Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffe på kommando - vanskelig for hunder?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando.

Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sliter med dette, pruster og lager smålyder før han bjeffer skikkelig.

Har muligens noe med at jeg prøvde å lære inn "sytelyd/bjeff" som en ting og skikkelig bjeff som noe annet før han var stødig nok på første kommandoen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min pipe/maser-ish litt, som oftest, før han får til skikkelig bjeff, men jeg har merket at det blir bedre og bedre for hver gang vi trener, altså at han blir mer stødigere. Kan godt ha noe med terskel også. Tror det rett og slett kommer ann på individ i hovedsak, men selvsagt kan mange andre faktorer også spille inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har noe med terskel for å bjeffe ja. Begge mine kan bjeffe på kommando men Ivo har høyere terskel for lyd og må derfor høyere i drift for å bjeffe. Han "stresser" og girer seg selv litt opp før han bjeffer skikkelig inn men ute under trening så ligger han høyt i drift og bjeffer med en gang. Lea har jeg faktisk aldri lært å bjeffe men fant ut her den ene dagen at hun har plukket det opp av Ivo. Hun har mye lavere terskel for lyd og bjeffer lettere selv i veldig rolige situasjoner. Jeg kan be henne "halse" når hun ligger inn og sløver og det kommer forhåldsvis lett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

I hovedsak arv, men terskelen kan flyttes noe (begge veier?) ved innlæring. Altså, om en belønnes for bjeffing vil en etter hvert få lavere terskel for å bjeffe og dermed bjeffe oftere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen pruster mer innedørs enn utendørs. Tror rett og slett at han ikke synes noe om å bjeffe innendørs (med mindre det kommer noen på døra, da er det null stress :innocent: ). Vi har en kommando på "prate" som er litt sånn småknurring og en på halsing. innendørs blander han gjerne de to, men ute bjeffer han på kommando uten prating.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig mye arv men også miljø og tidligere erfaringer med bjeffer(ros, eller kjeft). Hvor lett de har for å bjeffe varerer også etter hvilket miljø de er i. Min erfaring er at mange kan ha høy terskel for å bjeffe i dagligdagse situasjoner men lettere i treningsmiljøer. Noen sliter i fremmede miljøer men har lettere i kjente miljøer osv.

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

Jeg bruker i det norsk redningshund i steden for bringkobbel. Nå har den eldste melding med bringkobbel men jeg vurderte en gang å bruke halsmeldind og derfor kan han det. Den yngste skal ha halsmelding og derfor skal hun kunne det. En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Første hunden min hadde ekstremt høy terskel for å bjeffe, og var veldig vanskelig å få de første lydene fra. Men når hun først hadde lært seg øvelsen var det ingen nøling eller dårlige bjeff først. Så det går nok både på individ og hvor godt innlært øvelsen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side.

Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

jo det fungerer på mine. Skal du får det til å fungere så må forventningen til kommandoen være utrolig høye. Så ja det fungerer men det må gjøres riktig, men det fungerer helt sikkert ikke på alle eller på hvilken som helst type bjeffing. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte min forrige hund å bjeffe på kommando, mest egentlig for moro skyld. Hun var jo en terrier, så det var ikke så vanskelig å få til. Hver gang hun ga fra seg en lyd som kunne ligne på et bjeff, så la jeg på kommando og ga godbit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...