Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene Talos og Liten


Tabris
 Share

Recommended Posts

Tenkte jeg også kunne lage en tråd til småpusene våre. Vi har to katter, Talos og Liten.

Talos ble født 11.11.11 (samme dag som utgivelsen av Skyrim, for andre geeks der ute som vet hva det er Gir også +100 geek-poeng til de som vet hvor navnet hans kommer fra. :P ), og er nå altså litt under to år. Han er en kastrert hannkatt, og er utrolig kosen og sosial. Katter kan ofte være litt humørsyke og blir lett "sure", men ikke Talos! Jeg tror nesten aldri jeg har sett ham sur eller irritert (på oss, that is. Ozu kan være en irriterende lillebror noen ganger). Nå er Talos kastrert, men rent gemyttmessig skulle jeg gjerne sett hans egenskaper gå videre.

2013-06-24%2018.06.57.jpg

Han er en vanlig huskatt, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noe norsk skogkatt bak i genene hans et sted, han ser litt slik ut. Også er han svær!

2013-06-01%2015.57.33.jpg

2013-02-16%2016.03.36.jpg

Som katter flest er han også glad i å spise og sove...

2013-05-22%2020.40.07.jpg

2013-07-07%2018.49.01.jpg

Han er også godkompis med lillebror Ozu, og de leker og herjer sammen ofte. Det kan noen ganger bli for mye, synes Talos, men generelt sett er de gode kompiser.

Ozu%20Talos%20sloss%202.jpg

Ozu%20Talos%20sloss.jpg

2012-12-30%2011.40.42-1.jpg

Ozu%20and%20Talos.jpg

Så har vi Liten. Ikke det mest kreative navnet, kanskje. Hun er nå en åtte år gammel sterilisert hunnkatt. Hun hørte egentlig til husverten vår, da vi for noen år siden leide leilighet hos ham. Men etter som han hadde ganske mange endringer i livet sitt på kort tid - ny samboer, ny valp og ny kattunge - så ble det for mye for henne, så hun flyttet rett og slett ut. Høres rart ut, men hun nektet å gå inn i huset deres lenger og ville bare være hos oss i kjellerleiligheten. Da han skulle flytte til et annet land så fikk vi tilbud om å overta henne - noe vi sa ja til. Så hun har rett og slett valgt å bo hos oss.

_DSC1506.JPG

Liten er en helt annen type enn Talos. De to guttene er veldig ekstroverte - unge, utadvente, med på alt som er gøy og gjør en del ut av seg. Liten er mer introvert og stille. Hun vil gjerne også ha kos og godbit, men holder seg mer i bakgrunnen. Finner jeg frem godbitposen, så klatrer Talos og Ozu over hverandre (og over meg) i sin iver etter å få, mens Liten sitter et par meter bak og følger med og venter på sin tur. Når vi sitter i stua om kveldene, så er gutta som regel med oss mens Liten går og legger seg alene på soverommet og nyter stillhet og ro.

2012-11-30%2020.08.42.jpg

Hun begynner å bli en eldre dame, og det er mulig hun hadde trivdes best hos kanskje et pensjonert ektepar uten verken småbarn eller andre dyr i huset. Men hun har nå satt seg godt i respekt hos gutta, og det er ikke mange sprell de våger å gjøre rundt henne. (Bortsett fra hvis Talos glemmer seg av og noen ganger tror det er en god ide å lekeangripe henne i ren banzai-style - han finner fort ut at det ikke var særlig lurt likevel). Ozu tør knapt å nærme seg henne, så hun får den freden og respekten hun ønsker.

Også elsker hun å sole seg. :ahappy:

2013-06-29%2017.16.31.jpg

_DSC1451.JPG

2013-02-24%2015.30.50.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :lol:

Ja, tror nok også hun trives. Men jeg ser ikke bort fra at hun synes gutta lager litt for mye styr etter hennes smak. Men siden de nå for det meste lar henne være i fred, så tror hun har det helt fint egentlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også ei som liker å være i fred. Hun gir klar beskjed om at "dette her, det gidder jeg ikke, hold dere vekke". Hun er en gretten gammel dame på 9 år, som er omringet av en katt på 1 år og en på 3 år, pluss kattunger i ny og ne via DB :teehe:

Men hun vet hvordan hun skal kose seg og slappe av også (:

De er veldig tydelige i språket disse kattene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de gir tydelig beskjed! Ozu kan fint leke og herje med Talos, og det hender jeg må inn og bryte av når han blir for voldsom - men han hadde aldri våget å gjøre noe lignende mot Liten! Hun har satt seg tydelig i respekt hos ham, og med jevne mellomrom forsøker han å ta kontakt. Han vil så gjerne være venn, og møter henne med logrende hale og legger seg gjerne ned også for å vise at han bare har gode hensikter - men hun er bare tverr og gir ham en pote om han kommer for nær. Mer enn èn gang har han bjeffet i frustrasjon over at han ikke kommer noen vei.

Men det er fremskritt. Etter vi har hatt Ozu nå i ti måneder, så kan Ozu såvidt snuse på Liten i noen få sekunder uten at hun klabber til ham. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Det er jo super bra! Hos oss er det ingen kjære mor. INGEN får komme nær henne, og er det noen som ligger på stuegulvet der hun skal gå, sørger hun for å frese og brumme 1 meter i forveien, så hun slipper å gjøre noe ;p

Hehehe, de vet å ordne seg slik de vil ha det.

:wub::wub: Skjønne puser!

Takk! Synes jo også det. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte å oppdatere tråden med noen bilder fra da de begge var kattunger. Jeg har vel ikke så altfor mange bilder av dem, men kan dele de jeg har. Alltid litt kos med kattungebilder på en søndag. :)

Talos:

429252_10150523680236721_1740656263_n.jp

407827_10150509503051721_2061545464_n.jp

Talos%2013042012.jpg

Vi har ikke så mange bilder av Liten som kattunge, nettopp fordi vi overtok henne i voksen alder. Men vi passet henne faktisk første helgen huseier hadde fått henne, så da tok vi noen bilder. Utrolig at hun har vært så liten!

P9100952.JPG

PA070964.JPG

PA070966.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten :wub::wub::wub:

Hun var jo herlig. :wub: Når vi passet henne ,så syntes hun vi var så bitteliten og søt, så vi ga henne bare kallenavnet Liten. Så har det blitt hengende igjen. Hun heter egentlig Sandra, det var navnet den tidligere ga henne. Men for oss er hun bare Liten. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Så skjønne! :D Bare et lite kjapt spørsmål: Når man skal ha katt og hund, er det da fordel at katten er der først?

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Nydelige,alle tre :wub:

Tusen takk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er en fordel om hunden er der først. Det er mye lettere å venne en voksen hund til en kattunge enn det er å venne en voksen katt til en valp. Voksne katter er ikke spesielt tilpasningsdyktige eller glade i forandringer. :P

Tusen takk. :wub:

Åja! Sambo har alltid sagt "Katten må være først! :pirate: ", men da er jo det greit! Kjempe fine begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Talos! :wub:

Ser hva du sier med at han ligner en del på min Mikkel ja, han har litt mindre hvitt. Håper Mikkel blir like glad i Keiron som Talos ser ut til å være i Ozu (?) Er ny, så håper det var rett navn på din hund :innocent: )

Langhåra gråpuser altså :wub: Min absolutte favoritt.

Liten er også søt, det er så morsomt med sånne katter som bare flytter inn :teehe:

Ja, din har litt mindre hvitt. (Og Ozu var riktig).

Langhåra gråpuser er utrolig herlige. Dette er min første gråpus - og min første langhår. :wub:

Ja, Liten har sine meningers mot, det skal være sikkert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...