Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Utleie av leilighet! (lov med dyr eller ikke)


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hei!
Sitter nå i den situasjon at jeg skal leie ut en leilighet. Så er spørsmålet. Skal vi tillate dyr eller ikke?
Som hundeeier også ser jeg jo begge sider av saken.


Hvor mye sliter en gjennomsnittlig hund egentlig på interiøret. Møblemanget er allerede brukt av hund. (Min egen) så det er vi ikke redd for, mer gulv og slike ting vi tenker på.


Ikke minst må vi sjekke opp om det er lov med dyr i komplekset. Er jo leilighet og selveier, men er jo div fellesutgifter og slikt.

Om noen vil se bilder og evaluere utifra det kan det sees her: (Salgsannonse fra før min mor kjøpte den)
http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=41095585

Møblemanget er ikke det samme. Møblene kan sees her:
http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=42397146

(Sofa og bord fra stue, senger og div bokhyller som er flyttet over)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det spørs vel helt på hunden/eier det. Valpis kan løpe på ubehandla furugulv uten å sette et merke, pga høye (rasetypisk) og korte (jeg er klippenazi) klør. Hun vokste opp på antikk teakgulv, og det kunne ikke sees at mine to hunder hadde bodd der, mens det var tydelige merker etter huseiers egen hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi lander på å ikke tillate dyr i utgangspunktet og så få vi helder se.

-christine- sin ide var god!

Første tips om dere velger ha hund (eller uansett egentlig). Ta en befaring sammen med utleier ved overtagelse. Ta bilder sammen med de av evt skader som har vært og hvor ting er fint og hvor det gjerne "normalt" kommer skader fra hund. Så har du dokuemntasjon på tilstand før de evt flyttet inn og de var tilstede med mulighet til å påpeke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er vanskelig å finne steder å bo med hund, når selv hundeeiere ikke ønsker oss velkommen...

Som oftest er det greit å leie ut til hund. Selvfølgelig finnes det unntak, men man kan ende med en uten hund som er så renslig av seg, at det er umulig å finne gulvet til slutt. Eller trasher hele stedet. Det er jo bare å føre i kontrakten at skader utover hva som er normal slitasje skal dekkes av hundeeier. Spoler de opp gulvet og trappa, ja da får de dekke det rett og slett...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det jo skade på gulv så er det jo en av grunnene til man har depositum, slik at man kan få det fikset uten egne utgifter. Det er jo ingen garanti i et hundefritt hjem heller. Unger kan slite på, møbler uten tilstrekkelig beskyttelse under etc, ungdommer som fester, søler, mister ting når de drar stunt i fylla. Mye som kan skje. Jeg har inntrykk av at hundeeiere flest er veldig fine leieboere, nettopp pga at det er vanskelig og finne noe og leie så de setter pris på det de får og er opptatt av og gi et positivt inntrykk slik at de som leier ut til hundefolk fortsetter med det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er vanskelig å finne steder å bo med hund, når selv hundeeiere ikke ønsker oss velkommen...

Som oftest er det greit å leie ut til hund. Selvfølgelig finnes det unntak, men man kan ende med en uten hund som er så renslig av seg, at det er umulig å finne gulvet til slutt. Eller trasher hele stedet. Det er jo bare å føre i kontrakten at skader utover hva som er normal slitasje skal dekkes av hundeeier. Spoler de opp gulvet og trappa, ja da får de dekke det rett og slett...

Blir det jo skade på gulv så er det jo en av grunnene til man har depositum, slik at man kan få det fikset uten egne utgifter. Det er jo ingen garanti i et hundefritt hjem heller. Unger kan slite på, møbler uten tilstrekkelig beskyttelse under etc, ungdommer som fester, søler, mister ting når de drar stunt i fylla. Mye som kan skje. Jeg har inntrykk av at hundeeiere flest er veldig fine leieboere, nettopp pga at det er vanskelig og finne noe og leie så de setter pris på det de får og er opptatt av og gi et positivt inntrykk slik at de som leier ut til hundefolk fortsetter med det.

Det er akkurat det jeg tenker på, det dere begge nevner her. Jeg har selv en hund som skraper på dører og ser hvor lett ting man ikke tenker på kan bli ødelagt. Samtidig vil jeg gjerne i grunn leie ut til hundefolk jeg altså, for jeg vet hvor vanskelig det kan være å finne leilighet når man har dyr.

Første gang jeg eier noe som helst og jeg eier ikke alene. Dette er arv jeg og min søster nylig har tatt over, hun vil ikke leie ut til folk med dyr. (Noe min far også støtter, var med stor skepsis jeg fikk lov å ta med hunden inn i huset hans etter det ble ombygd pga nytt gulv osv)

Som nevnt er jeg overhode ikke redd for møblemanget, det er slitt fra før av pga dyr, min eneste bekymring er dører og gulv og slikt. (og det kan jo dekkes som nevnt ved å ha et høyere depositum) Jeg er mer sånn at jeg vil se det ann på eventuell leietager, eventuelle dyr de måtte ha og slikt. Helder en eldre rolig person med hund enn 2 festende studenter liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager dobbeltpost

Første tips om dere velger ha hund (eller uansett egentlig). Ta en befaring sammen med utleier ved overtagelse. Ta bilder sammen med de av evt skader som har vært og hvor ting er fint og hvor det gjerne "normalt" kommer skader fra hund. Så har du dokuemntasjon på tilstand før de evt flyttet inn og de var tilstede med mulighet til å påpeke.

Det tro jeg vi gjør i utgangspunktet pga litt dårlig håndtverk fra tidligere eier sin del. Sånn at vi har alt dokumentert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se an leiefolkene rett og slett. Hunddeiere er ikke dårligere leietakere enn folk flest, og dersom du leter litt blandt aktive hundefolk, så finner du alltid noen som kjenner noen. Be om referanser og treff hundene. I tillegg så er det jo bare å skrive god kontrakt.

Da jeg hadde annonse ute sist, så var det noen som kontaktet meg som heller ville ha en stille eier med to schäferhunder, enn de som hadde festet og bråket en hel masse. De var til og med villig til å gå ned ganske mye i pris (men lå over hva jeg kunne betale uansett), bare for å få noen som ikke festet. Nå merkes det omtrent ikke at jeg bor med mine hunder noen steder, da jeg flytta til Mortensrud tok det eksempel to uker før de oppdaga at hundene bodde der også. Og det er mange hundeeiere som er sånn. Vi henger på sonen eller er på trening, i stede for å feste og bråke. :P

Eller han som fikk en mor med barn som leietaker. Skulle tru det var litt "bankers" når det kom til enkel leietaker. Men det endte med utkastelse, plombering av dør, politi og barnevern. Dama hørtes ikke overhode, men da han måtte låse seg inn for å reparere noe, så var HELE leiligheten dekket av et tykt lag med søppel og matrester...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se an leiefolkene rett og slett. Hunddeiere er ikke dårligere leietakere enn folk flest, og dersom du leter litt blandt aktive hundefolk, så finner du alltid noen som kjenner noen. Be om referanser og treff hundene. I tillegg så er det jo bare å skrive god kontrakt.

Da jeg hadde annonse ute sist, så var det noen som kontaktet meg som heller ville ha en stille eier med to schäferhunder, enn de som hadde festet og bråket en hel masse. De var til og med villig til å gå ned ganske mye i pris (men lå over hva jeg kunne betale uansett), bare for å få noen som ikke festet. Nå merkes det omtrent ikke at jeg bor med mine hunder noen steder, da jeg flytta til Mortensrud tok det eksempel to uker før de oppdaga at hundene bodde der også. Og det er mange hundeeiere som er sånn. Vi henger på sonen eller er på trening, i stede for å feste og bråke. :P

Eller han som fikk en mor med barn som leietaker. Skulle tru det var litt "bankers" når det kom til enkel leietaker. Men det endte med utkastelse, plombering av dør, politi og barnevern. Dama hørtes ikke overhode, men da han måtte låse seg inn for å reparere noe, så var HELE leiligheten dekket av et tykt lag med søppel og matrester...

Vi er faktisk i kontakt med noen med hund nå, det var derfor jeg skrev her. Har sakt vi vil møte dem og også vært åpne i form av høyere depositum pga hund og fare for ekstra slitasje.

Dette er 2 voksne damer (mor og datter), så det virker lovende sånn sett. :)

Uff... Stakkars barn som måtte bo i no slikt da :/ Og ikke minst fælt for utleier å måtte rydde opp i det der etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er faktisk i kontakt med noen med hund nå, det var derfor jeg skrev her. Har sakt vi vil møte dem og også vært åpne i form av høyere depositum pga hund og fare for ekstra slitasje.

Dette er 2 voksne damer (mor og datter), så det virker lovende sånn sett. :)

Uff... Stakkars barn som måtte bo i no slikt da :/ Og ikke minst fælt for utleier å måtte rydde opp i det der etterpå.

Det høres bra ut. :)

Det var en grunn til barnevern ble koplet inn ja. Heldigvis. Ingen barn skal ha behov for å vokse opp i en søppeldynge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige plassen jeg bodde hadde jeg 2 hunder og når huset ble solgt så spurte megler om vi hadde nettopp lagt nytt gulv for gulvet så helt nytt ut. Det var null slitasje etter hundene overhode, og det samme kan sies om plassen jeg bodde før der også. Og plassen før der igjen. :lol:
Så bare fordi vi eier hund betyr ikke at leiligheten kommer til å se horribel ut når vi flytter ut, men du kan jo selvsagt være uheldig.
Det er leiligheten jeg bor i nå et eksempel på, huseier måtte renovere HELE leiligheten før vi flytta inn her fordi forrige leieboer hadde latt hundene ødelegge alt, og da mener jeg ALT. Det så visst ganske forferdelig ut her.

Edit. Sånn jeg forstod det så var det huseier som måtte dekke all renovasjon av leiligheten selv. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke helt problemet. Ødelegger hunden parketten e.l er det jo leierens ansvar å erstatte dette uansett.

Ikke så enkelt, da man må regne med noe slitasje. Men man kan jo ha en egen avtale på dette med leietaker.

Vi leide ut huset til folk med hund, men det var to chihuahuaer og en boston terrier valp, og det gikk helt fint (eierene ødela mer enn hundene...). Jeg ville nok vurdert å tillate hund, men vært nøye på eierene og hundene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi ser det litt ann, har flere interreserte. Så det blir nok de vi føler oss tryggest på uavhengig av om de har dyr eller ikke. :)

Lurt! Det er jo det som er det viktige egentlig. Rasert bolig kan du i verste fall ende opp med uansett om det er hund eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt! Det er jo det som er det viktige egentlig. Rasert bolig kan du i verste fall ende opp med uansett om det er hund eller ikke :)

Ja er akkurat det.. La ut annonse idag og vi har allerede 3stk som kommer på visning samt 1"par" som viste interesse, men som vi ikke har hørt noe mer fra.(De med hund)

Edit: Så vi har litt å velge mellom allerede :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt slitasje på gulv må man jo regne med. Går det ikke an å ta litt høyere månedesleie pga større slitasje? Å betale noen hundre ekstra i måneden pga hundeklør som sliter på gulv (uansett hvor forsiktig man er), synes jeg er en god deal for begge parter. Jeg synes det er dumt å skulle holde igjen depositum fordi hunden har gått i trappa liksom... For den typen slitasje VET man jo at kommer. Da er det like greit å ta det med i den faste leieprisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt slitasje på gulv må man jo regne med. Går det ikke an å ta litt høyere månedesleie pga større slitasje? Å betale noen hundre ekstra i måneden pga hundeklør som sliter på gulv (uansett hvor forsiktig man er), synes jeg er en god deal for begge parter. Jeg synes det er dumt å skulle holde igjen depositum fordi hunden har gått i trappa liksom... For den typen slitasje VET man jo at kommer. Da er det like greit å ta det med i den faste leieprisen.

Det er sant nok. Tror vi må diskutere litt mer rundt dette i grunn..

Planen pr nå er egen konto til leie, hvor det blir trukket utgifter ift gjeld som vi også får nå når vi overtar arven samt fellesutgifter på leiligheten og eventuell forsikring. Resten skal hovedsaklig spares til å utbedre litt her og der på leiligheten mellom leieboere/når leieboer er på ferie eller om det blir nødvendig. Dog med mulighet for meg og min søster å ta ut penger om vi trenger det til noe personlig.

Egen konto til depositum blir det også.

Så sånn sett er det fult mulig å gjøre det slik du nevner også.

Vi vil nok ikke holde tilbake hele depositumet med mindre det er nødvendig. f.eks om vi får en leieboer med hund slik som noen tidligere i tråden nevnte som hadde slitt ned det nye gulvet på 3år bare. Dette er dog noe vi skal spesifisere i kontrakten slik at det ikke blir noe problem for oss eller leieboere. Noe slitasje er normalt, ekstrem slitasje = ekstra utgifter for oss = depositumet blir hos oss(eller deler av det, alt ettersom hva slags type slitasje det er).

Har en relativt nær bekjent som har leid ut mye, bla til vår familie i mangen mangen år, skal forhøre oss litt med han som kan sånt ang slike ting tenker jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...