt blir lettere. Jeg lover! Men det hjelper å få inn struktur og grenser. Heller nå enn når han er elleve måneder gammel og veier dobbelt så mye, liksom. Det er også veldig lov å be om hjelp. Jeg sendte hunden min til oppdretter en langhelg fordi jeg holdt på å gå på veggen. Det er langt til din oppdretter, men kanskje finnes det andre folk i nærmiljøet ditt som kan hjelpe deg på den ene eller andre måten? Dyktige hundefolk som kan vise deg noen lure teknikker og gi deg gode tips. Det er mye lettere å forklare slike ting in real life med hunden til stede enn over nettet.

Jeg er så enig med Ingvild!

Isak var et lite ******* som valp, men han sov mer enn din. Men da han var våken var han veldig aktiv. Vi trente mye triks/lydighet, og så måtte han lære seg å kjede seg og være i ro. Jeg satt mye på guvlet med han mellom beina og ryggen til meg. Om han kavet seg opp og bråkte holdt jeg han bare rolig igjen, og da han slappet av fikk han lov til å gjøre noe gøy. Det tok tid og var slitsomt, men etterhvert fikk jeg en valp som sovnet etter kort tid/roet seg veldig om jeg satte meg på gulvet med han. Det er også kjempefint å aktivisere han med å gå i en park, sette seg ned å trene på å være rolig. Isak ble utslitt av å trene på å være i ro :)

Man må finne en balanse mellom aktivitet og ro :)

Bris var veldig rolig som valp, så han har ikke måtte trene på ro på samme måte som Isak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det er nok dumt å le, men du ber om det. :lol:

Jeg har valp selv for tiden, 3 mnd. Hun sover lite hun også, mye energi! Jeg hiver valpen ut i hagen hvis hun er for aktiv inne. Eller går tur. Det er variasjon mellom full trekk og sta esel-oppførsel, så det er litt slitsomt for tiden. Også har jeg i tillegg en annen hund, så da blir det jo lett krøll på båndene. Men jeg bare går, trekker henne bestemt med meg, og er streng med å ikke tillate hopping på den andre hunden eller bite i båndet (noen dager nytter visst ingenting, og da er det bare å komme seg igjennom turen)

Heldigvis har hundene begynt å bli venner nå, så nå blir det litt herjing inne med hverandre. Sånn biting og fekting med kjeften, noe mer enn det går ikke an inne. Men så blir storhunden lei, det er da hun begynner å gå løs på sko, papir og ting hun finner. Da får hun korreks og en av sine leker i stedet. Er hun helt umulig, legges hun i buret. Buret er veldig fint til "tvangs roing". Noen ganger redder buret oss for å gå helt på veggene (ja og den andre hunden). Det er også fint å ha henne der hvis vi ikke kan følge med (står på kjøkkenet og steker mat, må på do, må gå i kjellern). Hun må jo venne seg til å fungere uten at jeg er tilstede og oftest går det fint, men i visse moduser blir det mest bare bråk og da er buret fint å ha.

Heldigvis sover hun en del på jobb på formiddagen. Men når jeg kommer hjem er det full rulle nesten til leggetid.

Valper er veldig forskjellige. Noen verre enn andre. Prøv å lag en rutine på dogåingen, leggetiden, turer og ro. Et bur kan være et alternativ for å holde valpen i ro. Eller du kan binde den fast /kompostgrind. La valpen få mulighet til å løpe ifra seg hver dag. Bare løpe tulling omkring. I går satt jeg på en benk i en halvtime og valpen løp tulling rundt i området og var helt i hundre. Men også roligere aktiviteter er viktig å lære.

Som så mange sier. Det blir bedre! ! Og om noen år har du glemt hele valpetiden. (og så får man lyst på ny valp igjen.......... :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg har lest dette innlegget flere ganger nå og ledd like godt hver gang :lol: Er det mulig å få dette innlegget klistret, sånn til skrekk og advarsel når noen her inne blir for valpesyke ? :lol:

Stemmer for! Satt på ett venterom å leste, tror de lurte litt på jeg egentlig hørte hjemme på ett helt annet venterom der jeg satt å fniste for meg selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg har lest dette innlegget flere ganger nå og ledd like godt hver gang :lol: Er det mulig å få dette innlegget klistret, sånn til skrekk og advarsel når noen her inne blir for valpesyke ? :lol:

Stemmer jeg også for ;)

Er stygt å le av andres problemer, men du skriver på en hysterisk morsom måte som gjør at jeg knekker helt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg har lest dette innlegget flere ganger nå og ledd like godt hver gang :lol: Er det mulig å få dette innlegget klistret, sånn til skrekk og advarsel når noen her inne blir for valpesyke ? :lol:

Det hjelper da ikke på valpesyken j blir da bare verre av en sann historie hihi. Men du verden å godt du skriver. Jeg vil anbefale deg å komme dere på kurs så dere lærer mye nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen og hvilken rase er det? :-)

Jeg hadde tuslet en tur med valpen, ikke langt men litt. Ta på sele og gå avgårde :) Bær noen meter om nødvendig og ros når valpen går/er med selv.

Jeg hadde så gitt frokosten strødd på plena og hatt noen lekeøkter ute med valpen. Lukk døra så valpen er mer ute på plena :)

Så går det helt fint å ta valpen med på badet o.l i starten, ha på kobbel og ha valpen på kjøkkenet når du lager mat om det er nødvendig :) Så går det an å hjelpe valpen å finne roa.

Ta en tur i skogen, sitt på en stubbe og la valpen tusle rundt og ta et godbitsøk i skogen. bruk GODE godbiter som er verdt å lete etter :)

Samtidig hadde jeg startet med flere korte treningsøkter per dag som hjernetrim. Tren på sitt, litt, triks og ting rettet mot hundesport om du skal bruke hunden til noe spesifikt.

Men rotrening er alfa omega :) Når jeg merker at mine valper er trøtte eller overtrøtte så bestemmer jeg at det er sovetid. Da ved å feste kobbel og da begrense valpens muligheter, ta den på fanget og stryke den for å berolige valpen, holde den i halsbånden ved meg til den roer seg/sovner eller tar valpen på hundesenga si og ber den legge seg (må trenes på) og føre tilbake hver gang til den sovner ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...