Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

  • Like 2
Skrevet

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg holdt på. Men tok det i mer slow motion for å avvenne kroppen det den var vant til fra før.

F eks drakk jeg ca 1,5l cola om dagen. Og visste at å slutte med det ville gi meg vondt i hodet lenge hvis jeg bråslutta.. så valgte nedtrapping. Men da jeg trodde jeg skulle dø ble det litt bråstopp på alt. Og jeg har hatt mange sengeliggende dager etter det fordi det ble bråstopp på alt..

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Det er vanskelig!

Jeg trener 2-3 ganger i uken, går turer med hunder daglig, flere ganger i uken i skog og fjell!

Skritteller sier at jeg beveger meg nok, men jeg får ikke til dette med maten. Det er vanskelig!

Ellers er det nå 5 mnd siden jeg sluttet å røyke, det er da noe :)

Jeg har gått ned ca ti kg men burde gå ned minst ti kg til. I teorien.

Skrevet

Slutte å røyke kan jo gjøre at man ufrivillig legger på seg litt. Men du er flink som har klart det :) jeg har prøvd mange ganger uten hell, men har heldigvis klart å trappe ned mye på røyken. :)

I forhold til mat da så kan jeg legge til at jeg bor alene. Så har ingen å ta hensyn til når det gjelder mat (:

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Apropos røyk: Jeg er nede på 3-4 røyk om dagen fra de 15-20 jeg pleide å røyke - men det er pga el-siggen. Det er bedre enn vanlig røyk, men ikke sunt for det om :P

Får ikke helt fiks på kostholdet mitt om dagen, men har fylt kjøleskapet med bedre råvarer nå, så skal begynne å lage mer mat igjen i stedet for å spise ute hele tiden. Lommeboka liker det nok bedre og :P Jeg holder meg riktignok nede på det jeg har gått ned da, varierer sikkert et par kilo opp og ned - men det er normalt. Veier meg jo ikke så jeg bare ser og kjenner det på klærne. Men litt mer ned vil jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Syns det var enklere på vinteren jeg, da var liksom ikke is, utepils og utespising like fristende og aktuelt :P

Skrevet

Hehe. Jeg bor sånn at å spise ute er ett strev, må kjøre 3 mil for å komme på en ålreit plass å spise :P og alkohol har jeg slutta å drikke ;) noe is daglig blir det men :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ah, jeg kan gå 20 min eller ta buss 5 min og whops. Pleier å være med venner etter jobb når jeg ikke har bikkja, og da blir det gjerne til at vi enten sitter på stamkaféen eller stampubben. Plutselig har man spist noen fries og drukket et par glass med fanta eller øl :icon_confused::P

Skrevet

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Skrevet

 

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig? :icon_confused:

Skrevet

 

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig?  :icon_confused:

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

Just sayin'...

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner mange som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

  • Like 1
Skrevet

 

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

 

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

 

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

 

Just sayin'...

 

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner man som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

Alle er vi forskjellige, heldigvis.

Var ikke tykk jeg heller før anoreksiaen, men jeg så meg selv som feit :) nå har jeg vært det på ordentlig og har ikke tenkt meg dit igjen :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg gav ALT i innspurten og tok meg en joggetur på 11,75 km og med det vant jeg løpekonkurransen vår! :D:jump:

Det trigget en diskusjon med en av de andre deltakerne som mente at det at han løp fra A til B og tok bussen hjem igjen og hadde til sammen negativ stigning på sånn 100 høydemeter ikke var juks på noe som helst vis, fordi det var jo slitsomt å løpe i nedoverbakke også :getlost:

Uansett! Jeg vant! Jeg er best! :lol:

Premien blir en sånn treningsklokke-ting, så får vi bare finne ut av hva...

Woooop, jeg er best!

  • Like 9
Skrevet

Nesten 11 timer tur på 4 dager (kun 1 time idag, men nå tar beina mine en pause!) :D 2 av turene var toppturer (samme topp altså :P ) men må finne noen litt mer utfordrende topper, var jo Søndagstur det der :P

  • Like 3
Skrevet

Så var konkurransen over- og jeg er sliiiiten. Nå skal jeg hvile, dette har vært utrolige gøye, spennende og slitsomme 8 uker.

10486114_10154285278475174_5332943341646

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...