Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose i grøftekanten?


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg går tur med Emmy, ser jeg stadig vekk bæsjeposer med bæsj oppi liggende i grøftekanten. Har også en kompis som kjører grøfteklippemaskin, og han sier han plukker veldig mange bæsjeposer ut av maskineriet etter en klippetur.

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose?

Skrevet

Jeg ser i alle fall ganske mange tomme poser. Jeg tipper det handler om at folk mister en pose ut av lomma når de henter ut en. Ellers så vet jeg at folk legger igjen poser her og der som de tenker å plukke med seg på tilbakeveien, sånt er det jo lett å glemme.

Skrevet

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

  • Like 3
Skrevet

Ja, du kan så spørre. Når posene øker jevnt og trutt i antall og blir liggende dag ut og dag inn, så kan det iallefall ikke være det at man skal ta dem med seg hjem på hjemveien.

Skrevet

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

Jeg gjør det samme her hjemme. Bikkjene driter somoftes den første km og resten av turen er det ingen steder å kaste. Så jeg lar de ligge og tar de i returen. Skulle det bli mørkt eller at jeg endrer retning på turen så tar jeg de neste dag.

Flere som gjør dette her, og noen ganger har jeg endt med 5-6 poser for jeg husker ikke hvilken som var mine :lol:

Skrevet

Vi har et turområde ikke så langt fra der jeg bor hvor det er et "bæsjepose-tre". Minner litt om smokketre til barna. :P Antagelig er tanken at man skal hente posen på vei tilbake fra turen (er et stort turområde så mange vil nok ikke gå og bære på bæsjeposen hele veien rundt). Men det er nok noen som glemmer den, og noen som "glemmer" den.

2013-08-29%2020.26.05.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg går rundt å irriterer meg over det jeg også, samtidig som det hender jeg gjør det selv :P

Vi har en sånn kjempefin skogrunde som begynner og slutter på samme sted og hundene går som regel på do rett før vi har kommet oss i skogen, så da plukker jeg opp og setter posen litt på utsiden av stien. Tar den alltid med når jeg skal tilbake igjen, men for de som går forbi imens jeg er på tur skjønner jeg kan irritere seg over det :P

Guest Gråtass
Skrevet

Finnes biologisk nedbrytbare poser også, så da er det jo bedre at man samler møkka i den enn at noen tråkker i den og så blir det kompost med tid og stunder.

Guest Michellus
Skrevet

Penere å se på? :lol:

Nei, men jeg forstår ikke greia selv faktisk. Og da snakker jeg om de som plukker opp, men legger igjen posen uten noen hensikt med å ta den med seg igjen senere. Da synes jeg det nesten er bedre å se på bæsj :lol:

Nedbrytbare poser er greit da.

Skrevet

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

  • Like 3
Skrevet

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Fantastisk :lol:

Sette igjen for å ta med seg på returen er jo greit da, men ellers kan man likegjerne la være å ta opp. Skal vel innrømme at jeg som fjortiss kastet noen hundeposer selv når jeg ikke gadd å bære dem lenger, men det er så lenge siden at jeg gidder ikke være flau engang :lol: Her plukkes det ikke opp, men de får jo ikke drite der det går folk uansett.

Skrevet

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Skrevet

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Det er ikke sant :lol:

Jeg setter igjen iblandt når jeg vet jeg skal samme vei tilbake. Ellers har jeg opplevd å miste både tomme poser og "fulle" poser (hendt bare et par ganger altså, jeg er ikke så slapphendt :P ). Har da ikke funnet ut av det før jeg er langt avgårde og jeg aner ikke hvor det har blitt av. De tomme posene har falt ut mens jeg har hentet noe annet i lommen og jeg mistet en full pose en gang i et virvar av bånd, jeg trodde jeg hadde den i hånden enda men fant ut lenge etterpå at den var borte...

Skrevet

Jeg får meg ikke til å sette fra meg en pose, selv om jeg såklart hadde hentet den senere. Unntaket er om bikkja får fly på jordet, da kan den få så i utkanten. Jeg føler for å sette en lapp på posen det det står "tar den med på veien tilbake" eller noe, sånn at folk ikke tror jeg er en slask. :P

Skrevet

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Norske kommuner i et nøtteskall. Står til og med påbudskilt om drittplukking i utmarken på byfjellene her. Men det eksisterer jo ikke søppelkasser.
Skrevet

Bruker kun bioposer, og tar de i lomma til jeg finner et egnet sted å kaste de. Ellers har jeg hele rullen i lomma, slik at enkeltposer ikke skal fly ut hist og pist, noe som fort skjer.

Og ja, det er helt uproblematisk å ha en hundebæsj i lomma, den ER innpakket.

Skrevet

Å legge igjen en (ikke nedbrytbar og full) hundepose er på flere måter være enn å ikke plukke opp.

Det sagt kunne kommuner gjort det mye enklere for seg selv med å sette opp (og tømme) flere søppelkasser i turområder. Her i Oslo er attpåtil mange søppelkasser i parker vinterstengt. Jeg forstår at det er færre "folk flest" som bruker parkene på vinteren, men hundefolk må ut året rundt!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...