Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hannhund på løpetid i nabolaget?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Hvordan reagerer han?

Hvor lenge?

Har aldri hatt problemer med tisper i nabolaget før, har kanskje merket at noen har hatt løpetid i nabolaget ca 7 ganger på de 5 årene jeg har hatt ham. Og da har det vart en dag/noen timer. Men nå gir det seg ikke! Han har vært borte vekk i hodet sitt i tre dager nå, dette er den fjerde. Spiser frokosten sin hvis han har besøk av en annen hund, men ellers er han ikke interessert. Han står bare nede ved porten i timesvis og glor. På tur er nesa limt i bakken, og han piper hvis jeg stopper opp. I går kveld fikk han helt tydelig ferten av noe, og ble helt spinnvill! Så satte ham i bånd (siden han begynte å stå med forlabbene på gjerdet), og der ble han stående og var helt desperat.

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, har ikke vært borte i noe slikt før.Mulig han har vært ekstremt lite påvirket før, og at jeg nå plutselig får se hvordan det normalt sett er å ha hannhund? Er det fordi han har parret nå? Han var sammen med en løpetidstispe hver dag uken etter det, og brydde seg ikke særlig om henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... men det kan jo være tilfeldig og.... har jo kommet nye hunder til i nabolaget, og vi er jo ikke så ofte hjemme lenge av gangen heller.... liker å tro at han ikke har endret atferd, men at vi bare har vært uheldige med timingen :P

Men er det vanlig at hannhunder endrer atferd etter parring? Etter parringen var han overhodet ikke stresset, bare sliten, og sov egentlig i to dager. Etter det igjen var han som normal et par uker, og nå dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det varierer veldig, jeg. Noen ganger merker jeg bare såvidt at "nå er det noe i nabolaget", liksom, noen ganger kan vi være sammen med løpetisper og det er ikke interessant, og noen ganger er han bare helt totalt spinnvill i hodet. Linux har parret tre ganger og ble muligens bittelitt værre etter den tredje gangen, men som sagt varierer det veldig. Og hvorfor noen tisper er mer interessante enn andre aner jeg ikke, men jeg lurer veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye reaksjoner her heller :) Han kan være litt ekstra opptatt av tisseflekker ute, men han verken sutrer hele dagen eller mister matlysten...Og jaggu er jeg glad for det. Hadde ikke orka å ha en hannhund som laget et spetakkel, når en nabohund hadde løpetid. Da hadde jeg nok blitt gæææærn til slutt.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker ikke det på annet enn mer interessert i lukter ute. Han som kanskje er mest interessert i lukter, er et matvrak, så maten hopper han ikke over :)

Det er sånn Casper egentlig er og, han er glad i mat, så han hopper aldri over måltider, og jeg kan merke at det er ekstra spennende ute, men ellers ingenting... så jeg har jo hatt det veldig greit, og har ikke helt skjønt det der med at folk sier at "hannhunder har jo løpetid hele året"... har vært null problem.

Jeg har vel ikke ødelagt ham nå, ved å la ham få lov en gang? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajko var meget påvirket. Han holdt op med at spise, lå pippende ved døren og var helt udenfor pædagogisk rækkevide på ture. Nu er han kastreret er det kun på ture med tisper i løbetid jeg kan mærke det lidt på ham..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker sjelden noe på gutten min :) Jeg kan hvertfall ikke si noe på om det er løpetid i nabolaget eller ikke.

Han blir litt mer påvirket nå enn før parringen på det viset at om vi er på trening med høyløpsk tispe så kan det være mer krevende å få han til jobbe skikkelig. Samt blir han mer sytette der og da, men det stopper der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp, her er det masse reaksjoner... Ofte mer gira på å komme seg ut, spiser minimalt, ofte har vi slitt med oppkast, så ja. Men siden den ene tispa i nabolaget har flyttet har også rekaksjonene hans blitt mindre, men han er fortsatt ivrig på å komme seg ut til nærmeste tisseflekk... spiser mer jevnt da :sweat:
Kan ikke gjøre noe annet enn å ignorere og la bikkja bli ferdig med det.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker sjelden noe på gutten min :) Jeg kan hvertfall ikke si noe på om det er løpetid i nabolaget eller ikke.

Han blir litt mer påvirket nå enn før parringen på det viset at om vi er på trening med høyløpsk tispe så kan det være mer krevende å få han til jobbe skikkelig. Samt blir han mer sytette der og da, men det stopper der :)

Nei skulle trodd ingen hadde hatt løpetid i dette nabolaget på flere år... før nå! Jeg håper det bare er tilfeldig. Han er litt som Linux egentlig, det kommer veldig an på tispa. Kan fint gå tur med løpetidstisper uten at han er noe annerledes, mens andre er han interessert i.

Håper det går over snart, og at dette ikke er noe han kommer til å fortsette med senere. Det er vel kanskje løpetidssesong og nå (vet iallefall om to tisper her), så det er kanskje bare masse løpetidslukter som kommer flyvende inn i nesen.

Når det er sagt så var han nesten normal igjen i går, men så fikk han ferten av noe, og ble villere enn noen gang. Nå har han roet seg litt igjen, men han er ikke som han pleier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at det hjalp å klage litt på sonen, i kveld har han nesten vært helt normal :D Spist maten sin, tigget ost og lukket skuffer, og nå sover han fredfullt på sofaen. Har og tatt to turer på kickbike med ham i dag, så fikk han brukt energien sin på noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke i det hele tatt. Ble litt verre når jeg fikk meg tispe selv men han var rimelig grei frem til stådagene. Da var han veldig på henne men ingen sutring og syting. Skilte de bare med barnegrind el. så gikk det greit. Tur kunne de gå sammen også selv om jeg måtte si ifra noen få ganger om at nei er nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun merket det en gang da nabohunden hadde løpetid og hunden var unghund, det var "kjæresten" hans fra før av og han visste godt hvor hun holdte til, ja.

Utenom den ene gangen har jeg aldri merket noe stress hos han etter dette, kun "gomling" når han lukter på løpetisper eller deres markering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo fortelle litt om Ben og løpetid.

Når nabotispene har løpetid blir han gal. Han slutter og spise og sove. Uler, hyler og piper. Møter han eieren til hunden med løpetid prøver han og voldta henne, og det er omtrent umulig og få rivd han løs fra beinet hennes. Når mine har løpetid er det ganske likt, bare hundre ganger værre. Sove, det kan jeg bare glemme. Når tisper lenger unna har løpetid stikker han av (han stikker aldri ellers). Det med at han stikker av for og finne løpetispa er ganske nytt. Han blir bare værre og værre. Han har til og med prøvd og voldta dommeren på klubbmesterskapet i lydighet. Hun måtte til slutt gå ut av banen og stå bak et tett tregjerde. Hjalp ikke da, han bare satt og så etter henne og hylte. Kjemisk kastrering ble prøvd uten hell.

Han ble kastrert for ca 6 uker siden. Det gikk bare ikke ann og leve i samme hus som han, når jeg selv har 3 tisper, de på andre siden av hekken har to + 5 til i "lukteradius". Ikke minst, så hadde han det fælt selv også. Har aldri sett en så stressa og fortvila skapning i hele mitt liv. Det var helt vondt og se på han. Så får vi se når neste hund får løpetid, om det har hjulpet noe. Håper inderlig det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn Casper egentlig er og, han er glad i mat, så han hopper aldri over måltider, og jeg kan merke at det er ekstra spennende ute, men ellers ingenting... så jeg har jo hatt det veldig greit, og har ikke helt skjønt det der med at folk sier at "hannhunder har jo løpetid hele året"... har vært null problem.

Jeg har vel ikke ødelagt ham nå, ved å la ham få lov en gang? :P

Bare la han ikke innbille seg noe. Si fy. :sint_01:

Vår reagerer. To-tre dager spiser han nesten ikke, rastløs-drikker mye vann. Jeg tar bort vannet, følger med, gir med jevne mellomrom, han blir litt roligere av det. Noen ganger er verre enn andre, uten at jeg vet hvorfor.

Ved parringslyst-tendenser, snuse på tispelukt, markering, eller piper foran porten, det får han ikke lov til. Fy. Forbudt. Utmatting mentalt, mindre fysisk aktivitet. Pleier hjelpe min over det verste. Når vår tispe har løpetid, må de skilles, hun er gal etter han.

Naboens hann er klikker helt, når andres og vår, har løpetid. De spurte om vi kunne sterilisere vår, siden hun ikke skulle ha valper.

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luno reagerer ikke på tisper i nabolaget (med mindre han møter dem, da blir han plutselig forvandlet til latinsk smørsanger - følsomme øyenbryn og sang inkludert :lol:).

Hjemme er han helt fin utenom når noen står, da høres han ut som en dement sel krysset med en måkeflokk, og jeg er veldig takknemlig for at han hviler stemmebåndene om natten ;). Sperringer må settes opp, gjerne dobbel høyde (barnegrind i trappen holder ikke, de hopper han opp på, vipper fram og tilbake på bakbein og frampoter før han spretter videre). Det roer seg heldigvis i takt med at tispens hale går ned, selv om man får litt lyst til å stappe noe i ørene mens det pågår ;) Spiser gjør han stort sett, selv om appetitten går ned når det er på det verste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...