Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Talos og Liten


Tabris
 Share

Recommended Posts

Tenkte jeg også kunne lage en tråd til småpusene våre. Vi har to katter, Talos og Liten.

Talos ble født 11.11.11 (samme dag som utgivelsen av Skyrim, for andre geeks der ute som vet hva det er Gir også +100 geek-poeng til de som vet hvor navnet hans kommer fra. :P ), og er nå altså litt under to år. Han er en kastrert hannkatt, og er utrolig kosen og sosial. Katter kan ofte være litt humørsyke og blir lett "sure", men ikke Talos! Jeg tror nesten aldri jeg har sett ham sur eller irritert (på oss, that is. Ozu kan være en irriterende lillebror noen ganger). Nå er Talos kastrert, men rent gemyttmessig skulle jeg gjerne sett hans egenskaper gå videre.

2013-06-24%2018.06.57.jpg

Han er en vanlig huskatt, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noe norsk skogkatt bak i genene hans et sted, han ser litt slik ut. Også er han svær!

2013-06-01%2015.57.33.jpg

2013-02-16%2016.03.36.jpg

Som katter flest er han også glad i å spise og sove...

2013-05-22%2020.40.07.jpg

2013-07-07%2018.49.01.jpg

Han er også godkompis med lillebror Ozu, og de leker og herjer sammen ofte. Det kan noen ganger bli for mye, synes Talos, men generelt sett er de gode kompiser.

Ozu%20Talos%20sloss%202.jpg

Ozu%20Talos%20sloss.jpg

2012-12-30%2011.40.42-1.jpg

Ozu%20and%20Talos.jpg

Så har vi Liten. Ikke det mest kreative navnet, kanskje. Hun er nå en åtte år gammel sterilisert hunnkatt. Hun hørte egentlig til husverten vår, da vi for noen år siden leide leilighet hos ham. Men etter som han hadde ganske mange endringer i livet sitt på kort tid - ny samboer, ny valp og ny kattunge - så ble det for mye for henne, så hun flyttet rett og slett ut. Høres rart ut, men hun nektet å gå inn i huset deres lenger og ville bare være hos oss i kjellerleiligheten. Da han skulle flytte til et annet land så fikk vi tilbud om å overta henne - noe vi sa ja til. Så hun har rett og slett valgt å bo hos oss.

_DSC1506.JPG

Liten er en helt annen type enn Talos. De to guttene er veldig ekstroverte - unge, utadvente, med på alt som er gøy og gjør en del ut av seg. Liten er mer introvert og stille. Hun vil gjerne også ha kos og godbit, men holder seg mer i bakgrunnen. Finner jeg frem godbitposen, så klatrer Talos og Ozu over hverandre (og over meg) i sin iver etter å få, mens Liten sitter et par meter bak og følger med og venter på sin tur. Når vi sitter i stua om kveldene, så er gutta som regel med oss mens Liten går og legger seg alene på soverommet og nyter stillhet og ro.

2012-11-30%2020.08.42.jpg

Hun begynner å bli en eldre dame, og det er mulig hun hadde trivdes best hos kanskje et pensjonert ektepar uten verken småbarn eller andre dyr i huset. Men hun har nå satt seg godt i respekt hos gutta, og det er ikke mange sprell de våger å gjøre rundt henne. (Bortsett fra hvis Talos glemmer seg av og noen ganger tror det er en god ide å lekeangripe henne i ren banzai-style - han finner fort ut at det ikke var særlig lurt likevel). Ozu tør knapt å nærme seg henne, så hun får den freden og respekten hun ønsker.

Også elsker hun å sole seg. :ahappy:

2013-06-29%2017.16.31.jpg

_DSC1451.JPG

2013-02-24%2015.30.50.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :lol:

Ja, tror nok også hun trives. Men jeg ser ikke bort fra at hun synes gutta lager litt for mye styr etter hennes smak. Men siden de nå for det meste lar henne være i fred, så tror hun har det helt fint egentlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også ei som liker å være i fred. Hun gir klar beskjed om at "dette her, det gidder jeg ikke, hold dere vekke". Hun er en gretten gammel dame på 9 år, som er omringet av en katt på 1 år og en på 3 år, pluss kattunger i ny og ne via DB :teehe:

Men hun vet hvordan hun skal kose seg og slappe av også (:

De er veldig tydelige i språket disse kattene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de gir tydelig beskjed! Ozu kan fint leke og herje med Talos, og det hender jeg må inn og bryte av når han blir for voldsom - men han hadde aldri våget å gjøre noe lignende mot Liten! Hun har satt seg tydelig i respekt hos ham, og med jevne mellomrom forsøker han å ta kontakt. Han vil så gjerne være venn, og møter henne med logrende hale og legger seg gjerne ned også for å vise at han bare har gode hensikter - men hun er bare tverr og gir ham en pote om han kommer for nær. Mer enn èn gang har han bjeffet i frustrasjon over at han ikke kommer noen vei.

Men det er fremskritt. Etter vi har hatt Ozu nå i ti måneder, så kan Ozu såvidt snuse på Liten i noen få sekunder uten at hun klabber til ham. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Hehehe, de vet å ordne seg slik de vil ha det.

:wub::wub: Skjønne puser!

Takk! Synes jo også det. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. :)

Talos:

429252_10150523680236721_1740656263_n.jp

407827_10150509503051721_2061545464_n.jp

Talos%2013042012.jpg

Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

P9100952.JPG

PA070964.JPG

PA070966.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten :wub::wub::wub:

Hun var jo herlig. :wub: Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Så skjønne! :D Bare et lite kjapt spørsmål: Når man skal ha katt og hund, er det da fordel at katten er der først?

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Nydelige,alle tre :wub:

Tusen takk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Tusen takk. :wub:

Åja! Sambo har alltid sagt "Katten må være først! :pirate: ", men da er jo det greit! Kjempe fine begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Ja, din har litt mindre hvitt. (Og Ozu var riktig).

Langhåra gråpuser er utrolig herlige. Dette er min første gråpus - og min første langhår. :wub:

Ja, Liten har sine meningers mot, det skal være sikkert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...