Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har vært borti lignende?


Zitka
 Share

Recommended Posts

Min mor har ei tispe som vi egentlig står litt bom fast med når det gjelder hundens helse. Dyrlegen har hittil enda ikke funnet noen god forklaring heller.

Hun er nå 2,5 år. Det første merkelige vi merket var at hun ble veldig (VELDIG!) sen husren. I alle fall i forhold til "normalen" og rasen. Men vi slo oss til ro med at det var jo noen som bare var veldig treige. Deretter (ca 1,5 år gammel) begynte vi å se tendenser til merkelige bakbeinsbevegelser på henne, innimellom. Det virker som at bakbeina bare blir stive, at hun ikke klarer å bøye kneene sine skikkelige og når det er på sitt aller værste, så virker det som at hoftekulene popper ut av plassering - faktisk! Men dette kommer og går i anfall.

Vi ser også at når hun løper, kan hun også begynne å avlaste bakparten sin med andre bevegelser. Ikke uvanlig, når hun har slike anfall, så løper hun med bakbeina strak og helt parallell, mens frembeina er helt normale.

En annen ting som vi nå begynner å ser, er at bikkja får løpetid hver 3. mnd og det anfallene kommer hyppigere og værre under løpetid. Hun sliter også med innbildt i liten grad, lange løpetider osv.

Det skal også sies at når tispa får sine anfall, så mister hun også evnen til å være husren. Så da tisser hun rett og slett der hun står eller går..

Bikkja er røngtet ifra topp til tå, uten en eneste anmerkning. A på både hofter og albuer. Knær, rygg, nakke osv., uten anmerkninger! Blodprøver på indre organer var helt fine! Rasen sliter litt med tyreoksidmangel, og dette har blitt også testet, og var helt innenfor normalen.

Når det gjelder slekt, så er hun den eneste tispen i kullet, mens brødrene er helt fine. Det som derimot har kommet frem nå er at det tidligere kullet til moren av tispa til mamma, har også problemer med noe lignende, uten at dyrlegene kan finne ut av det. Men i det kullet er det også bare tispene som har problemer. Men om hvor ille det er og slikt, aner jeg ikke. Vi venter fortsatt på å få oversendt journalene til de tispene slik at vi kan få se hva som har blitt gjort og evt bruke det som hjelp til å finne ut hva som er galt.

Så, noen som har vært borti lignende eller har en idé hva man kan begynne å lete etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling, men kan det være noe hormonelt siden det er verre under løpetid, hun har mye løpetidsplager og det kun rammer tispene?

(men akkurat det var vel en så opplagt mulighet at dyrlegene sikkert har tenkt på, og forkastet det allerede...)

Endret av Petra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peiling, men kan det være noe hormonelt siden det er verre under løpetid, hun har mye løpetidsplager og det kun rammer tispene?

(men akkurat det var vel en så opplagt mulighet at dyrlegene sikkert har tenkt på, og forkastet det allerede...)

Det kan selvfølgelig være hormonelt, men det jeg ikke skjønner er hvordan hormoner kan påvirke bevegelsene og blærekontroll. Det er jo der når hun ikke har løpetid også, men jeg klarer liksom ikke helt å forstå hvordan løpetidhormoner skal påvirke det på denne måten..

Men det er jo helt klart en sammenheng med at det er kun tispene som får dette.. Men noe mer kan vi ikke gå ut ifra siden vi fortsatt venter på papirene ifra halvsøskene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvfølgelig være hormonelt, men det jeg ikke skjønner er hvordan hormoner kan påvirke bevegelsene og blærekontroll. Det er jo der når hun ikke har løpetid også, men jeg klarer liksom ikke helt å forstå hvordan løpetidhormoner skal påvirke det på denne måten..

Men det er jo helt klart en sammenheng med at det er kun tispene som får dette.. Men noe mer kan vi ikke gå ut ifra siden vi fortsatt venter på papirene ifra halvsøskene..

Jeg har som sagt ikke peiling, men jeg husker fra da jeg var gravid at jeg slet med at jeg ble stokk stiv i musklene rundt bekkenet. Selve bekkenet løses jo også opp rundt fødsel. Nå er jo ikke denne tispa drektig, men jeg tenkte kanskje at "drektighetshormoner på bærtur" kunne gi slike symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som om det kan være noe nevrologisk - og det ser man vel ikke på vanlig røntgen iallefall. Har de tatt ultralyd av urinveiene? Det kan jo være noe i ryggen som går ut over blærefunksjonen og det at hunden ikke greier å kontrollere blæra. Ikke godt å si....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er jo ikke så unormalt at tisper får dårligere blærekontroll ved løpetid - og hunder kan vel også få menssmerter?

Kan jo være en ide å kastrere henne å se om det blir bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hormoner styrer ubegripelig mye av kroppens funksjoner, så hormoner trenger ikke nødvendigvis å avskrives. Så det er en teori jeg fikk mtp kjønnskillet. I tillegg til nevrologiske årsaker. Men noen spesifikk sykdom klarer jeg ikke helt å komme på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser har jo sykdommer som er nevroligisk, fins det noe slikt på rasen?

Ikke som jeg vet, men igjen: så står ikke akkurat rasens folk i rekke for å fortelle hva som plager rasen heller da.. Det som ikke nevnes, finnes ikke..

Det høres jo ut som om det kan være noe nevrologisk - og det ser man vel ikke på vanlig røntgen iallefall. Har de tatt ultralyd av urinveiene? Det kan jo være noe i ryggen som går ut over blærefunksjonen og det at hunden ikke greier å kontrollere blæra. Ikke godt å si....

Det er også min tanke.. Ut fra undersøkelsene, så har hun følighet og slikt som helt normalt, men igjen så virker det som at det er noe merkelige med henne.. Ultralyd har ikke blitt tatt, da vi avventet med videre utredning til vi fikk papirene ifra resten av tispene.. Men skal nevne det til dyrlegen når vi er der igjen..

Det er jo ikke så unormalt at tisper får dårligere blærekontroll ved løpetid - og hunder kan vel også få menssmerter?

Kan jo være en ide å kastrere henne å se om det blir bedre?

Det blir nok kasterering etterhvert ja.. Men dette skjer også imellom løpetidene, så jeg tviler på at det er bare menssmerter..

Er hun testet for CNM ?

Nei, hva er dette?

Edit: Har lest litt om CNM nå, og lite trolig da tispen ikke er en labrador.. Men noe stemte, andre deler ikke..

Edit: min tanke er at dette er enten noe nevrologisk, eller en sykdom som påvirker både bakpart, men også gjør at tispa får hyppige løpetider osv. Det er ikke normalt for rasen å ha så hyppige løpetider, så jeg tror løpetiden blir påvirket av dette og ikke motsatt.. Men igjen, vanskelig å si..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tatt rønken med kontrastveske? Mye rart som ikke vises på bare rønken. (F.eks tanta mi hadde prolaps i ryggen + brokk som ikke vistes før hun fikk kontrasteveske før rønken)

Dette har ikke blitt gjort at det ikke har vært noe mistanke om feks prolaps.. Dyrlegen har ingen mistanke om at det er noe galt me selve skjelettet til hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir dette litt sånn :o
Hvorfor har man fortsatt å avle på ei tispe som tydelig gir hormonelle problemer videre til sine avkom?

"Det er bare tispene som har problemer"
DING DING DING

Hormonelle problemer kan også gi leddlidelser/symptomer som minner om leddplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir dette litt sånn :o

Hvorfor har man fortsatt å avle på ei tispe som tydelig gir hormonelle problemer videre til sine avkom?

"Det er bare tispene som har problemer"

DING DING DING

Hormonelle problemer kan også gi leddlidelser/symptomer som minner om leddplager.

Den diskusjonen er jeg ikke interessert til å ta her, så da setter vi en strek over det.. Har du derimot noe litt mer konkret å komme med når det gjelder sykdommen, så er du hjertelig velkommen til å dele dine tanker om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slengt bikkja i nærmeste MR-maskin og kanskje fått noen svar der.

Jeg har jo en hund som riktignok hadde normale sykluser på løpetida si, og som aldri har hatt problemer med tissing i tide og utide, men hun har alltid bevega seg som om hun går med bleie, med stive "hjulvisp"-lignende bevegelser. På røntgen viste det seg at hun har delvis sammenvokst bekken og ryggrad, at L7 (nederste lendevirvel) har grodd sammen med bekkenet. Derav merkelig bevegelsesmønster, men det forklarer ikke hvorfor hun er så "treig" fysisk (sammenligna med andre shibaer, hun framstår som forholdsvis normal altså :lol: ), eller hvorfor hun ikke reagerer så kjapt på ting vi gjør som hun burde. Feks den testen hvor bikkja står og du bretter koden bakover sånn at potens overside ligger mot bakken. Normalt vil enhver hund umiddelbart sette foten ordentlig under seg med tredeputene ned, mens Aiko kan sto og hvile sånn i noen sekunder før hun kommer på å rette opp beinet. I tillegg har hun svært dårlig balanse.

Men MR kunne ikke påvise noen nerver i klem, så svarene uteblei, og jeg må bare leve med at bikkja ikke er helt som hun skal, men helt fremragende likevel. :heart:

Uansett, det er deilig å sjekke og iaff få vite litt, og for meg var det både vondt og fint å få vite hvorfor hun beveger seg sånn hun gjør. Aiko har forøvrig en bror med samme problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slengt bikkja i nærmeste MR-maskin og kanskje fått noen svar der.

Jeg har jo en hund som riktignok hadde normale sykluser på løpetida si, og som aldri har hatt problemer med tissing i tide og utide, men hun har alltid bevega seg som om hun går med bleie, med stive "hjulvisp"-lignende bevegelser. På røntgen viste det seg at hun har delvis sammenvokst bekken og ryggrad, at L7 (nederste lendevirvel) har grodd sammen med bekkenet. Derav merkelig bevegelsesmønster, men det forklarer ikke hvorfor hun er så "treig" fysisk (sammenligna med andre shibaer, hun framstår som forholdsvis normal altså :lol: ), eller hvorfor hun ikke reagerer så kjapt på ting vi gjør som hun burde. Feks den testen hvor bikkja står og du bretter koden bakover sånn at potens overside ligger mot bakken. Normalt vil enhver hund umiddelbart sette foten ordentlig under seg med tredeputene ned, mens Aiko kan sto og hvile sånn i noen sekunder før hun kommer på å rette opp beinet. I tillegg har hun svært dårlig balanse.

Men MR kunne ikke påvise noen nerver i klem, så svarene uteblei, og jeg må bare leve med at bikkja ikke er helt som hun skal, men helt fremragende likevel. :heart:

Uansett, det er deilig å sjekke og iaff få vite litt, og for meg var det både vondt og fint å få vite hvorfor hun beveger seg sånn hun gjør. Aiko har forøvrig en bror med samme problem.

Det vår tanke er også.. Hunden kommer nok sikkert aldri til å bli bra eller super innenfor formålet, men vært greit å fått svar.. Så får vi hvordan ting går seg til.. Så lenge hun ikke plages fysisk eller av smerte, skal hun få lov til å henge me :)

Men skal definitivt diskutere mr me Dyrlegen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke blitt gjort at det ikke har vært noe mistanke om feks prolaps.. Dyrlegen har ingen mistanke om at det er noe galt me selve skjelettet til hunden..

Kontrastveske kan brukes i mangen forskjellige diagnostiske formål. Blodårer, ryggmark og å rett å slett drikke det. (er i hvert fall det jeg har vært borti, kan hende det er flere også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...