Vaktinnstinkt eller drittbikkje?

[Guest Belgerpia]

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

[SandyEyeCandy]

Med vaktinstinkt, tenker du da på diverse varsling og "engasjement"?

Jeg skiller mellom territorial atferd/vokt og varsling, men vil gjerne høre din definisjon for at det skal være et grunnlag for diskusjonen.

[Pringlen]

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Samme her... Altså; bikkjer som kakler og bråker er ikke vakthunder i mine øyne. I hvert fall ikke hvis kaklingen bunner i usikkerhet. Da er det vel langt nærmere en drittbikkje;-) Og så er det jo alle de andre grunnene til kakling; forventningsstress, kakling i flokk - en begynner og alle de andre følger på uten å vite hvorfor osv. Det er ikke nødvendigvis drittbikkjer, men kan heller ikke defineres som vakthunder.

En vakthund skal etter min mening være dønn solid mentalt. Ikke kakle og bråke i tide og utide, men se ann situasjoner. Kan gjerne markere med noen bjeff når det dukker opp noe nytt, men skal selvstendig sjekke ut og avreagere. Og skal selvsagt ikke reagere negativt på folk som ikke utgjør noen trussel.

[Tabris]

Jeg for min del er ikke komfortabel med å plassere en hund i en av de to båsene. Det blir for meg en feil og unyansert stempling som ikke ser ut til å ville se på årsaker og faktorer bak hundens oppførsel. Den blir bare avfeid som "drittbikkje", et uttrykk jeg føler passer på ytterst få hunder.

[antonia]

Kaizer kommer med tre-fire dype boff, om jeg sover og noen prøver å åpne døra til leiligheta mi uten å låse opp, da tenker jeg vakt, han sier ifra at det kommer noen når jeg ikke følger med selv. Er jeg våken, eller han er hjemme alene når dette skjer, så lager han ikke en lyd!

Men gneldredyret i etasjen under, som bjeffer bananas på alt som går fordi, mange mange høye og "lyse" bjeff. Han bjeffer seriøst på ALT, om eier er hjemme eller ikke. Regner ikke det som vokt, han går i mine øyner i kategorien gneldrebikkje:p

[Stine]

Jeg har hatt en vokterhund som var en real drittbikkje, der var det å hive seg mot døra med all sin styrke mens han bjeffet som en gærning, så gæern ut gjorde han og, med vidt oppsperra øyne og sikkelet flommet.

De jeg har nå sier ifra (og det får dem lov til med tanke på hvordan vi bor) men ber jeg de holde kjeft så gjør det det, det er vel ikke akkurat vakt, men at de er sånn passe meg veldig bra.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du spør om, og hvis jeg gjør det syns jeg det blir en litt gal inndeling, men om vi ser på vakt og bjeffing som helt separat fra alt annet av egenskaper, så har jeg en av hver (ene er 7 mnd gammel, så blir kanskje en litt urettferdig sammenlikning siden han sikkert vil bli mer moden, men vi later som det er uvensentlig en stund for å forklare hva jeg mener er hva - det er enklere å ta eksempler i egne hunder enn andres, så blir ingen sure ).

Jeg har en voksen hund som bjeffer veldig lite. Han har derimmot et stort behov for kontroll og passer alltid på. Han bare sier ikke noe om det før han anser det som en trussel (med unntak av ringeklokka, der kommer bjeffinga automatisk, men det er like mye forventning og at jeg syns det er greit). Og så har jeg en unghund som bjeffer som førstereaksjon på alle lyder eller alt han ikke helt vet hva er. Den voksne bjeffer ikke når han ligger i bilen og noen går forbi, og han hiver seg ikke med selv om unghunden gneldrer og forteller hele verden at noen beveget seg i nærheten av bilen. Han gidder knapt å løfte hodet. Samme inne i leiligheta. Unghunden bjeffer på lyder utenfor eller i oppgangen, den voksne bryr seg ikke, selv ikke når unghunden bjeffer som det er verdens viktigste ting. Men unghunden har ikke noe forhold til at bilen er hans eller leiligheta hans og at han skal passe på den/de som er i den. Han bare bjeffer fordi han hørte noen. Han kan også bjeffe om det er noe han ble usikker på. Den voksne som ikke bjeffer passer på. I bileksempelet ligger han helt rolig og avslappa når det er folk rundt, også om jeg ikke er der og bilen står åpen. Men om noen gjør noe som han oppfatter som en trussen mot seg selv, våre eiendeler (bil, leilighet etc) eller ikke minst meg, så advarer han først med en dyp brumming og blikk. Om ikke det funker går han over til veldig målretta bjeffing.

I dette eksempelet vil jeg si den voksene vokter, mens unghunden er drittbikkja som bare bjeffer ukritisk. Ironisk nok mener jeg allikevel at unghunden tegner til å bli en bedre hund totalt sett enn den voksene. Han har bare litt lav terskel for å bruke stemmen sin (foreløpis)

[jma]

En hund med vaktinstinkt skal jo si ifra når det skjer noe, uten at det av den grunn tar helt av. Skjønte ikke heeelt spørsmålet jeg heller. Men jeg er helt enig med de andre i at en vakthund skal være en trygg og selvsikker hund, som ikke bjeffer i tide og utide fordi den er usikker på ting og tang som skjer rundt.

Jeg har jo hatt litt forskjellig vakthunder. Når de sto ute, så var det en av dem som tilta bare hun så folk eller andre dyr på lang avstand, mens en annen ikke gadd å reagere før folk var på vei opp gårdsplassen vår. Jeg ser jo på sistnevnte som den beste vakthunden. Han var veldig mye tryggere enn førstnevnte og.

[Emilie]

Jeg vil vel definere det som en hund som varsler, i det noen ukjente entrer dens territorium. Da ved å avreagere innen rimelig tid (som igjen er et definisjonsspørsmål så klart) og uten å utagere. Om den bruker lang tid på og komme ned igjen og/eller utagerer på "gjesten", da kan vi begynne å prate om drittbikkjer.

[Guest Belgerpia]

Ja, jeg burde sikkert starta med å ta med hvorfor jeg spør, jeg skal forsøke å forklare.

Enkelte ynder jo å si at deres rase har mye vakt/vokt (same shit, different word) og at de derfor kan være krevende og at man må passe på. Så har det seg sånn at av og til så drar man jo hjem til folk med slike raser og da blir opplevelsen min litt annen. Mot meg kommer da ett par hunder som gauler i vilden sky - "de er har vakt/vokt skjønner du, typisk for rasen" - og det er vel omtrent da jeg tenker at vi kan umulig se den samme tingen. For jeg ser ikke vakt/vokt - jeg ser hunder som egentlig er litt engstlig og forsøker å skremme meg til å stoppe, når jeg så ikke stopper så slutter jo galskapen å lage lyd og pitler tilbake til eier og da står de gjerne bak eier mens de kakler videre i håp om at eier skal løse problemet.

DET for meg er ikke vakt/vokt.
En hund som har vakt/vokt, den sier ifra og den gidder ikke å flytte seg selv om du kommer nærmere, er den velfungerende så gjør den ikke noe mer enn å "stand the ground" å bare poengtere at den VET jeg er der og at den er interessert i å finne ut hva jeg har i sinnet.

Jeg håper jeg fikk frem forskjellen - den ene kakler uten å ha noe som helst mening bak annet enn å litt småhysterisk poengtere at det er noen på gårdsplassen - den andre er klar til å ta ansvar om du ikke er en vennlig sjel som bare skal på besøk.

....og sånn som jeg opplever det så er det langt mellom varianter av siste arten, de fleste man møter har jo overhodet ikke noe alvor bak støyen.

[Aslan]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener Belgerpia, men ved et annet eksempel. På finsk lapphund så skal vel de visstnok bjeffe når de driver reinen, greit det, men det har for noen liksom blitt til finsk lapphund skal gneldre ustanselig på alt uansett hva, og eier kaller det rasetypisk og gudameg så flott. Jeg kaller det gneldring og rævva oppdragelse.

[Nirm]

Det er jo ikke ukjent at folk omskriver dårlige atferdstrekk hos hunden/rasen sin. Hunder som er pisse redd for mennesker omtales som reserverte (eller som en sheltieeier sa, hunden hennes var bare litt sjenert når den var direkte pissredd for menn).

En hund som bare bjeffer uten å mene noe mer enn lyd og som aldri ville fulgt opp om det hadde vært behov for det, varsler bare i mitt lille hode. De har hverken tyngde eller alvor nok bak seg til å følge det opp dersom det skulle vært behov for, og som BP nevner, så ligger nok de fleste hundene i denne kategorien.

Begge jentene her bjeffer på døra om det banker på, men det er stor forskjell på både lyd og mening bak det. Noomi varsler, foreløpig har hun ikke noe alvor eller tyngde bak det, og jeg aner ikke om hun noen sinne får det. Vida derimot mener noe med ting, dersom det er nødvendig, og har både tyngden og alvoret som evt trengs. Og både lyd og holdning er helt forskjellig på de to...

[SandyEyeCandy]

Okej, BP, da er vi enige. Jeg hater varsling og unødvendig bjeffing, og synes hunder som kommuniserer med lyd framfor små nyanser i kroppen er fryktelig masete over tid.

Jeg tenker at det er helt essensielt at en god vakthund er avbalansert og evner å vurdere situasjoner. Om du har en "vakthund" som varsler idet et eple faller fra treet, så blir det jo så mye ulv ulv at det til slutt bare blir støy og uviktig. Disse hundene som hylende løper mot porten så fort de ser et menneske er i mine øyne bare gneldrebikkjer.

[Bikipile]

Er enig i definisjonen BP, men jeg har tre stykk som ikke faller i noen av kategoriene

Jeg har jo hunder som er avlet fram til å være løsmunnet (elgbikkjene). De er stille hele dagen, men hvis vi får besøk varsles det ganske intenst om det i noen minutter. Absolutt ikke noe vakt slik jeg ser det (du blir vel og merke overfalt kommer du inn i hagen, men det er bare av lykkelige bompibjørner ), men heller ikke usikkerhet, bare varsling rett og slett. De tier når de får beskjed om at de skal være stille (av og til må kommandoen vel og merke sies et par ganger).

Gamle elgbikkja vår var nok mer vakthund. Han kunne du ikke hilse på alene første gangen, gubben måtte introdusere deg Han var ikke en hyggelig hund å møte hvis du ikke var introdusert Han varslet også når det kom folk. Når det kom folk inn var han relativt stille, men det var ingen tvil om at du ikke fikk ta et skritt til inn i huset før det var godkjent av gubben (når jeg flyttet inn godtok han også at jeg godkjente folk etterhvert).

[Malamuten]

Jeg forbinder vakt/vokt med varsling, ikke hysterisk kakling eller gneldring. Varga har jo litt av begge deler, hun vakter/vokter, og bedriver ikke hysterisk bjeffing, mer varsling først også om det kommer inn noen veldig alvorlig knurring, uten overfall eller tilbaketrekking. Dog er det jo drital og overdreven oppførsel pga hennes usikkerhet. Hun kan også løpe bort og bjeffe på folk som "plutselig" dukker opp i skogen uten at hun får det med seg. Igjen usikkerhet.

[Maria]

Papillonen her i hus varsler. Det har ingen ting med vakt å gjøre. Portisen derimot passer åpenbart på hage og tomt. Det hender jeg sier at rasen har vaktinnstinkter - de ble brukt som vakthunder tidligere. Men det betyr ikke, for meg, at vakt er ensbetydende med en dypt alvorlig hund. Chess er generelt typen hund som sørger for å holde oss samlet, boffer om hun hører uvedkommende, alltid holder seg i nærheten osv. Altså, man ser at hun har det i seg å passe på folk og omgivelser. Men hun kan allikevel aldri sammenliknes med en vokter som f.eks. ovtcvarka.

Jeg tenker at begrepet egentlig er ganske bredt jeg egentlig. Hvordan skal man definere de ulike gradene av vakt - det er vanskelig synes jeg. Men å fortelle om dem tilstedeværelsen av det jeg kaller vakt hos rasen gjør jeg fordi det er av betydning for hundeholdet. Uten at det betyr at jeg skyver under teppet at bikkja er en drittbikkje.

[Anette]

Vakt og vokt er jo ikke det samme. Vakt = si ifra når noen kommer ol, vokt = stand your ground.

Vida vokter og noomi varsler.

[Khela]

Khela varsler, noen ganger litt i utide hvis det bare er dørskiltet som flagrer i vinden eller noe Kunne gjerne begrensa antall bjeff før hun ga seg. Jeg er partisk, men syns ikke hun er en drittbikkje for det om.

[Red Merle]

Bikkja reagerer/bjeffer når det kommer noen. Bikkja reagerer/bjeffer når det er ukjente som lusker rundt husveggene. Bikkja holder kjeft når jeg er obs på den den reagerte på. For meg er det en god vakt hund.

[HeraHiromi]

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Akkurat det der syns jeg er vanskelig.... selv om jeg tenkte på min hund da jeg leste overskriften din

En "varsler" som fks en cotton, er jo ingen vakthund? Eller?

Når jeg ser for meg en vakthund ser jeg for meg en dobermann med kuperte ører som virkelig passer på eiendommen og nåde den som våger seg inn der

Den ideelle vakthund er i dagens samfunn (Norge) en hund som varsler om mulige inntrengere, men avreagerer så fort "besøket" er kommet inn.... men hva om "besøket" overfaller hundens eiger? Er den "driitbikkje" om den går til angrep på "besøket" da?

Vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg er ute etter, men hvor går egentlig grensen for hundens skepsis i forhiold til "vakt" eller er jeg inne på forsvarshund da? Hmmm.....

[Illiya]

Maja (Cane Corso) er vel en vakthund som den er ment å være.

Hun varsler når det kommer noen, slipper ikke inn ukjente. Men hilser pent på alle når de viser seg å være "snille".

Er de mistenkelige, f.eks folk vi møter langs veien som tar kontakt men som ikke er "helt gode" etter hennes mening, så stiller hun seg foran meg (evt setter seg der), og lar det ikke være tvil om at hun passer på. Hun gjør ikke mer, men knurrer lavt om de nærmer seg mens vi prater. Må si at de få gangene hun har gjort det, så har det vært litt rar oppførsel på de vi møtte.

Hun passer også på eiendommen når vi er ute, og MÅ si fra litt om noen passerer. Litt upraktisk, ettersom vi bor i boligfelt, men sånn er hun bare.

Hun er altså ganske god til å sortere ut hva hun "må" reagere på.

En mer usikker hund er ikke så god til å sortere, og tror gjerne at alt kan være en trussel, og reagerer dermed mye oftere enn en god vakthund gjør.