Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Min mamma og pappa hadde i lang tid planlagt å få seg en hund, men da pappa ble syk ble alt av planer skjøvet vekk. Nå som min pappa har gått bort og min mor er blitt alene har ønsket om en hund hun kan dele hverdagen sin med blitt veldig ønsket.

Dette er da hennes aller første hund, men jeg blir å hjelpe henne så godt jeg kan. Som "hu hundegale" i familien har jeg fått i oppgave med å finne noen aktuelle raser, men jeg har egentlig bare god kjennskap til min egen rase, og lite utenom.

- Hun ønsker en liten hund

- Ikke all verden med pelstell

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i

- Stabil psyke

- Takle rolige dager uten å gå på veggen

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) så hadde jo vært fint om det var null sjanse for

at hun kommer til å reagere på valpen sin også når den blir voksen.

Hun er ikke typen til å løpe på fjellet, selv om hun har nok av turdøtre som helt sikkert syns det er kjekt med en turvenn dit også. Hun blir å gå 1-2 lengre turer hver dag, og har et ønske om at hunden ikke stikker av ved første mulighet den får. Hun er selvsagt innstilt på at dette også er trening.

Er det noen raser du tror vi burde sjekke nærmere? Hun vil ikke ha puddel. Med Whippet er hun redd for at de skal tro hun vanskjøtter dyret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun tittet på bichon-rasene? Havanaise f.eks? Er pelsstell da, men det blir der jo på allergivennlig hund. :/

Italiener utgår vel om hun syns whippet blir for tynn :D

Jeg tenkte også på Havanais, og det var en rase ei venninne av henne sørpå hadde. Den likte hun veldig godt.

Hvordan er de?

Italiensk mynde vil hun definitivt ikke ha, selv om hun syns min Italiener var fryktelig søt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen kan nok passe til henne ja :)


- Hun ønsker en liten hund - check

- Ikke all verden med pelstell - har man de langpelsa er det pelsstell. Jeg klipper ned min, da må hale og ører børstes og ellers så bader jeg han etter behov. Klippinga gjør jeg selv men har man hundefrisør i nærheten er jo det enklere.

- Omgjengelig og sosial skapning, med lite lyd i - min er veldig omgjengelig og sosial, glad i folk og elsker å være med. Veldig lett å ha med seg når man reiser, han tar veldig lite plass og er en veldig fin selskapsvenn. Han bjeffer når det kommer folk men veldig veldig lite lyd i han ellers. Har ikke intrykket av at havanaisene er gneldrebikkjer - iallefall ikke de jeg kjenner.

- Stabil psyke - har ikke intrykket av at de er ustabile

- Takle rolige dager uten å gå på veggen - det takler min fint selv om han eeelsker å være ute

- Allergivennlig (Hun reagerer på enkelte hunder) - Allergi er jo veldig individuelt, jeg har ekstremt allergiske personer i familien som nesten ikke reagerer på min i det hele tatt. Ei veninne av meg har ikke vært i hus med andre hunder på flere og og turte nesten ikke gå inn til meg når hun hørte jeg hadde hund - når hun turte å komme på besøk var det helt fantastisk å være i samme hus som en hund og nesten ikke reagere på han - og faktisk kunne kose med han uten problemer (dette er en person som er så allergisk at hvis kundene hennes har hundehår på seg får hun allergisk reaksjon). Men ja allergi er jo veldig individuelt.

Ellers så er han litt vanskelig å ha med seg på eks ski fordi han har korte bein når snøen kommer. Snøballer setter seg i pelsen men man kan jo bruke dress - det gjør jeg på vinterstid. Han kan gå lange turer uten problem så lenge det ikke er 2 meter snø for da sliter han ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det bare er enkelte hunder hun reagerer på, så kan hun kanskje være litt åpen på det med allergivennlighet og hilse på både flere valper og voksne individer av en rase som i utgangspunktet ikke er listet som allergivennlig, og sjekke om hun reagerer? For jeg syns det høres ut som at en tibetansk spaniel kunne passet fint inn hos henne, men den stryker jo på å være allergivennlig. Kan jo plutselig hende hun ikke reagerer på dem?

Det er bare enkelte ja, hun reagerer f.eks ikke på noen av mine Whippeter uansett hvor mye de gnur ned sofaen hennes. Mens blandingen min (Schæfer, Pointer og Husky av noe slag) reagerer hun veldig på. Tenker også at hun må hilse på flere av rasen for å finne ut hva som går å ikke går. Hennes største skrekk er jo å måtte omplassere igjen fordi hun ikke tåler hunden. For det er ikke sånn type blir litt snørr og rød på øya, hun hovner opp, får problemer med pusting og det som er. Ingen ideell situasjon.

Fordelen er jo at hun er endel med oss på utstillinger og syns det er veldig gøy, så man får jo noen fine sjanser å hilse på de forskjellige rasene der. Men hun har reagert på litt av hvert. Staffordshire Bull Terrier, blandingen min, Italieneren jeg hadde, Border Collier og diverse blandinger av hummer og kanari.

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Hun har vært innom Chihuahua men jeg har sett alt for mange sære skapninger til at jeg klarer å anbefale henne det.

Det samme gjelder Pražský krysařík, altså Tsjekkisk rottehund, jeg har hørt mye rart, men jeg har møtt virkelig fantastiske individer. Noen som har rasen her på sonen tilfeldigvis?

Takker for innspill sålangt! Jeg er så opptatt av mynder at det er jo det eneste jeg klarer å komme på til henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen: Dette var en rase hun likte utseendet på, også på utstillinger. Men vi var ikke borte å fysisk hilste på dem. Hun har som sagt ei venninne hun nylig besøkte som har rasen, og hun reagerte ikke, og hun likte henne veldig godt. Så det tror jeg raskt er en rase hun kunne tenke seg.

Det eneste jeg ser på som ei ulempe er å skaffe seg en rase med mye pels, for å så klippe dem ned "hele tida". Hvor mye børsting blir det med en som ikke er klipt? Er det lett for at det blir mye floker?

Det er vanskelig å svare på, fordi havanaisene har veldig forskjellig pels og pelskvalitet. Noen må børste omtrent hver dag mens andre klarer seg med en gjennombørstning hver uke. Jeg var ikke flink til å børste min når han var langhåra desverre og da ble det fort floker som var vonde å få ut. En annen ting er all snøen som henger seg fast når de er langhåra :)

Men hvis hun ikke hater over alt på jord å gre og stelle pels så er det jo neppe et enormt problem å ha den langhåra hvis hun ønsker det. For min del iallefall er det mye mindre arbeid å klippe han ned med et par tre mnd mellomrom enn å børste han hele tiden (min liker ikke å bli børsta heller).

På mange havanais sider på internett beskrives pelstellet som et "håndarbeide" man kan kose seg med på kveldene. Men jeg mener det er viktig å have in mind at dette spesielle "håndarbeidet" ikke alltid synes det er like koselig å bli børsta og blir like rolig som et strikketøy ;)

Noe annet som er viktig er å bruke seriøse oppdrettere, havanaisen har blitt veldig populær og desverre dukker det opp litt av hvert av sykdom på de nå iflg min oppdretter. Men det finnes mange som er utrolig flink med rasen heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Jeg er veldig skeptisk til Cavalier :ermm:

Har du, eller noen andre noen konkrete oppdrettere som er å anbefale? Om dere ikke vil skrive her, så send meg gjerne PM :)

Uavhengig av hvilken rase hun havner opp med så blir jeg å hjelpe henne så godt jeg kan med å finne en oppdretter som vektlegger det som er viktig. Ingen første og beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Ja, er det som er. Jeg er litt redd for at hun alikevel kan gå på en smell. Jeg prøver liksom det jeg kan nå for at hun skal gå for en renraset hund med papirer og kontroll på foreldrene og diverse sykdommer, da søsknene mine har null forståelse for at blandinger av nevnte raser kan bli fryktelig uheldig. :D

Jeg har vært borti mange chihuahuaer, og der er det mye forskjellig. Men tror også mye har med deres livsstil å gjøre, blir de båret rundt på og dullet med hele tiden så kan de bli ganske uspiselige. Om dem derimot får leve litt mer som hunder så blir de også mer hund om du skjønner.

Men det er jo en stor jungel av oppdrett og mye ymse gemytt, så kanskje et stort sjansekort rett og slett.

Kan godt hende det er fordi de har blitt "overbeskytta" mye, Jeg har møtt en Chihuahua jeg virkelig likte. Hun var trygg, sosial og trivelig, hadde ikke et snev av usikkerhet, men var heller ikke for ovenpå. Men det var en av.... veldig mange :lol:

Jeg vet i hvertfall om et kull chihuahua-valper etter foreldre jeg lett hadde kjøpt valp fra. Digger spesielt godt faren til valpene, som står som en påle når man klapper på han (ikke noe miniatyr-usikkerhet der i gården) og tispa er skikkelig fin. De er helsetestet fri for "det vanlige" på chihuahua, uten at jeg husker nøyaktig hva det er. Men send meg gjerne en PM om du lurer på oppdretter :)

Tusen takk :) Sender deg PM jeg.

Hva med coton de toular? Etter hva jeg har hørt er pelsen deres mer lettstelt enn havanaisen sin. Hadde for øvrig blanding av havanais og coton på kurs forrige helg, den var skikkelig herlig. Litt lyd i bil, men ellers super lærevillig, grei, lite kjønnsdrift (ikke pissenisse) og veldig søt.

Takk! Også verdt å sjekke opp kanskje. Hun har sålangt falt veldig for Havanaisen, men det er jo litt vanskelig å la være... Må innrømme de er ganske fine, og virker jo herlige.

Kom gjerne med tips på oppdrettere på både Cuton De Toular og Havanaise. :)

Flere forslag tas også i mot med stor takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk toy terrier? Har ikke mye personlig erfaring med dem, men jeg tror det kan være en rase det er verd å se nærmere på. Fordelen med en så korthåret hund for noen med allergiske tendenser er jo at den er veldig grei å vaske og tørke!

Pelsstell på coton har jeg fått beskrevet som "børsting, børsting, børsting, og så litt til børsting" for å unngå floker. For å være helt ærlig kan jeg ikke skjønne at bichonfamilien kan være noe for oss som ikke er glad i pelsstell. Og tibetansk spaniel oppfatter i hvert fall ikke jeg som spesielt lydløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...