Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg blir så imponert over dere som greier å gå ned så mye i vekt, jeg! Det står det respekt av altså! Jeg skulle gjerne vært ned noen kilo - trivselsvekta mi er en del under det jeg veier i dag, men ikke søren om jeg har viljestyrke til å gå ned de kiloene det dreier seg om. Jeg vet jo HVORDAN jeg skal gjøre, men jeg bare orker ikke liksom... :aww:.

Men det er vel bare å ta seg sammen - litt mindre mat, litt mer trim - også burde jeg nok trent litt styre, for selv om jeg ikke er direkte overvektig, så er jeg jo så deigete liksom *urk*. Men det er jo bare kjeeeeedeeeeeliiiig :aww:.

Du som er så stram og fin med sprettpupper! :ahappy: Ja, jeg har smugtitta i noen grupperinger, også husker jeg et visst bilde med bhløs Siri :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Du som er så stram og fin med sprettpupper! :ahappy: Ja, jeg har smugtitta i noen grupperinger, også husker jeg et visst bilde med bhløs Siri :lol:

:lol: :lol: Det eneste som er stramt her, er i grunnen buksene *ler*.

*også har man fortrengt det famøse bildet :aww:*

... og det verste var jo at jeg HADDE BH på, men den var muligens LITT tynn :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det dritt om dagen... Målet er å ta meg sammen mandag. For nå er det veldig lite fokus på sunn mat på meg om dagen. Trener, da. Om ikke annet.

Her og ... Jeg trener, men jeg spiser jo som en tulling. Håper på litt spiseinspirasjon snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom meg endelig ut på en liten 3km joggetur i går kveld, tok med den langbeinte kjøteren. Mitt joggetempo er hans travtempo så han blir jo ikke sliten engang. I dag trur jeg faktisk han var litt gangsperret.. han skulle hoppe opp på en kant for å tisse, men det endte med at han måtte krabbe seg opp. Så ende mer motivasjon for å fortsette meg jogging :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Flott at du har greid å gå ned og greid å forandre på kostholdet. :)

Du skriver: Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Men du - dersom det hadde vært så enkelt så hadde du vel kunne gjøre det før du fikk sykdommen? :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg holdt på. Men tok det i mer slow motion for å avvenne kroppen det den var vant til fra før.

F eks drakk jeg ca 1,5l cola om dagen. Og visste at å slutte med det ville gi meg vondt i hodet lenge hvis jeg bråslutta.. så valgte nedtrapping. Men da jeg trodde jeg skulle dø ble det litt bråstopp på alt. Og jeg har hatt mange sengeliggende dager etter det fordi det ble bråstopp på alt..

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig!

Jeg trener 2-3 ganger i uken, går turer med hunder daglig, flere ganger i uken i skog og fjell!

Skritteller sier at jeg beveger meg nok, men jeg får ikke til dette med maten. Det er vanskelig!

Ellers er det nå 5 mnd siden jeg sluttet å røyke, det er da noe :)

Jeg har gått ned ca ti kg men burde gå ned minst ti kg til. I teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutte å røyke kan jo gjøre at man ufrivillig legger på seg litt. Men du er flink som har klart det :) jeg har prøvd mange ganger uten hell, men har heldigvis klart å trappe ned mye på røyken. :)

I forhold til mat da så kan jeg legge til at jeg bor alene. Så har ingen å ta hensyn til når det gjelder mat (:

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos røyk: Jeg er nede på 3-4 røyk om dagen fra de 15-20 jeg pleide å røyke - men det er pga el-siggen. Det er bedre enn vanlig røyk, men ikke sunt for det om :P

Får ikke helt fiks på kostholdet mitt om dagen, men har fylt kjøleskapet med bedre råvarer nå, så skal begynne å lage mer mat igjen i stedet for å spise ute hele tiden. Lommeboka liker det nok bedre og :P Jeg holder meg riktignok nede på det jeg har gått ned da, varierer sikkert et par kilo opp og ned - men det er normalt. Veier meg jo ikke så jeg bare ser og kjenner det på klærne. Men litt mer ned vil jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Syns det var enklere på vinteren jeg, da var liksom ikke is, utepils og utespising like fristende og aktuelt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg kan gå 20 min eller ta buss 5 min og whops. Pleier å være med venner etter jobb når jeg ikke har bikkja, og da blir det gjerne til at vi enten sitter på stamkaféen eller stampubben. Plutselig har man spist noen fries og drukket et par glass med fanta eller øl :icon_confused::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...