Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg også kunne lage en tråd til småpusene våre. Vi har to katter, Talos og Liten.

Talos ble født 11.11.11 (samme dag som utgivelsen av Skyrim, for andre geeks der ute som vet hva det er Gir også +100 geek-poeng til de som vet hvor navnet hans kommer fra. :P ), og er nå altså litt under to år. Han er en kastrert hannkatt, og er utrolig kosen og sosial. Katter kan ofte være litt humørsyke og blir lett "sure", men ikke Talos! Jeg tror nesten aldri jeg har sett ham sur eller irritert (på oss, that is. Ozu kan være en irriterende lillebror noen ganger). Nå er Talos kastrert, men rent gemyttmessig skulle jeg gjerne sett hans egenskaper gå videre.

2013-06-24%2018.06.57.jpg

Han er en vanlig huskatt, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noe norsk skogkatt bak i genene hans et sted, han ser litt slik ut. Også er han svær!

2013-06-01%2015.57.33.jpg

2013-02-16%2016.03.36.jpg

Som katter flest er han også glad i å spise og sove...

2013-05-22%2020.40.07.jpg

2013-07-07%2018.49.01.jpg

Han er også godkompis med lillebror Ozu, og de leker og herjer sammen ofte. Det kan noen ganger bli for mye, synes Talos, men generelt sett er de gode kompiser.

Ozu%20Talos%20sloss%202.jpg

Ozu%20Talos%20sloss.jpg

2012-12-30%2011.40.42-1.jpg

Ozu%20and%20Talos.jpg

Så har vi Liten. Ikke det mest kreative navnet, kanskje. Hun er nå en åtte år gammel sterilisert hunnkatt. Hun hørte egentlig til husverten vår, da vi for noen år siden leide leilighet hos ham. Men etter som han hadde ganske mange endringer i livet sitt på kort tid - ny samboer, ny valp og ny kattunge - så ble det for mye for henne, så hun flyttet rett og slett ut. Høres rart ut, men hun nektet å gå inn i huset deres lenger og ville bare være hos oss i kjellerleiligheten. Da han skulle flytte til et annet land så fikk vi tilbud om å overta henne - noe vi sa ja til. Så hun har rett og slett valgt å bo hos oss.

_DSC1506.JPG

Liten er en helt annen type enn Talos. De to guttene er veldig ekstroverte - unge, utadvente, med på alt som er gøy og gjør en del ut av seg. Liten er mer introvert og stille. Hun vil gjerne også ha kos og godbit, men holder seg mer i bakgrunnen. Finner jeg frem godbitposen, så klatrer Talos og Ozu over hverandre (og over meg) i sin iver etter å få, mens Liten sitter et par meter bak og følger med og venter på sin tur. Når vi sitter i stua om kveldene, så er gutta som regel med oss mens Liten går og legger seg alene på soverommet og nyter stillhet og ro.

2012-11-30%2020.08.42.jpg

Hun begynner å bli en eldre dame, og det er mulig hun hadde trivdes best hos kanskje et pensjonert ektepar uten verken småbarn eller andre dyr i huset. Men hun har nå satt seg godt i respekt hos gutta, og det er ikke mange sprell de våger å gjøre rundt henne. (Bortsett fra hvis Talos glemmer seg av og noen ganger tror det er en god ide å lekeangripe henne i ren banzai-style - han finner fort ut at det ikke var særlig lurt likevel). Ozu tør knapt å nærme seg henne, så hun får den freden og respekten hun ønsker.

Også elsker hun å sole seg. :ahappy:

2013-06-29%2017.16.31.jpg

_DSC1451.JPG

2013-02-24%2015.30.50.jpg

  • Like 3
Skrevet

Så flotte puser :D

Katter er veldig selektive hvis de kan velge hjem selv, så jeg tror nok hun valgte deres hjem av en grunn! Det ser ut som hun trives hos dere ^^

Skrevet

Tusen takk! :lol:

Ja, tror nok også hun trives. Men jeg ser ikke bort fra at hun synes gutta lager litt for mye styr etter hennes smak. Men siden de nå for det meste lar henne være i fred, så tror hun har det helt fint egentlig. :)

Skrevet

Vi har også ei som liker å være i fred. Hun gir klar beskjed om at "dette her, det gidder jeg ikke, hold dere vekke". Hun er en gretten gammel dame på 9 år, som er omringet av en katt på 1 år og en på 3 år, pluss kattunger i ny og ne via DB :teehe:

Men hun vet hvordan hun skal kose seg og slappe av også (:

De er veldig tydelige i språket disse kattene!

Skrevet

Ja, de gir tydelig beskjed! Ozu kan fint leke og herje med Talos, og det hender jeg må inn og bryte av når han blir for voldsom - men han hadde aldri våget å gjøre noe lignende mot Liten! Hun har satt seg tydelig i respekt hos ham, og med jevne mellomrom forsøker han å ta kontakt. Han vil så gjerne være venn, og møter henne med logrende hale og legger seg gjerne ned også for å vise at han bare har gode hensikter - men hun er bare tverr og gir ham en pote om han kommer for nær. Mer enn èn gang har han bjeffet i frustrasjon over at han ikke kommer noen vei.

Men det er fremskritt. Etter vi har hatt Ozu nå i ti måneder, så kan Ozu såvidt snuse på Liten i noen få sekunder uten at hun klabber til ham. :lol:

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Skrevet

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Hehehe, de vet å ordne seg slik de vil ha det.

:wub::wub: Skjønne puser!

Takk! Synes jo også det. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. :)

Talos:

429252_10150523680236721_1740656263_n.jp

407827_10150509503051721_2061545464_n.jp

Talos%2013042012.jpg

Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

P9100952.JPG

PA070964.JPG

PA070966.JPG

  • Like 2
Skrevet

Liten :wub::wub::wub:

Hun var jo herlig. :wub: Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten. :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så skjønne! :D Bare et lite kjapt spørsmål: Når man skal ha katt og hund, er det da fordel at katten er der først?

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Nydelige,alle tre :wub:

Tusen takk. :wub:

Skrevet

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Tusen takk. :wub:

Åja! Sambo har alltid sagt "Katten må være først! :pirate: ", men da er jo det greit! Kjempe fine begge to :)

Skrevet

Wow! Talos var flott! Stilig navn og! Men ettersom jeg måtte Google skal jeg ikke kreve poeng. :aww:

Hehe. Du skal få et poeng for å gidde å google, i hvert fall. Og takk. :ahappy:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Skrevet

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Ja, din har litt mindre hvitt. (Og Ozu var riktig).

Langhåra gråpuser er utrolig herlige. Dette er min første gråpus - og min første langhår. :wub:

Ja, Liten har sine meningers mot, det skal være sikkert. ;)

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...