Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg holdt på. Men tok det i mer slow motion for å avvenne kroppen det den var vant til fra før.

F eks drakk jeg ca 1,5l cola om dagen. Og visste at å slutte med det ville gi meg vondt i hodet lenge hvis jeg bråslutta.. så valgte nedtrapping. Men da jeg trodde jeg skulle dø ble det litt bråstopp på alt. Og jeg har hatt mange sengeliggende dager etter det fordi det ble bråstopp på alt..

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig!

Jeg trener 2-3 ganger i uken, går turer med hunder daglig, flere ganger i uken i skog og fjell!

Skritteller sier at jeg beveger meg nok, men jeg får ikke til dette med maten. Det er vanskelig!

Ellers er det nå 5 mnd siden jeg sluttet å røyke, det er da noe :)

Jeg har gått ned ca ti kg men burde gå ned minst ti kg til. I teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutte å røyke kan jo gjøre at man ufrivillig legger på seg litt. Men du er flink som har klart det :) jeg har prøvd mange ganger uten hell, men har heldigvis klart å trappe ned mye på røyken. :)

I forhold til mat da så kan jeg legge til at jeg bor alene. Så har ingen å ta hensyn til når det gjelder mat (:

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos røyk: Jeg er nede på 3-4 røyk om dagen fra de 15-20 jeg pleide å røyke - men det er pga el-siggen. Det er bedre enn vanlig røyk, men ikke sunt for det om :P

Får ikke helt fiks på kostholdet mitt om dagen, men har fylt kjøleskapet med bedre råvarer nå, så skal begynne å lage mer mat igjen i stedet for å spise ute hele tiden. Lommeboka liker det nok bedre og :P Jeg holder meg riktignok nede på det jeg har gått ned da, varierer sikkert et par kilo opp og ned - men det er normalt. Veier meg jo ikke så jeg bare ser og kjenner det på klærne. Men litt mer ned vil jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Syns det var enklere på vinteren jeg, da var liksom ikke is, utepils og utespising like fristende og aktuelt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg kan gå 20 min eller ta buss 5 min og whops. Pleier å være med venner etter jobb når jeg ikke har bikkja, og da blir det gjerne til at vi enten sitter på stamkaféen eller stampubben. Plutselig har man spist noen fries og drukket et par glass med fanta eller øl :icon_confused::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

Just sayin'...

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner mange som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

 

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

 

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

 

Just sayin'...

 

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner man som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

Alle er vi forskjellige, heldigvis.

Var ikke tykk jeg heller før anoreksiaen, men jeg så meg selv som feit :) nå har jeg vært det på ordentlig og har ikke tenkt meg dit igjen :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gav ALT i innspurten og tok meg en joggetur på 11,75 km og med det vant jeg løpekonkurransen vår! :D:jump:

Det trigget en diskusjon med en av de andre deltakerne som mente at det at han løp fra A til B og tok bussen hjem igjen og hadde til sammen negativ stigning på sånn 100 høydemeter ikke var juks på noe som helst vis, fordi det var jo slitsomt å løpe i nedoverbakke også :getlost:

Uansett! Jeg vant! Jeg er best! :lol:

Premien blir en sånn treningsklokke-ting, så får vi bare finne ut av hva...

Woooop, jeg er best!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten 11 timer tur på 4 dager (kun 1 time idag, men nå tar beina mine en pause!) :D 2 av turene var toppturer (samme topp altså :P ) men må finne noen litt mer utfordrende topper, var jo Søndagstur det der :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...