Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg også kunne lage en tråd til småpusene våre. Vi har to katter, Talos og Liten.

Talos ble født 11.11.11 (samme dag som utgivelsen av Skyrim, for andre geeks der ute som vet hva det er Gir også +100 geek-poeng til de som vet hvor navnet hans kommer fra. :P ), og er nå altså litt under to år. Han er en kastrert hannkatt, og er utrolig kosen og sosial. Katter kan ofte være litt humørsyke og blir lett "sure", men ikke Talos! Jeg tror nesten aldri jeg har sett ham sur eller irritert (på oss, that is. Ozu kan være en irriterende lillebror noen ganger). Nå er Talos kastrert, men rent gemyttmessig skulle jeg gjerne sett hans egenskaper gå videre.

2013-06-24%2018.06.57.jpg

Han er en vanlig huskatt, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noe norsk skogkatt bak i genene hans et sted, han ser litt slik ut. Også er han svær!

2013-06-01%2015.57.33.jpg

2013-02-16%2016.03.36.jpg

Som katter flest er han også glad i å spise og sove...

2013-05-22%2020.40.07.jpg

2013-07-07%2018.49.01.jpg

Han er også godkompis med lillebror Ozu, og de leker og herjer sammen ofte. Det kan noen ganger bli for mye, synes Talos, men generelt sett er de gode kompiser.

Ozu%20Talos%20sloss%202.jpg

Ozu%20Talos%20sloss.jpg

2012-12-30%2011.40.42-1.jpg

Ozu%20and%20Talos.jpg

Så har vi Liten. Ikke det mest kreative navnet, kanskje. Hun er nå en åtte år gammel sterilisert hunnkatt. Hun hørte egentlig til husverten vår, da vi for noen år siden leide leilighet hos ham. Men etter som han hadde ganske mange endringer i livet sitt på kort tid - ny samboer, ny valp og ny kattunge - så ble det for mye for henne, så hun flyttet rett og slett ut. Høres rart ut, men hun nektet å gå inn i huset deres lenger og ville bare være hos oss i kjellerleiligheten. Da han skulle flytte til et annet land så fikk vi tilbud om å overta henne - noe vi sa ja til. Så hun har rett og slett valgt å bo hos oss.

_DSC1506.JPG

Liten er en helt annen type enn Talos. De to guttene er veldig ekstroverte - unge, utadvente, med på alt som er gøy og gjør en del ut av seg. Liten er mer introvert og stille. Hun vil gjerne også ha kos og godbit, men holder seg mer i bakgrunnen. Finner jeg frem godbitposen, så klatrer Talos og Ozu over hverandre (og over meg) i sin iver etter å få, mens Liten sitter et par meter bak og følger med og venter på sin tur. Når vi sitter i stua om kveldene, så er gutta som regel med oss mens Liten går og legger seg alene på soverommet og nyter stillhet og ro.

2012-11-30%2020.08.42.jpg

Hun begynner å bli en eldre dame, og det er mulig hun hadde trivdes best hos kanskje et pensjonert ektepar uten verken småbarn eller andre dyr i huset. Men hun har nå satt seg godt i respekt hos gutta, og det er ikke mange sprell de våger å gjøre rundt henne. (Bortsett fra hvis Talos glemmer seg av og noen ganger tror det er en god ide å lekeangripe henne i ren banzai-style - han finner fort ut at det ikke var særlig lurt likevel). Ozu tør knapt å nærme seg henne, så hun får den freden og respekten hun ønsker.

Også elsker hun å sole seg. :ahappy:

2013-06-29%2017.16.31.jpg

_DSC1451.JPG

2013-02-24%2015.30.50.jpg

  • Like 3
Skrevet

Så flotte puser :D

Katter er veldig selektive hvis de kan velge hjem selv, så jeg tror nok hun valgte deres hjem av en grunn! Det ser ut som hun trives hos dere ^^

Skrevet

Tusen takk! :lol:

Ja, tror nok også hun trives. Men jeg ser ikke bort fra at hun synes gutta lager litt for mye styr etter hennes smak. Men siden de nå for det meste lar henne være i fred, så tror hun har det helt fint egentlig. :)

Skrevet

Vi har også ei som liker å være i fred. Hun gir klar beskjed om at "dette her, det gidder jeg ikke, hold dere vekke". Hun er en gretten gammel dame på 9 år, som er omringet av en katt på 1 år og en på 3 år, pluss kattunger i ny og ne via DB :teehe:

Men hun vet hvordan hun skal kose seg og slappe av også (:

De er veldig tydelige i språket disse kattene!

Skrevet

Ja, de gir tydelig beskjed! Ozu kan fint leke og herje med Talos, og det hender jeg må inn og bryte av når han blir for voldsom - men han hadde aldri våget å gjøre noe lignende mot Liten! Hun har satt seg tydelig i respekt hos ham, og med jevne mellomrom forsøker han å ta kontakt. Han vil så gjerne være venn, og møter henne med logrende hale og legger seg gjerne ned også for å vise at han bare har gode hensikter - men hun er bare tverr og gir ham en pote om han kommer for nær. Mer enn èn gang har han bjeffet i frustrasjon over at han ikke kommer noen vei.

Men det er fremskritt. Etter vi har hatt Ozu nå i ti måneder, så kan Ozu såvidt snuse på Liten i noen få sekunder uten at hun klabber til ham. :lol:

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Hehehe, de vet å ordne seg slik de vil ha det.

:wub::wub: Skjønne puser!

Takk! Synes jo også det. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. :)

Talos:

429252_10150523680236721_1740656263_n.jp

407827_10150509503051721_2061545464_n.jp

Talos%2013042012.jpg

Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

P9100952.JPG

PA070964.JPG

PA070966.JPG

  • Like 2
Skrevet

Liten :wub::wub::wub:

Hun var jo herlig. :wub: Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten. :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så skjønne! :D Bare et lite kjapt spørsmål: Når man skal ha katt og hund, er det da fordel at katten er der først?

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Nydelige,alle tre :wub:

Tusen takk. :wub:

Skrevet

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Tusen takk. :wub:

Åja! Sambo har alltid sagt "Katten må være først! :pirate: ", men da er jo det greit! Kjempe fine begge to :)

Skrevet

Wow! Talos var flott! Stilig navn og! Men ettersom jeg måtte Google skal jeg ikke kreve poeng. :aww:

Hehe. Du skal få et poeng for å gidde å google, i hvert fall. Og takk. :ahappy:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Ja, din har litt mindre hvitt. (Og Ozu var riktig).

Langhåra gråpuser er utrolig herlige. Dette er min første gråpus - og min første langhår. :wub:

Ja, Liten har sine meningers mot, det skal være sikkert. ;)

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...