Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffe på kommando - vanskelig for hunder?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando.

Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sliter med dette, pruster og lager smålyder før han bjeffer skikkelig.

Har muligens noe med at jeg prøvde å lære inn "sytelyd/bjeff" som en ting og skikkelig bjeff som noe annet før han var stødig nok på første kommandoen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min pipe/maser-ish litt, som oftest, før han får til skikkelig bjeff, men jeg har merket at det blir bedre og bedre for hver gang vi trener, altså at han blir mer stødigere. Kan godt ha noe med terskel også. Tror det rett og slett kommer ann på individ i hovedsak, men selvsagt kan mange andre faktorer også spille inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har noe med terskel for å bjeffe ja. Begge mine kan bjeffe på kommando men Ivo har høyere terskel for lyd og må derfor høyere i drift for å bjeffe. Han "stresser" og girer seg selv litt opp før han bjeffer skikkelig inn men ute under trening så ligger han høyt i drift og bjeffer med en gang. Lea har jeg faktisk aldri lært å bjeffe men fant ut her den ene dagen at hun har plukket det opp av Ivo. Hun har mye lavere terskel for lyd og bjeffer lettere selv i veldig rolige situasjoner. Jeg kan be henne "halse" når hun ligger inn og sløver og det kommer forhåldsvis lett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

I hovedsak arv, men terskelen kan flyttes noe (begge veier?) ved innlæring. Altså, om en belønnes for bjeffing vil en etter hvert få lavere terskel for å bjeffe og dermed bjeffe oftere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen pruster mer innedørs enn utendørs. Tror rett og slett at han ikke synes noe om å bjeffe innendørs (med mindre det kommer noen på døra, da er det null stress :innocent: ). Vi har en kommando på "prate" som er litt sånn småknurring og en på halsing. innendørs blander han gjerne de to, men ute bjeffer han på kommando uten prating.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen?

Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig mye arv men også miljø og tidligere erfaringer med bjeffer(ros, eller kjeft). Hvor lett de har for å bjeffe varerer også etter hvilket miljø de er i. Min erfaring er at mange kan ha høy terskel for å bjeffe i dagligdagse situasjoner men lettere i treningsmiljøer. Noen sliter i fremmede miljøer men har lettere i kjente miljøer osv.

Hvorfor vil man ha en hund til å bjeffe på kommando??

Jeg bruker i det norsk redningshund i steden for bringkobbel. Nå har den eldste melding med bringkobbel men jeg vurderte en gang å bruke halsmeldind og derfor kan han det. Den yngste skal ha halsmelding og derfor skal hun kunne det. En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Første hunden min hadde ekstremt høy terskel for å bjeffe, og var veldig vanskelig å få de første lydene fra. Men når hun først hadde lært seg øvelsen var det ingen nøling eller dårlige bjeff først. Så det går nok både på individ og hvor godt innlært øvelsen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

En del lærer det også inn for så å lære de en stopp kommando sånn at det skal være enklere å stoppe uønsket bjeffing

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side.

Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler nok også veldig mye om hvilken modus hunden er i (i tillegg til om den har lett for å bjeffe eller ikke). Jeg ser på Willy at han har høye, klare og tydelige bjeff uten nøling så lenge han er litt stresset (f eks om jeg bruker ball), men har mye luftbjeffing om jeg bare bruker godbit som belønning (girer seg ikke tilstrekkelig opp på godbit).

Har du vært borti noen som har lykkes med den strategien noen gang? Jeg har svært lite tro på at man kan lære en hund en kommando for noe en hund naturlig gjør i mange ulike settinger. Det er jo ikke sånn at en hund ikke setter seg bare fordi man har lært den en sitt-kommando men unnlater å bruke den etter at hunden har lært det, liksom *ler*. I teorien er det sikkert riktig, men i praksis tror jeg ikke det fungerer.

jo det fungerer på mine. Skal du får det til å fungere så må forventningen til kommandoen være utrolig høye. Så ja det fungerer men det må gjøres riktig, men det fungerer helt sikkert ikke på alle eller på hvilken som helst type bjeffing. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Din Hund" har vel ganske enkelt forklart dette med terskelverdier.

Så håper jeg at det ikke er så mange som trur jeg har knotta Noomi i hue neste gang jeg trener hals med henne. :P Vi brukte tross alt et halvt år på å få fram et bjeff fra henne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte min forrige hund å bjeffe på kommando, mest egentlig for moro skyld. Hun var jo en terrier, så det var ikke så vanskelig å få til. Hver gang hun ga fra seg en lyd som kunne ligne på et bjeff, så la jeg på kommando og ga godbit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...