Hjelp! Jeg håper på å få tatt lappen snart-tråden

[Brist]

Vel, altså... jeg håper på å få tatt lappen snart, og tenkte at det må jo være noen andre her som tenker det samme? Og ikke minst mange som har lappen fra før, så jeg tenkte det hadde vært fint med en egen tråd

Selv hater jeg å kjøre bil og har alltid tenkt at "jeg trenger jo egentlig ikke lappen, kan jo bare ta buss", men i ettertid har jeg komt frem til at det er jo egentlig greit å ha. Foreløpig har jeg bare øvelsekjørt med pappa, og bortsett fra at jeg er ekstremt nervøs går det fremmover (dobbelt betydning, haha).

Tenker å begynne å ta kjøretimer snart, men vurderer også å ta intensivkurs, noen som har erfaringer med det?

[Aslan]

Jeg ventet med å ta lappen til jeg var 23 (året jeg fyllte 24). Var livredd for å kjøre bil, og tenkte at kollektivt er kjempekjekt Jeg savnet aldri å ha bil før da egentlig.

Startet med at jeg og samboer skulle overta en leilighet et stykke utenfor byen, og planla hund. Innså sakte men sikkert at bil kanskje er greit. Så i februar hoppet vi på trafikalt grunnkurs, og april samme året satte jeg meg bak rattet for første gang, pisseredd Hadde heldigvis både storebror og hans samboer som begge kunne øvelseskjøre med meg (og min samboer da, som er året eldre og også var treigfis med lappen). Etter å ha kjørt noen ganger begynte vi å ta kjøretimer.

Var utrolig heldig og fikk kjørt masse privat, i tillegg hadde jeg en kjørelærer som var passe ondskapsfull og pushet meg akkurat nok, for det trengte jeg så redd jeg var. I august samme året, altså 4 måneder siden jeg satte meg bak rattet for første gang, hadde jeg oppkjøring OG BESTO! Fyttirakkern!

Enden på visa er at jeg er skikkelig glad jeg hoppet i det og tok lappen selv om jeg i utgangspunktet ikke ville, fordi det var verdt det tilslutt til tross for mye banning, svetting og hjertebank (f.eks. første gang kjærelærer dro meg ut på motorvei uten å advare meg på forhånd ). Jeg liker mer og mer å kjøre bil, og selv om jeg aldri har savnet det før kunne jeg ikke bare sluttet med det, merker jeg.

Og jeg busser nok fortsatt mest, med unntak av kjøreturer hjem til familie og sånn

[Red Merle]

Jeg begynner på lappen den 26 august. Jeg tar meg rett og slett råd til det, for jeg er så forbaska lei av at det ikke går kollektiv trafikk dit jeg vil. Altså, til hundeklubben osv. Ikke er det en kjeft så sitte på med heller, uansett hvor mye man tilbyr i kjøregodtgjørelse. Så da tar jeg saken i egene hender. Jeg er så heldig at jeg kan få øvelses kjøre med tanta til samboeren min, så da sparer jeg noen kr på det håper jeg. Jeg har aldri kjørt bil før, og har kooridinerings evne som en potet. Men jeg håper jeg klarer å ta lappen innen 1 år

[Guest lijenta]

Tja hvis det er til noe hjelp kan jeg jo fortelle om sønnen. Han fikk trafikalt grunnkurs når han var 16, skulle han øvelseskjøre neida. Penger til å ta lappen fikk han i konfpresang, skulle han begynne og ta lappen så han kunne kjøre bil når han var 18 neida. Men i dag er han lastebilsjåfør og kan ikke tenke seg en annen jobb

[Mardina]

Jeg har hatt lappen i ti år nå. Men var i utgangspunktet ikke så veldig gira på å ta sertfikatet. Men så var det en venninne som pushet meg og da tenkte jeg at det kunne være like greit å gjøre det. Jeg kjørte en stund når jeg betalte det av egen lomme. Men så hadde jeg et opphold på et halvt år ca. Når jeg da skulle begynne igjen, så tilbudte foreldrene mine å betale for resten, sånn at jeg ble ferdig. Det er jeg veldig glad for.

Jeg slet veldig med teorien og siste gangen jeg tok den, så klarte jeg det på hengene håret. Hadde jeg hatt en feil til, så hadde jeg strøket. Oppkjøringen derimot, gikk som en lek og jeg hadde en utrolig grei sensor. Jeg kjørte opp 2 dager etter bursdagen min, så det var jo en fin bursdagsgave til meg selv

Når jeg kom hjem den dagen, så ga min far meg bilnøklene, så jeg kunne ta en tur. Jeg dro ut til en venninne for å ta hun med på tur. Jeg var litt nervøs, for dette var jo helt nytt for meg og jeg kvelte bilen et par ganger, hvorpå venninnen min lo....

Jeg husker jeg øvelseskjørte med min far en gang og det ble første og siste gangen jeg gjorde det.... Han var IKKE noe flink til å lære bort ting og satt og skrek og kjeftet og alt var liksom galt. Jeg var helt ødelagt når jeg kom hjem....

I løpet av disse ti årene så har jeg ikke hatt muligheten til å kjøre bil så mye, da jeg ikke har hatt egen bil. Nå kjøpte jeg min egen bil for snart 1 år siden og jeg kommer nok ikke til å bli billøs igjen. Jeg elsker den friheten bilen gir meg og at jeg slipper å være avhengig av buss. Dessuten er busstilbudet her på Hadeland elendig. Dessuten gjør den reising til steder mye enklere. F.eks så er jeg jo i Bergen til jul og det er utrolig godt å slippe å sitte på et trangt tog med en hund som sutrer nesten hele veien.

Jeg er derimot ikke veldig glad i å kjøre bil sånn i hverdagen, men jeg gjør det når jeg må.

[maysofie]

Gi meg en spark i baken folkens, vær så snill!

[Mardina]

Tja hvis det er til noe hjelp kan jeg jo fortelle om sønnen. Han fikk trafikalt grunnkurs når han var 16, skulle han øvelseskjøre neida. Penger til å ta lappen fikk han i konfpresang, skulle han begynne og ta lappen så han kunne kjøre bil når han var 18 neida. Men i dag er han lastebilsjåfør og kan ikke tenke seg en annen jobb

Sånn er min bror også. Han fikk kjøretimer i 30 års gave, men har ikke kjørt noe mer etter det. Min far har pushet han flere ganger, men tror rett og slett ikke han ønsker å ta lappen jeg.

[Paranomia]

Har øvelseskjørt siden april, nesten daglig. Kjøringen går av seg selv og jeg har kun hatt de timene man må ha, har oppkjøring 29 august.

Vi bor i "gokk", og er helt avhengig av å ha bil for å komme seg fra a til b. De gangene jeg har måttet til dyrlegen osv og typen ikke er hjemme, så må jeg ta taxi, noe jeg ikke vil gjøre i lengden.

Har kjøpt bil og, så da er det vel egentlig bare å vente til 29 august...

[marjea]

Jeg var også den typen som ikke likte å kjøre bil. Jeg synes det var skummelt, og unødvendig, men pappa presset meg (heldigvis!) så jeg fikk tatt den før jeg fylte 19. Nå er jeg helt avhengig av bilen, og elsker friheten den gir meg. Så til maysofie og alle dere andre som er altfor komfortable med kollektivtransport og ennå ikke har kommet i gang; få ræva i gir - det er verdt det

[Eska]

Må bare finne en trafikkskole... Er så mange å velge i, og med aspergers trenger jeg en lærer som ikke gjør meg forvirra. Ikke alltid like lett

[Guest Christine]

Jeg hadde gledet meg til å kjøre opp i flere år, men endte opp med å kjøre opp først i november for snart et år siden. Skulle egentlig starte føl jeg fylte 18, men pga sykdom hos mamma ble det ikke noe av.

Jeg stakk ganske spontant for å ta teorien en morgen, og når jeg kom tilbake på jobb bestilte jeg meg kjøretime. Startet med en dobbeltime for å se hvordan jeg lå an. Neste kjøretime var glattkjøring. Så langkjøring, så kartkjøring og plutselig satt jeg i bilen på vei til oppkjøring. Alt gikk smertefritt for seg, og jeg var den eleven med billigst oppkjøring i hele fjor.

Jeg hadde øvelseskjørt siden jeg var 16, kjørte scooter, har en liten interesse for bil og generelt glad i å kjøre.

Jeg betalte 15.000, noe som er himla mye penger, men iforhold til hva folk bruker og hva det obligatoriske koster så kom jeg veldig, veldig godt ut. Så øvelseskjør mye på forhånd, det gjør alt litt billigere

[Titovn]

Jeg har drøyet med å ta den dumme lappen i 1 år nå (fyller 19 sent i august) men til uka skal jeg fatte mot å ta å ringe kjøreskolen!

Jeg har moped-lappen fra før av, og den tok jeg i mai i 2011 en gang, så jeg vet jo hvordan jeg skal være i trafikken og slikt Men det er den hersens clutch-punktet jeg sliter med! Også føler jeg meg sykt stor med bil (fordi jeg er vant til en liten moped), og jeg får hjertet opp i halsen hver gang jeg møter noen på landeveier uten den gule midtstripa, og ser for meg det verste av det verste som skjer Men jeg har blitt litt tryggere nå da, jeg må bare bli vandt til å kjøre en bil og bli trygere på det generelt, også dette clutch-punktet da. Lite kjekt å vente på min tur i rundkjøringa også når det er min tur så finner jeg liksom ikke punktet også går dte litt fort i rundkjøringa......... Men jeg føler jeg har en liten fordel siden jeg har mopedlappen da! *prøve å tenke litt positivt*

Dessuten bor jeg et sted hvor bussene nesten har glemt oss Venninna jeg bor sammen med har bil og lappen riktignok, og det har jo hjulpet oss mye, men det er noe med det å kunne kjøre selv og være uavhengig av andre. Dessuten funker det ikke helt å ta med bikkja på mopeden *ler* Selv om jeg har vurdert å anskaffe en slags sidevogn, sette på han liten hjelp og briller og cruise rundt da! Så jeg gleder meg ihvertfall veldig til jeg får sparket med selv i gang, kvinnet meg opp til å ta teorien og en vakker dag ha lappen i henda mine! Selv om jeg sikkert kommer til å dø litt på meg første turen alene

[Guest]

Øv på å parkere... Fytti H så jeg hater å parkere i parkeringshus eller andre steder hvor det er uoversiktlig og trangt. Noen ganger får jeg lyst å gå ut av bilen og si "for faan, parker mølet for meg!" når noen trøkker bak meg mens jeg bruker 100år på å få bilen innenfor alle strekene.

[Anette]

Øvelseskjøre fra jeg var 16,tok lappen noen dager etter 18 års dagen og har hatt den i 6 år nå. Mange jeg kjente ventet fordi de ikke var klare.

En på jobben tok intensiv kurs men feilet oppkjøringen.

Tenker at kanskje om man har kjørt lite og er usikker at det er bedre å ta det i normal fart? Er vel litt fra person til person.

[Mackenzie]

Har kunnet øvelseskjøre siden oktober i fjor, gjett hvor mange ganger jeg har gjort det da? Null.

Jeg bor jo på tidenes mest øde sted så man ville jo anta det var kjekt med lappen? Joda, men det å begynne å kjøre er skummelt. Eller, det skremmer meg ikke like mye som det får meg til å sukke og deppe over hvor ufattelig kjedelig det er å begynne på noe jeg vet jeg ikke får til før x antall forsøk. Så tenker jeg jo at jeg skal studere i utlandet, noe som gir meg en perfekt unnskyldning til å prokrastinere kjøringa. For jeg skal jo ikke ha bil da

[Ane]

Øvelseskjørte når jeg var 18(kom ikke ut på veien, skummelt!), dro til Alta et år, kom hjem og flytta ut, og har nå øvelseskjørt i to år veldig sporadisk. Like 1 gang hver 2-3 mnd. Men siste uka har jeg kjørt hver dag, og er nå kommet meg ut på små avsidesliggende lite traffikerte veier. Håper på å få tatt lappen om ikke så aaaalt for lenge. Kjører med mamma nå.

Jeg MÅ ha lappen for å komme meg på trening med hundene, så ja

[Aslan]

Så tenker jeg jo at jeg skal studere i utlandet, noe som gir meg en perfekt unnskyldning til å prokrastinere kjøringa. For jeg skal jo ikke ha bil da

Haha, det var det jeg gjorde

Første året jeg kunne øvelseskjøre: UK. Uaktuelt, venstrekjøring!

Andre året: tok opp fag, fikk jobb og kjæreste, ikke tiiid

Tredje året: flytta til Trondheim og trengte ikke. Den unnskyldninga brukte jeg til jeg tok lappen 5 år etter

[Raya]

Har hatt lappen i snart fire år, vær så snill. Lær deg "Blinke, bremse, svinge." Finnes ikke noe mer irriterende enn folk som bremser, svinger og så blinker!

Jeg brukte ca et år på lappen. Fikk den nøyaktig en måned etter jeg fyllte atten. Jeg ELSKER å kjøre bil! Har en times kjøring til jobb hver dag, og det er så deilig. Jeg er også en flink sjåfør, det kan jeg faktisk si. Har også fått skryt av "gutta" som endelig ser en kjerring som kan kjøre xD (Sett bort fra det at jeg er ekstremt aggresiv i trafikken, så har du en Mercedes 230E oppi rumpa, så beklager jeg det på forhånd.)

Jeg holdt på å stryke på oppkjøringa fordi jeg kuttet en sving. Heldigvis kuttet jeg akkurat "passe" så jeg kunne bestå x)

Teorien var det jeg sleit mest med, fordi jeg har skikkelig problemer med å husker regler og sånne skrivde ting. Herregud, skjønte noen det der? xD

I forhold til teorien, bare slapp av og tenk logisk Etter et par kjøretimer regner jeg med at du skjønner en del av spørsmåla uten å måtte lese så mye

Eneste tips jeg har er egentlig sånt som gjør meg ordentlig forbanna i trafikken:

Blinke, bremse, svinge. (Eneste rette rekkefølge, tenk!)

Hold fartsgrensa så langt forholda tilater det. (Man kan for eksempel ikke bli sinna om det er is på vegen og du ligger i 50 i 70 sona)

Legg deg riktig inn til rundkjøringa, og blink riktig. (Blinking er viktig xP)

Hold avstand til bilen foran (Her må jeg skjerpe meg, ja)

Denne gjelder ikke dere som kjører opp, eller, jo, men ha respekt for folk som øvelseskjører! Grusomt når man er ny på veien og folk ligger i rævva på skolebilen)

Kjør forsiktig )

Jeg er litt teit kanskje, ja? x)

[Guest]

Æsj, denne tråden bør nok jeg også melde meg inn i... Øvelseskjørte litt da jeg var 18, så flytta jeg hjemmefra, og... ja. Fikk til og med i 18-årsgave at foreldrene mine skal dekke alle utgifter, 7 år etter har jeg fremdeles ikke begynt. Men kjenner at det begynner å bli på tide.... "Skal bare" litt først, det passer liksom så dårlig... Må vel bare ta meg tid til det.

[Wanderlust]

Øv på å parkere... Fytti H så jeg hater å parkere i parkeringshus eller andre steder hvor det er uoversiktlig og trangt. Noen ganger får jeg lyst å gå ut av bilen og si "for faan, parker mølet for meg!" når noen trøkker bak meg mens jeg bruker 100år på å få bilen innenfor alle strekene.

Haha, kjenner meg igjen i den gitt! Dagen føre oppkjøring måtte jeg og pappa komme oss ut, selv hvor migrene jeg hadde Jeg MÅTTE trene på parkering, for det var det jeg virkelig gruet meg til til oppkjøringen Og jeg gruer meg fortsatt til å skulle parkere

Jeg fikk trafikalt grunnkurs i gave det året jeg fylte 18, og tok det med en gang. Men begynte ikke med kjøretimer før jeg var 22,5 år, kjørte svært lite hjemme, men trengte heldigvis ikke for mange kjøretimer. Og 3 dager før jeg fylte 23, satt jeg med lappen i hånda Jeg hadde ikke noe behov for det tidligere, men med bikkjetreninger og liknende ble det tungvindt å ikke sitte der med bil selv, så da var det bare å bestemme seg for at "NÅ skal det gjøres!", og sparke seg kraftig selv bak. Det hjalp ikke at andre pushet, jeg måtte ville det selv.

[Ingidano]

Få deg en jobb der det er krav til sertifikat. Det gjorde susen for meg Kjørte opp ca en måned etter eg ble atten.

[Wachita]

Jeg burde også kommet i gang. Har øvelseskjørt 2 ganger siden jeg ble 16, er nå 21.. Men jeg flyttet også til Bergen 2 uker etter jeg ble 18, så ble liksom ikke noe av. Også tør jeg egentlig ikke å kjøre i Bergen.

Men kjenner jo at det må bli gjort. Min kjære på 31 har heller ikke lappen, og har øvelseskjørt like mange ganger som meg.

Trafikalt grunnkurs har jeg i orden da! Det fikk vi være med på, på ungdomskolen en gang. Har også vært med på mørkekjøring, typ, 5 elever på 2 kjørelærere som kjører i mørket, i tillegg til teori. Det sitter godt inne enda kjenner jeg, og reagerer om folk ikke setter på lysene når de skal, eller tar de av når de skal..

[lucy]

http://www.amusingplanet.com/2012/12/homeless-dogs-learn-to-drive-in-new.html

Om disse kan, kan dere også!

[OlavEmil]

Eg tok sertifikat på bil og lastebil parallellt. Sidan det er krav til sertifikat på bil for å ta lastebilsertifikatet, måtte eg berre . Byrja å øvekøyre med bil straks eg fylte 16 (med unntak av ein prøvetur med speiderleiaren sin bil langt oppi fjellet då eg var 11 og nokre rundar på ein gard på Hadeland då eg var 15), og med lastebil då eg var 17. Tok bilsertifikatet på 18-årsdagen, lastebilsertifikatet 7 veker seinare, og vogntogsertifikat på dagen 18 år og 3 månader. To dagar seinare starta eg i jobb som trailersjåfør .

[Aya]

Jeg var en sånn som utsatte og utsatte, helt til jeg ble nødt til å ta den pga lang reisevei til jobb. Jeg syntes det var PYTON. Jeg var helt vanvittig nervøs før hver eeeneste kjøretime, ikke for å kræsje eller dø eller noe, men fordi jeg får fryktelig prestasjonsangst og takler veldig dårlig å ikke være flink til det jeg driver med (og derfor sitter jeg akkurat og angstbiter negler fordi jeg skal på skytebanen om en time ). Men altså, da jeg fikk lappen ble jeg plutselig veldig glad i å kjøre bil! Og det er en vanvittig lettelse å ha bil når man har hund altså. Lykke til!

EDIT: Jeg øvelseskjørte forresten bare to ganger fordi jeg bodde langt hjemmefra (fordi jeg utsatte det så lenge). Hadde derfor mange kjøretimer (tortur når man omtrent må på angstmestringskurs foran hver time). Jeg holdt på å stryke på oppkjøringen, men det var kun grunnet nerver, og heldigvis så sensor det, og jeg stod på første forsøk.