Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinnstinkt eller drittbikkje?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Samme her... Altså; bikkjer som kakler og bråker er ikke vakthunder i mine øyne. I hvert fall ikke hvis kaklingen bunner i usikkerhet. Da er det vel langt nærmere en drittbikkje;-) Og så er det jo alle de andre grunnene til kakling; forventningsstress, kakling i flokk - en begynner og alle de andre følger på uten å vite hvorfor osv. Det er ikke nødvendigvis drittbikkjer, men kan heller ikke defineres som vakthunder.

En vakthund skal etter min mening være dønn solid mentalt. Ikke kakle og bråke i tide og utide, men se ann situasjoner. Kan gjerne markere med noen bjeff når det dukker opp noe nytt, men skal selvstendig sjekke ut og avreagere. Og skal selvsagt ikke reagere negativt på folk som ikke utgjør noen trussel.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del er ikke komfortabel med å plassere en hund i en av de to båsene. Det blir for meg en feil og unyansert stempling som ikke ser ut til å ville se på årsaker og faktorer bak hundens oppførsel. Den blir bare avfeid som "drittbikkje", et uttrykk jeg føler passer på ytterst få hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer kommer med tre-fire dype boff, om jeg sover og noen prøver å åpne døra til leiligheta mi uten å låse opp, da tenker jeg vakt, han sier ifra at det kommer noen når jeg ikke følger med selv. Er jeg våken, eller han er hjemme alene når dette skjer, så lager han ikke en lyd!

Men gneldredyret i etasjen under, som bjeffer bananas på alt som går fordi, mange mange høye og "lyse" bjeff. Han bjeffer seriøst på ALT, om eier er hjemme eller ikke. Regner ikke det som vokt, han går i mine øyner i kategorien gneldrebikkje:p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en vokterhund som var en real drittbikkje, der var det å hive seg mot døra med all sin styrke mens han bjeffet som en gærning, så gæern ut gjorde han og, med vidt oppsperra øyne og sikkelet flommet.

De jeg har nå sier ifra (og det får dem lov til med tanke på hvordan vi bor) men ber jeg de holde kjeft så gjør det det, det er vel ikke akkurat vakt, men at de er sånn passe meg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du spør om, og hvis jeg gjør det syns jeg det blir en litt gal inndeling, men om vi ser på vakt og bjeffing som helt separat fra alt annet av egenskaper, så har jeg en av hver (ene er 7 mnd gammel, så blir kanskje en litt urettferdig sammenlikning siden han sikkert vil bli mer moden, men vi later som det er uvensentlig en stund for å forklare hva jeg mener er hva - det er enklere å ta eksempler i egne hunder enn andres, så blir ingen sure :P ).

Jeg har en voksen hund som bjeffer veldig lite. Han har derimmot et stort behov for kontroll og passer alltid på. Han bare sier ikke noe om det før han anser det som en trussel (med unntak av ringeklokka, der kommer bjeffinga automatisk, men det er like mye forventning og at jeg syns det er greit). Og så har jeg en unghund som bjeffer som førstereaksjon på alle lyder eller alt han ikke helt vet hva er. Den voksne bjeffer ikke når han ligger i bilen og noen går forbi, og han hiver seg ikke med selv om unghunden gneldrer og forteller hele verden at noen beveget seg i nærheten av bilen. Han gidder knapt å løfte hodet. Samme inne i leiligheta. Unghunden bjeffer på lyder utenfor eller i oppgangen, den voksne bryr seg ikke, selv ikke når unghunden bjeffer som det er verdens viktigste ting. Men unghunden har ikke noe forhold til at bilen er hans eller leiligheta hans og at han skal passe på den/de som er i den. Han bare bjeffer fordi han hørte noen. Han kan også bjeffe om det er noe han ble usikker på. Den voksne som ikke bjeffer passer på. I bileksempelet ligger han helt rolig og avslappa når det er folk rundt, også om jeg ikke er der og bilen står åpen. Men om noen gjør noe som han oppfatter som en trussen mot seg selv, våre eiendeler (bil, leilighet etc) eller ikke minst meg, så advarer han først med en dyp brumming og blikk. Om ikke det funker går han over til veldig målretta bjeffing.

I dette eksempelet vil jeg si den voksene vokter, mens unghunden er drittbikkja som bare bjeffer ukritisk. Ironisk nok mener jeg allikevel at unghunden tegner til å bli en bedre hund totalt sett enn den voksene. Han har bare litt lav terskel for å bruke stemmen sin (foreløpis) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med vaktinstinkt skal jo si ifra når det skjer noe, uten at det av den grunn tar helt av. Skjønte ikke heeelt spørsmålet jeg heller. Men jeg er helt enig med de andre i at en vakthund skal være en trygg og selvsikker hund, som ikke bjeffer i tide og utide fordi den er usikker på ting og tang som skjer rundt.

Jeg har jo hatt litt forskjellig vakthunder. Når de sto ute, så var det en av dem som tilta bare hun så folk eller andre dyr på lang avstand, mens en annen ikke gadd å reagere før folk var på vei opp gårdsplassen vår. Jeg ser jo på sistnevnte som den beste vakthunden. Han var veldig mye tryggere enn førstnevnte og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel definere det som en hund som varsler, i det noen ukjente entrer dens territorium. Da ved å avreagere innen rimelig tid (som igjen er et definisjonsspørsmål så klart) og uten å utagere. Om den bruker lang tid på og komme ned igjen og/eller utagerer på "gjesten", da kan vi begynne å prate om drittbikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg burde sikkert starta med å ta med hvorfor jeg spør, jeg skal forsøke å forklare.

Enkelte ynder jo å si at deres rase har mye vakt/vokt (same shit, different word) og at de derfor kan være krevende og at man må passe på. Så har det seg sånn at av og til så drar man jo hjem til folk med slike raser og da blir opplevelsen min litt annen. Mot meg kommer da ett par hunder som gauler i vilden sky - "de er har vakt/vokt skjønner du, typisk for rasen" - og det er vel omtrent da jeg tenker at vi kan umulig se den samme tingen. For jeg ser ikke vakt/vokt - jeg ser hunder som egentlig er litt engstlig og forsøker å skremme meg til å stoppe, når jeg så ikke stopper så slutter jo galskapen å lage lyd og pitler tilbake til eier og da står de gjerne bak eier mens de kakler videre i håp om at eier skal løse problemet.

DET for meg er ikke vakt/vokt.
En hund som har vakt/vokt, den sier ifra og den gidder ikke å flytte seg selv om du kommer nærmere, er den velfungerende så gjør den ikke noe mer enn å "stand the ground" å bare poengtere at den VET jeg er der og at den er interessert i å finne ut hva jeg har i sinnet.

Jeg håper jeg fikk frem forskjellen - den ene kakler uten å ha noe som helst mening bak annet enn å litt småhysterisk poengtere at det er noen på gårdsplassen - den andre er klar til å ta ansvar om du ikke er en vennlig sjel som bare skal på besøk.

....og sånn som jeg opplever det så er det langt mellom varianter av siste arten, de fleste man møter har jo overhodet ikke noe alvor bak støyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener Belgerpia, men ved et annet eksempel. På finsk lapphund så skal vel de visstnok bjeffe når de driver reinen, greit det, men det har for noen liksom blitt til finsk lapphund skal gneldre ustanselig på alt uansett hva, og eier kaller det rasetypisk og gudameg så flott. Jeg kaller det gneldring og rævva oppdragelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke ukjent at folk omskriver dårlige atferdstrekk hos hunden/rasen sin. Hunder som er pisse redd for mennesker omtales som reserverte (eller som en sheltieeier sa, hunden hennes var bare litt sjenert når den var direkte pissredd for menn).

En hund som bare bjeffer uten å mene noe mer enn lyd og som aldri ville fulgt opp om det hadde vært behov for det, varsler bare i mitt lille hode. De har hverken tyngde eller alvor nok bak seg til å følge det opp dersom det skulle vært behov for, og som BP nevner, så ligger nok de fleste hundene i denne kategorien.

Begge jentene her bjeffer på døra om det banker på, men det er stor forskjell på både lyd og mening bak det. Noomi varsler, foreløpig har hun ikke noe alvor eller tyngde bak det, og jeg aner ikke om hun noen sinne får det. Vida derimot mener noe med ting, dersom det er nødvendig, og har både tyngden og alvoret som evt trengs. Og både lyd og holdning er helt forskjellig på de to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okej, BP, da er vi enige. Jeg hater varsling og unødvendig bjeffing, og synes hunder som kommuniserer med lyd framfor små nyanser i kroppen er fryktelig masete over tid. :P

Jeg tenker at det er helt essensielt at en god vakthund er avbalansert og evner å vurdere situasjoner. Om du har en "vakthund" som varsler idet et eple faller fra treet, så blir det jo så mye ulv ulv at det til slutt bare blir støy og uviktig. Disse hundene som hylende løper mot porten så fort de ser et menneske er i mine øyne bare gneldrebikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i definisjonen BP, men jeg har tre stykk som ikke faller i noen av kategoriene :P

Jeg har jo hunder som er avlet fram til å være løsmunnet (elgbikkjene). De er stille hele dagen, men hvis vi får besøk varsles det ganske intenst om det i noen minutter. Absolutt ikke noe vakt slik jeg ser det (du blir vel og merke overfalt kommer du inn i hagen, men det er bare av lykkelige bompibjørner :lol: ), men heller ikke usikkerhet, bare varsling rett og slett. De tier når de får beskjed om at de skal være stille (av og til må kommandoen vel og merke sies et par ganger).

Gamle elgbikkja vår var nok mer vakthund. Han kunne du ikke hilse på alene første gangen, gubben måtte introdusere deg :P Han var ikke en hyggelig hund å møte hvis du ikke var introdusert ;) Han varslet også når det kom folk. Når det kom folk inn var han relativt stille, men det var ingen tvil om at du ikke fikk ta et skritt til inn i huset før det var godkjent av gubben (når jeg flyttet inn godtok han også at jeg godkjente folk etterhvert).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbinder vakt/vokt med varsling, ikke hysterisk kakling eller gneldring. Varga har jo litt av begge deler, hun vakter/vokter, og bedriver ikke hysterisk bjeffing, mer varsling først også om det kommer inn noen veldig alvorlig knurring, uten overfall eller tilbaketrekking. Dog er det jo drital og overdreven oppførsel pga hennes usikkerhet. Hun kan også løpe bort og bjeffe på folk som "plutselig" dukker opp i skogen uten at hun får det med seg. Igjen usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillonen her i hus varsler. Det har ingen ting med vakt å gjøre. Portisen derimot passer åpenbart på hage og tomt. Det hender jeg sier at rasen har vaktinnstinkter - de ble brukt som vakthunder tidligere. Men det betyr ikke, for meg, at vakt er ensbetydende med en dypt alvorlig hund. Chess er generelt typen hund som sørger for å holde oss samlet, boffer om hun hører uvedkommende, alltid holder seg i nærheten osv. Altså, man ser at hun har det i seg å passe på folk og omgivelser. Men hun kan allikevel aldri sammenliknes med en vokter som f.eks. ovtcvarka.

Jeg tenker at begrepet egentlig er ganske bredt jeg egentlig. Hvordan skal man definere de ulike gradene av vakt - det er vanskelig synes jeg. Men å fortelle om dem tilstedeværelsen av det jeg kaller vakt hos rasen gjør jeg fordi det er av betydning for hundeholdet. Uten at det betyr at jeg skyver under teppet at bikkja er en drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Akkurat det der syns jeg er vanskelig.... selv om jeg tenkte på min hund da jeg leste overskriften din :P

En "varsler" som fks en cotton, er jo ingen vakthund? Eller?

Når jeg ser for meg en vakthund ser jeg for meg en dobermann med kuperte ører som virkelig passer på eiendommen og nåde den som våger seg inn der ;)

Den ideelle vakthund er i dagens samfunn (Norge) en hund som varsler om mulige inntrengere, men avreagerer så fort "besøket" er kommet inn.... men hva om "besøket" overfaller hundens eiger? Er den "driitbikkje" om den går til angrep på "besøket" da?

Vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg er ute etter, men hvor går egentlig grensen for hundens skepsis i forhiold til "vakt" eller er jeg inne på forsvarshund da? Hmmm..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Maja (Cane Corso) er vel en vakthund som den er ment å være.

Hun varsler når det kommer noen, slipper ikke inn ukjente. Men hilser pent på alle når de viser seg å være "snille".

Er de mistenkelige, f.eks folk vi møter langs veien som tar kontakt men som ikke er "helt gode" etter hennes mening, så stiller hun seg foran meg (evt setter seg der), og lar det ikke være tvil om at hun passer på. Hun gjør ikke mer, men knurrer lavt om de nærmer seg mens vi prater. Må si at de få gangene hun har gjort det, så har det vært litt rar oppførsel på de vi møtte.

Hun passer også på eiendommen når vi er ute, og MÅ si fra litt om noen passerer. Litt upraktisk, ettersom vi bor i boligfelt, men sånn er hun bare.

Hun er altså ganske god til å sortere ut hva hun "må" reagere på.

En mer usikker hund er ikke så god til å sortere, og tror gjerne at alt kan være en trussel, og reagerer dermed mye oftere enn en god vakthund gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...