Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har voksen hund og valp, hvordan løser dere dette når dere drar hjemmefra?

Er de i samme rom? Adskilt? Har hundene god kontakt ellers?

Kjenner jeg er litt usikker selv på hvordan jeg skal løse dette med mine. Nitro er totalt uinteressert i valpen og blir fort sur og knurrer og bjeffer en del på henne når hun kommer for nært. Hun vimser omkring og presser seg på Nitro hele tiden. Er redd for at Nitro skal få nok, og "ta henne", selv om jeg tviler på det. Men man vet jo aldri. Er redd for at noe slikt skulle skje når jeg ikke var hjemme. Han er ekstra irritert hvis hun piper høyt og småhyler (for eksempel på morgenen når vi ikke står opp med en gang og hun har vært ute og bare er utålmodig og vi prøver å lære henne å vente litt) og da er knurringen og bjeffingen hans ekstra ille. Syns også litt synd på han, for hører jo fustrasjonen i bjeffingen over bråket.

Noen ganger kan han slå om i leken og gira oppførsel og kan bli hardhendt med labber og slikt og det skremmer valpen og hun kan få vondt. Så må da passe på selv.

Har ett hunde rom disponibelt hvor begge hundene er om natten og hvor Nitro er når han er alene hjemme. Vet ikke hvordan hun oppfører seg alene til nå, selv om de er alene litt nå og da her i stuen uten problemer hvis jeg er utenfor å gjør ting. Har ikke lyst å ha dem i stuen når jeg drar bort over lengere tid, fordi det er så mange ting her som valpen kan tygge på. (møbler ,ledninger,kontakter og div) Og jeg kan ikke si noe om Nitro sin oppførsel i stuen når jeg ikke er hjemme, da han ikke er vant til å være alene der.

Har til nå hatt henne i bur om natten, men er usikker på om det er den beste løsningen når hun skal være alene hjemme med Nitro. Men samtidig er jeg usikker på å ha henne løs, ut ifra det jeg skrev ellers i innlegget mitt.

Noen tips?

Skrevet

Hva med å stenge henne inne i stort bur/kompostgrinder i stuen, og han på hunderommet? Ut ifra hva du skriver, ville jeg gjort det. Jeg ville nok ikke hatt de alene sammen. Heller ikke buret inne på hunderommet, om han kan bli irritert og skremme henne inni buret.

Skrevet

Altså, for meg virker dette åpenbart. Ha Nitro på sitt rom, og ha valpen i buret sitt i et annet rom til de er voksne nok til å være alene sammen. Så lenge valpen er komfortabel med å være i buret (at det ikke stresser henne) er det overhodet ingen grunn til å stresse hundene og deg selv med å ha de løse sammen eller ha valpen løs i et rom hvor du er redd den kan skade seg :) Det er jo kun for en periode, ikke noe permanent. Valpen vokser opp, bikkjene blir vant til hverandre, alle er ustressa - enkelt valg! I mine øyne, iallefall :P

Skrevet

Eg hadde eldste i yttergangen, og valpen i bur på soverommet. Kunne ikke ha de sammen da valpen kunne erte på seg gråstein. Ville har skilt dine også, enn så lenge. Du kan kanskje ha de sammen når valpen er eldre og har roet seg :) Du bør jo uansett ha en løsning på at de er skilt alene hjemme, med tanke på løpetid :)

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine løse sammen. Har hatt voksen hund + valp to ganger. Det har alltid gått fint. Første gang var hanhund+ valp og nå sist tispe + valp. Men jeg ser jo at du kanskje bør ta andre forholdsregler enn jeg gjorde. Samtidig så er jeg kanskje naiv for jeg bare tror at det går bra og så gjør det det :huh:

  • Like 1
Skrevet

De er sammen, men DPen har mulighet til å hoppe opp på buret til whippeten og legge seg i fred i sitt bur som står plassert oppå.

Ventet med å ha de sammen til whippeten ble rolig og aksepterte DPen (hun var også veldig innpåsliten, og dpen ville være i fred). Whippeten var i bur frem til hun respekterte DPen, tok ikke så lang tid før det gikk seg til bra.

Skrevet

Takk for tips. Hadde faktisk ikke tenkt på å kunne ha henne i bur i stuen. Har et digert bur som hun er i om natten (som er stor grind), kunne kanskje satt det i stuen og satt et mindre bur opp på hunderommet til bruk om natten.

Som nevnt er det jo bare for en periode til hun er større og hundene er mer vant til hverandre. Jeg ønsker å skåne Nitro for fustrasjoner, for valpen bryr seg ikke noe om hans signaler.

Fikk noen ideer i hvert fall :) Får diskutere med samboer om hva vi gjør.

Skrevet

Jeg ville kun hatt de sammen om valpen var relativt rolig og voksenhunden rolig. Uinteressert og tolmodig. Dog, om du har de hver for seg nå så gjør du jo alle en tjeneste iom at valpen får lære og være hjemme helt alene. Det er jo veldig greit.

Skrevet

Vi har hunderom med utgang til hundegård.

Var hjemme den første uka med Lio og deretter var han på hunderommet sammen med Dirk.

Ikke vært noe problem. Ser via web kamera at de leker en del, men sover mest

Skrevet

hvis den voksne hunden blir lei av valpen, så ville jeg ikke hatt dem alene sammen! Da ville jeg delt av rommet med grinder etc, så de kan se hverandre men er atskilt.

Skrevet

Her deles det av med grind. Så ikke pi kan plage Issi såpass at hun evnt må si ifra.

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Skrevet

Det er planen her også. Blondie kommer nok aldri til å være stygg med valpen, men jeg vil at Blondie skal få slippe å tenke på den tanken i det hele tatt, og få fred fra valpen om hun ønsker det. Så da skal jeg ha grind på badet, så skal valpen være der, med Blondie i resten av leiligheten :)

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Skrevet

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

Det er jo valpen som skal skilles fra den voksne. Regner med hun foreløpig er under 40-50 cm og 20-30 kg. Så da går det jo fint. Nitro er jo uinteressert i valpen.

Skrevet

Tror det er enklere å avgrense huset med grind når man har hunder som er under 40-50cm i mankehøyde, og hunder som veier under 20-30 kg :P

nei, Doffen lærte å respektere grindene, han stod fint og hoppet himmelhøyt bak de, men han hoppet aldri over de, elelr,han gjorde det to ganger også gjorde han det ikke igjen. Selv når han var alene.Han var ikke over 20-30 kg men han var da en stor hund, og om han ville kunne han elegant hoppe over. Men amiga på 16 kg hun braste de ned med brask og barm.. :P

Skrevet

Jauda, jeg glemte at sonen er the shizzle for alle verdens unntak :P Disregard my post, eller slett den fullstendig, det var overhodet ikke meningen å ødelegge tråden på den måten! :)

Skrevet

Jeg har grinder i døråpningene og setter de hundene jeg vet med sikkerhet er kompiser sammen.. Dvs gamlingene (Moby, 11 og Milla, 8,5) får soverommet mitt hvor det er fred og ro. Valpen Harley, 3 mnd, bor fremdeles på badet med grind foran døren. De tre andre går sammen i resten av leiligheten (stue og kjøkken) - Mac, 7år, Moxy, 3 år, Messi, 1 år.

Ganske snart får nok Harley være fri med mamma'n sin (Moxy) og beardisene. Han må bare lære et hvordan man unngår å leke oppe på Mac hvis han (er han våken er det helt greit)..

Grindene mine er 90 cm høye og flere av beardisene kan absolutt hoppe over hvis de vil. Men i hjemme-alene-setting er de jo plassert der de faktisk vil være, og sammen med dem de vanligvis leker med - så ingen grunn å hoppe over noe sted...

Susanne

Skrevet

Jauda, jeg glemte at sonen er the shizzle for alle verdens unntak :P Disregard my post, eller slett den fullstendig, det var overhodet ikke meningen å ødelegge tråden på den måten! :)

jeg forstår ikke helt problemet ditt jeg altså. Schaferne til Nirm har nå respekt for grindene også...

Skrevet

Jeg har skilt besøkshunder og min hund med kompostgrinder alltid, uten noe problem. De fleste hunder (uavhengig av hvor spretten og/eller stor de er) kan da lære seg at gjerdet er noe man holder seg bak :) Ems spretter lett over hvis hun får lov (hvis jeg roper eller ber henne om det fordi jeg ikke gidder ta det ned), men holder seg uten noe problem bak ellers. Men så er hun bare 20 kg. da.... ;)

Skrevet

Jeg har hatt voksen tispe og valp sammen to ganger. Begge gangene har de vært alene sammen. Første gangen inne, de to jeg har nå bor sammen i hundegård ute.

Ville nok skilt de i din situasjon. Bur eller grind i stua er sikkert lurt :)

Skrevet

Takker for innspill! Samboer var litt tvilsom til bur i stua, han mente det var best å kun ha en fast plass hvor hunden lærte seg til å slappe av (hunderommet). Andre rom var visst ikke aktuelt å plassere bur siden vi har så liten plass, samt er hundefrie soner (datarommet hans og soverommet vårt).

Nå i kveld når hun plagde seg skikkelig både på oss og Nitro (veldig urolig og styrete og vi gikk frem og tilbake å la henne på plassen sin) sa jeg at det hadde vært kjekt med bur nå som hun kunne roe seg ned i. Hehe. Må bare prøve å selge inn ideen så ofte som mulig ;)

Har også tenkt på å kjøpe et par kompostgrinder og sette sammen til en hjørne der hun ligger i stua fra før. Men hun er veldig til å klatre og styre på ting og hun er ikke redd for noe slags grinder.

Kan hende jeg setter opp et bur i stua alikevel så kan man jo prøve.

Skrevet

Klatrer hun ville jeg absolutt ikke hatt henne aleine i kompostgrinder. :hmm: Sett kjipe følger av det. Men det kan jo være greit å ha slik at du får stengt henne vekke fra Nitro når dere er der og kan følge med. :)

Når vår valp var sånn styrete, så la vi henne i sengen, og satt der til hun sovnet. Etterhvert trengte vi å sitte der kortere og kortere, før hun til slutt skjønte at når hun ble lagt i sengen/ble bedt om å gå å legge seg, så måtte hun ligge. Vet ikke om noe sånt kan funke for dere? :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvordan man gjør det kommer jo an på hundene, men jeg har latt dem være alene sammen i nesten hele leiligheta (ikke tilgang til badet og soverommet).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...