Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hundene ligger hvor de vil på stua. Pga. mye røyting vil jeg ha de minst mulig på soverommet, og de får ikke komme på kjøkkenet fordi de er utspekulerte tyver.

På stua har de sofaen og en hundeseng :)

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Skrevet

Kuma sover som oftest enten på gulvet eller i senga, alt etter humøret hans. Kjøpte en hundeseng til akitaen på fredag, den har Kuma adoptert og ser ut som han foretrekker den over å sove med meg :(

Tanuki vet jeg ikke helt hvor sover siden Kuma har tatt senga hans. Han får ikke sove i menneskesenga pga. plassproblemer. Jeg tror han sover på gulvet/ i sofaen, kun basert på mengden hundehår som finner veien opp dit.

Skrevet

En på soverommet,der kan han velge fritt mellom golvet,min seng eller sin seng. En foretrekker resten av huset,der kan han velge sofaer,sin seng og ellers hva han vil.

Skrevet

Chessea disponerer hele huset på natta, men sover for det meste i en stol i stua eller i sengen sin i gangen. Leja sover i senga vår hver natt, men skal ut derfra når vi flytter. Da skal hun få sove andre steder, slik som Chess. Får ikke sove så godts elv med hundene i senga, så de får heller ligge i sofaen eller andre steder :P Bur finnes ikke i dette huset :)

Skrevet

Elvis pleier å bli med opp på soverommet vårt, og der får han ligge hvor han vil. Typen er ikke så glad i hund i senga, men litt får jeg sniki han opp i senga for kos ( :innocent: ), men Elvis igjen er sær og sover egentlig sjeldent oppi senga med oss i løpet av natten. Så han ender frivillig opp på gulvet selv, eller på den store dobbeltmadrassen han har fått på gulvet :lol: Opprinnelig er han vandt til å sove i 1. etg. og da har han stue, gang og kjøkken gjerne å tusle på hvis han først sover der nede - noe han sjeldent gjør nå fordi jeg har rotter i stua :)

Skrevet

Evita ligger i senga med meg, og valpen på 17 uker sover i buret sitt rett ved siden av sengen.

Når valpis ikke lenger spiser opp alt av inventar så ender hun nok i sengen hun også :)

Da jeg for tiden bor i kjelleren hos min mor så kreves litt andre hensyn da mye av tingene på rommet mitt er hennes. Dermed valp i bur :)

Skrevet

Både min voksne og valpen min sover i senga sammen med meg :) Den voksne går av og til ned og legger seg i et åpent bur som står på soverommet, det skjer som oftest hvis valpen vil sove for tett oppå han om natta :)

Skrevet

Mine to sover i hvert sitt store bur i første etasje, burene er store nok til at de får ligge komfortabelt og utstrekt.

De må dessverre sove i bur fremfor å gå løse i huset da hannen av og til spiser på møbler og trelister, og tispen hiver seg på når han har begynt. Tør ikke ha de løse før det har gått lang tid siden sist gang han spiste på noe slikt, det er liksom litt verre enn en demontert joggesko.

Men jeg har egentlig ikke så veldig dårlig samvittighet for dette da burene brukes kun om natten.

Hundene er med oss på jobb og overalt ellers.

Håper dog at de kan gå løse i huset på natten når de blir litt eldre, men de får aldri være på soverommet da mannen har allergi og astma.

Skrevet

Hun sover på soverommet vårt, i hundesengen sin eller rundt omkring på gulvet. Valgte denne løsningen fordi jeg ikke er så glad i hunder i møblene. Hår og grus osv i senga er skikkelig hat, så det var uaktuelt.

Samtidig er det koselig å ha henne i nærheten, men om døra står åpen går hun gjerne selv å legger seg et annet sted enn soverommet :P

Skrevet

Våre to forrige hunder hadde sengen sin på kontoret, men fri tilgang til hele huset.

Abbymusa på 12 uker som vi har nå ligger på eget teppe på soverommet. Når hun blir stueren så er planen at også hun flytter inn på kontoret sånn som de to andre.

Skrevet

*Jeg elsker røytefri hund* :D

Han ligger i senga med oss, men det er egentlig en midlertidig løsning pga et evig oppussningsprosjekt og rot rundtom som fort kan bli for vanskelig å motstå for en liten tass på bare 5 mnd når natta blir lang og krokene mørke :P
Han liker like godt å sove i senga si, som han alltid gjør når vi er på besøk hos andre, så regner ikke med de helt store problemene når han skal ned fra senga vår etterhvert.

Skrevet

På soverommet. Der kan de (stort sett) velge mellom hundemadrass, kurv eller senga, hvorpå yngstemann ligger ved fotenden min og eldste helst ligger i en armkrok. :P

Skrevet

Her i huset ligger hundene på soverommet, delvis fordi jeg synes det er koselig og delvis fordi jeg synes de blir mye alene om de skal være alene hele natten og mens jeg er på jobb. Der kan de velge mellom gulvet eller hundeseng/pledd og når det er plass har de også tilgang til senga mi. Varga ligger stort sett likens og muse stille hele natten, enten i senga eller på pleddet.

Skrevet

Enten i gangn i første etasje, eller hvor han vil i 2 etasje. I sommer har han stort sett ligget i kryploftet på soverommet vårt, der er det visst godt og kaldt :)

Skrevet

Jeg ønsker ikke å ha hund på soverommet da jeg selv har støvallergi, og at jeg bare har hatt raser som er meget utsatt for allergi selv. Jeg syntes det var unødvendig å ta den sjangsen, derfor står kurven på kjøkkenet, og døren stenges på natten (eller dagtid, hvis hunden er alene). Dette er fordi det blir veldig varmt i stua på sommeren, mens kjøkkenet er kjølig og luftig hele dagen så lenge døren er lukket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...