Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Nora, min border collie har tidligere hatt tilgang til innergang hvor hun har buret sitt, vann og matstasjon, stue med sofaer, og gang utenfor vårt soverom i andre etasje. Da har hun alltid sovet i buret sitt, eller i sofaen. Før fikk hun komme å sove på soverommet vårt om hun ville, men pelsen setter seg slik i sengetøyet, at vi valgte å begynne å lukke døra igjen. Det var ikke så ofte hun ville sove der heller. La seg mest i sofaen.

Nå som vi har en siberian husky, Zenta, her også, har dette endret seg. Nå får de ikke tilgang til stuen, og sofaene siden siberianen røyter så fælt. Zenta ligger seg som oftest i buret, og Nora har da kunnet ligge i en stor Bia bed i samme gang som buret. Men av en eller annen grunn så har hun siden Zenta kom i hus, ligget å pepet utenfor vår soveromsdør i andre etasje hver natt. Jeg liker ikke å stenge de i bur om natten, og i og med at jeg ikke får henne til å holde kjeft, har den enkle løsningen vært å åpne døren inn til oss. Da ligger hun enten oppå dynen, eller nedenfor sengen ved føttene våres på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa legger seg enten på rommet med guttungen, eller så legger hun seg i buret som står undre trappa i gangen.
Hannen ligger i sofaen eller på gulvet ved siden av sofaen.
Tispa som er på besøk noen dager, har funnet ut at senga til poden er passende sted for henne.

Er ikke jeg som har valgt løsningen, det har bikkjene gjort selv.

Tispa er veldig glad i buret sitt, hun spiser best om hun får matskåla inn i buret, og på natten når hun blir sulten (hun er nattespiser), går hun inn i buret, spiser og legger seg til å sove. Mens hannen i starten ville inn i buret som han lå i da jeg hentet han hos oppdretter, han gikk ut og inn og ut og inn av buret helt til jeg skjønte at han ville ha teppet over det slik som på turen hjem fra Sverige. Men, en dag var buret litt for lite til at han syntes det var kult å ligge der, så da ble det å ligge i nærheten av der jeg var, før han fant ut at sofaen fungerte bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen ligger i senga, rett og slett fordi jeg syns det er koselig. Men hun kan godt finne på å hoppe ned og legge seg andre steder på rommet, men romdøra mi er alltid stengt. Alaska huskyene og jämthunden bor ute, så de sover i isolerte hundehus med halm, eller hvor de vil i huset da vi rullerer på å ha et par inne innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bostonen og gårdisen sover alltid på rommet.

Bostonen alltid i senga, mens han andre veksler litt på senga og kurv på gulvet.

Hender shibaen også sover på rommet, men det er sjelden.

Så han bruker resten av huset, men legger seg ofte i sovesofaen på gjesterommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene mine sover på soverommet - med Moxy (boston) oppi sengen min, beardisgutta' på kjøkkenet og lille valpen på badet. Kun valpen som har grind foran døren - de andre kan legge seg hvor de vil i leiligheten men har ganske faste plasser for å falle til søvn i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mi va 8 uker så lå ho i senga, innerst mot veggen. På denna måten datt hun verken ned fra senga, pluss at eg merka/våkna når ho ble urolig og ville tisse. Idag er ho 15 uker, meg ligger fremdeles i senga. Nå ligger hun litt overalt i senga, og av og til hopper hun ned og sover litt på gulvet. Men hun vil alltid opp i senga igjen etter litt. Det eneste problemet med at hun hopper ned, er at hun gjerne tisser på gulvet ( noe hun ikke gjør i senga ). Så jeg kan våkne av at hun vil opp i senga, med våte labber og stanken av tiss.. Men når hun blir helt husren, så er jo ikke det et problem lengre. Soveromsdøren har jeg lukket, så hun har kun soverommet å boltre seg på. Dette er fordi jeg vil ha kontroll over hva hun kan tygge og ødelegge mens jeg sover :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor han vil, men oftest i buret (uten dør) på soverommet. Vi hadde bare en vanlig hundeseng til han der, men de gangene vi tok inn bilburet i gangen la han seg ALLTID til å sove der, så vi slo opp et bur til han på soverommet så han kan være huledyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja er flink til å bølle når han er "alene" når vi sover så da må han ligge under trappa. Vi har ordnet så han har massevis av plass og flytter seg fra ende til annen i løpet av natta. Når jeg sovner på sofaen så pleier han å ligge oppå meg eller på gulvet hvis det blir for varmt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene tilgang på soverom med seng og biabed, samt mellomgangen hvor det ligger en madrass og et teppe.

Lykke ligger alltid i sengen, og stort sett under dynen så lenge det ikke er for varmt. Harly ligger enten i sengen eller i biabeden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...