Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har vært borti lignende?


Zitka
 Share

Recommended Posts

Min mor har ei tispe som vi egentlig står litt bom fast med når det gjelder hundens helse. Dyrlegen har hittil enda ikke funnet noen god forklaring heller.

Hun er nå 2,5 år. Det første merkelige vi merket var at hun ble veldig (VELDIG!) sen husren. I alle fall i forhold til "normalen" og rasen. Men vi slo oss til ro med at det var jo noen som bare var veldig treige. Deretter (ca 1,5 år gammel) begynte vi å se tendenser til merkelige bakbeinsbevegelser på henne, innimellom. Det virker som at bakbeina bare blir stive, at hun ikke klarer å bøye kneene sine skikkelige og når det er på sitt aller værste, så virker det som at hoftekulene popper ut av plassering - faktisk! Men dette kommer og går i anfall.

Vi ser også at når hun løper, kan hun også begynne å avlaste bakparten sin med andre bevegelser. Ikke uvanlig, når hun har slike anfall, så løper hun med bakbeina strak og helt parallell, mens frembeina er helt normale.

En annen ting som vi nå begynner å ser, er at bikkja får løpetid hver 3. mnd og det anfallene kommer hyppigere og værre under løpetid. Hun sliter også med innbildt i liten grad, lange løpetider osv.

Det skal også sies at når tispa får sine anfall, så mister hun også evnen til å være husren. Så da tisser hun rett og slett der hun står eller går..

Bikkja er røngtet ifra topp til tå, uten en eneste anmerkning. A på både hofter og albuer. Knær, rygg, nakke osv., uten anmerkninger! Blodprøver på indre organer var helt fine! Rasen sliter litt med tyreoksidmangel, og dette har blitt også testet, og var helt innenfor normalen.

Når det gjelder slekt, så er hun den eneste tispen i kullet, mens brødrene er helt fine. Det som derimot har kommet frem nå er at det tidligere kullet til moren av tispa til mamma, har også problemer med noe lignende, uten at dyrlegene kan finne ut av det. Men i det kullet er det også bare tispene som har problemer. Men om hvor ille det er og slikt, aner jeg ikke. Vi venter fortsatt på å få oversendt journalene til de tispene slik at vi kan få se hva som har blitt gjort og evt bruke det som hjelp til å finne ut hva som er galt.

Så, noen som har vært borti lignende eller har en idé hva man kan begynne å lete etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling, men kan det være noe hormonelt siden det er verre under løpetid, hun har mye løpetidsplager og det kun rammer tispene?

(men akkurat det var vel en så opplagt mulighet at dyrlegene sikkert har tenkt på, og forkastet det allerede...)

Endret av Petra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling, men kan det være noe hormonelt siden det er verre under løpetid, hun har mye løpetidsplager og det kun rammer tispene?

(men akkurat det var vel en så opplagt mulighet at dyrlegene sikkert har tenkt på, og forkastet det allerede...)

Det kan selvfølgelig være hormonelt, men det jeg ikke skjønner er hvordan hormoner kan påvirke bevegelsene og blærekontroll. Det er jo der når hun ikke har løpetid også, men jeg klarer liksom ikke helt å forstå hvordan løpetidhormoner skal påvirke det på denne måten..

Men det er jo helt klart en sammenheng med at det er kun tispene som får dette.. Men noe mer kan vi ikke gå ut ifra siden vi fortsatt venter på papirene ifra halvsøskene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvfølgelig være hormonelt, men det jeg ikke skjønner er hvordan hormoner kan påvirke bevegelsene og blærekontroll. Det er jo der når hun ikke har løpetid også, men jeg klarer liksom ikke helt å forstå hvordan løpetidhormoner skal påvirke det på denne måten..

Men det er jo helt klart en sammenheng med at det er kun tispene som får dette.. Men noe mer kan vi ikke gå ut ifra siden vi fortsatt venter på papirene ifra halvsøskene..

Jeg har som sagt ikke peiling, men jeg husker fra da jeg var gravid at jeg slet med at jeg ble stokk stiv i musklene rundt bekkenet. Selve bekkenet løses jo også opp rundt fødsel. Nå er jo ikke denne tispa drektig, men jeg tenkte kanskje at "drektighetshormoner på bærtur" kunne gi slike symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som om det kan være noe nevrologisk - og det ser man vel ikke på vanlig røntgen iallefall. Har de tatt ultralyd av urinveiene? Det kan jo være noe i ryggen som går ut over blærefunksjonen og det at hunden ikke greier å kontrollere blæra. Ikke godt å si....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er jo ikke så unormalt at tisper får dårligere blærekontroll ved løpetid - og hunder kan vel også få menssmerter?

Kan jo være en ide å kastrere henne å se om det blir bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hormoner styrer ubegripelig mye av kroppens funksjoner, så hormoner trenger ikke nødvendigvis å avskrives. Så det er en teori jeg fikk mtp kjønnskillet. I tillegg til nevrologiske årsaker. Men noen spesifikk sykdom klarer jeg ikke helt å komme på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser har jo sykdommer som er nevroligisk, fins det noe slikt på rasen?

Ikke som jeg vet, men igjen: så står ikke akkurat rasens folk i rekke for å fortelle hva som plager rasen heller da.. Det som ikke nevnes, finnes ikke..

Det høres jo ut som om det kan være noe nevrologisk - og det ser man vel ikke på vanlig røntgen iallefall. Har de tatt ultralyd av urinveiene? Det kan jo være noe i ryggen som går ut over blærefunksjonen og det at hunden ikke greier å kontrollere blæra. Ikke godt å si....

Det er også min tanke.. Ut fra undersøkelsene, så har hun følighet og slikt som helt normalt, men igjen så virker det som at det er noe merkelige med henne.. Ultralyd har ikke blitt tatt, da vi avventet med videre utredning til vi fikk papirene ifra resten av tispene.. Men skal nevne det til dyrlegen når vi er der igjen..

Det er jo ikke så unormalt at tisper får dårligere blærekontroll ved løpetid - og hunder kan vel også få menssmerter?

Kan jo være en ide å kastrere henne å se om det blir bedre?

Det blir nok kasterering etterhvert ja.. Men dette skjer også imellom løpetidene, så jeg tviler på at det er bare menssmerter..

Er hun testet for CNM ?

Nei, hva er dette?

Edit: Har lest litt om CNM nå, og lite trolig da tispen ikke er en labrador.. Men noe stemte, andre deler ikke..

Edit: min tanke er at dette er enten noe nevrologisk, eller en sykdom som påvirker både bakpart, men også gjør at tispa får hyppige løpetider osv. Det er ikke normalt for rasen å ha så hyppige løpetider, så jeg tror løpetiden blir påvirket av dette og ikke motsatt.. Men igjen, vanskelig å si..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tatt rønken med kontrastveske? Mye rart som ikke vises på bare rønken. (F.eks tanta mi hadde prolaps i ryggen + brokk som ikke vistes før hun fikk kontrasteveske før rønken)

Dette har ikke blitt gjort at det ikke har vært noe mistanke om feks prolaps.. Dyrlegen har ingen mistanke om at det er noe galt me selve skjelettet til hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir dette litt sånn :o
Hvorfor har man fortsatt å avle på ei tispe som tydelig gir hormonelle problemer videre til sine avkom?

"Det er bare tispene som har problemer"
DING DING DING

Hormonelle problemer kan også gi leddlidelser/symptomer som minner om leddplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir dette litt sånn :o

Hvorfor har man fortsatt å avle på ei tispe som tydelig gir hormonelle problemer videre til sine avkom?

"Det er bare tispene som har problemer"

DING DING DING

Hormonelle problemer kan også gi leddlidelser/symptomer som minner om leddplager.

Den diskusjonen er jeg ikke interessert til å ta her, så da setter vi en strek over det.. Har du derimot noe litt mer konkret å komme med når det gjelder sykdommen, så er du hjertelig velkommen til å dele dine tanker om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slengt bikkja i nærmeste MR-maskin og kanskje fått noen svar der.

Jeg har jo en hund som riktignok hadde normale sykluser på løpetida si, og som aldri har hatt problemer med tissing i tide og utide, men hun har alltid bevega seg som om hun går med bleie, med stive "hjulvisp"-lignende bevegelser. På røntgen viste det seg at hun har delvis sammenvokst bekken og ryggrad, at L7 (nederste lendevirvel) har grodd sammen med bekkenet. Derav merkelig bevegelsesmønster, men det forklarer ikke hvorfor hun er så "treig" fysisk (sammenligna med andre shibaer, hun framstår som forholdsvis normal altså :lol: ), eller hvorfor hun ikke reagerer så kjapt på ting vi gjør som hun burde. Feks den testen hvor bikkja står og du bretter koden bakover sånn at potens overside ligger mot bakken. Normalt vil enhver hund umiddelbart sette foten ordentlig under seg med tredeputene ned, mens Aiko kan sto og hvile sånn i noen sekunder før hun kommer på å rette opp beinet. I tillegg har hun svært dårlig balanse.

Men MR kunne ikke påvise noen nerver i klem, så svarene uteblei, og jeg må bare leve med at bikkja ikke er helt som hun skal, men helt fremragende likevel. :heart:

Uansett, det er deilig å sjekke og iaff få vite litt, og for meg var det både vondt og fint å få vite hvorfor hun beveger seg sånn hun gjør. Aiko har forøvrig en bror med samme problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slengt bikkja i nærmeste MR-maskin og kanskje fått noen svar der.

Jeg har jo en hund som riktignok hadde normale sykluser på løpetida si, og som aldri har hatt problemer med tissing i tide og utide, men hun har alltid bevega seg som om hun går med bleie, med stive "hjulvisp"-lignende bevegelser. På røntgen viste det seg at hun har delvis sammenvokst bekken og ryggrad, at L7 (nederste lendevirvel) har grodd sammen med bekkenet. Derav merkelig bevegelsesmønster, men det forklarer ikke hvorfor hun er så "treig" fysisk (sammenligna med andre shibaer, hun framstår som forholdsvis normal altså :lol: ), eller hvorfor hun ikke reagerer så kjapt på ting vi gjør som hun burde. Feks den testen hvor bikkja står og du bretter koden bakover sånn at potens overside ligger mot bakken. Normalt vil enhver hund umiddelbart sette foten ordentlig under seg med tredeputene ned, mens Aiko kan sto og hvile sånn i noen sekunder før hun kommer på å rette opp beinet. I tillegg har hun svært dårlig balanse.

Men MR kunne ikke påvise noen nerver i klem, så svarene uteblei, og jeg må bare leve med at bikkja ikke er helt som hun skal, men helt fremragende likevel. :heart:

Uansett, det er deilig å sjekke og iaff få vite litt, og for meg var det både vondt og fint å få vite hvorfor hun beveger seg sånn hun gjør. Aiko har forøvrig en bror med samme problem.

Det vår tanke er også.. Hunden kommer nok sikkert aldri til å bli bra eller super innenfor formålet, men vært greit å fått svar.. Så får vi hvordan ting går seg til.. Så lenge hun ikke plages fysisk eller av smerte, skal hun få lov til å henge me :)

Men skal definitivt diskutere mr me Dyrlegen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke blitt gjort at det ikke har vært noe mistanke om feks prolaps.. Dyrlegen har ingen mistanke om at det er noe galt me selve skjelettet til hunden..

Kontrastveske kan brukes i mangen forskjellige diagnostiske formål. Blodårer, ryggmark og å rett å slett drikke det. (er i hvert fall det jeg har vært borti, kan hende det er flere også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...