Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinnstinkt eller drittbikkje?


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Skrevet

Med vaktinstinkt, tenker du da på diverse varsling og "engasjement"?

Jeg skiller mellom territorial atferd/vokt og varsling, men vil gjerne høre din definisjon for at det skal være et grunnlag for diskusjonen. :)

Skrevet

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Samme her... Altså; bikkjer som kakler og bråker er ikke vakthunder i mine øyne. I hvert fall ikke hvis kaklingen bunner i usikkerhet. Da er det vel langt nærmere en drittbikkje;-) Og så er det jo alle de andre grunnene til kakling; forventningsstress, kakling i flokk - en begynner og alle de andre følger på uten å vite hvorfor osv. Det er ikke nødvendigvis drittbikkjer, men kan heller ikke defineres som vakthunder.

En vakthund skal etter min mening være dønn solid mentalt. Ikke kakle og bråke i tide og utide, men se ann situasjoner. Kan gjerne markere med noen bjeff når det dukker opp noe nytt, men skal selvstendig sjekke ut og avreagere. Og skal selvsagt ikke reagere negativt på folk som ikke utgjør noen trussel.

  • Like 6
Skrevet

Jeg for min del er ikke komfortabel med å plassere en hund i en av de to båsene. Det blir for meg en feil og unyansert stempling som ikke ser ut til å ville se på årsaker og faktorer bak hundens oppførsel. Den blir bare avfeid som "drittbikkje", et uttrykk jeg føler passer på ytterst få hunder.

  • Like 3
Skrevet

Kaizer kommer med tre-fire dype boff, om jeg sover og noen prøver å åpne døra til leiligheta mi uten å låse opp, da tenker jeg vakt, han sier ifra at det kommer noen når jeg ikke følger med selv. Er jeg våken, eller han er hjemme alene når dette skjer, så lager han ikke en lyd!

Men gneldredyret i etasjen under, som bjeffer bananas på alt som går fordi, mange mange høye og "lyse" bjeff. Han bjeffer seriøst på ALT, om eier er hjemme eller ikke. Regner ikke det som vokt, han går i mine øyner i kategorien gneldrebikkje:p

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en vokterhund som var en real drittbikkje, der var det å hive seg mot døra med all sin styrke mens han bjeffet som en gærning, så gæern ut gjorde han og, med vidt oppsperra øyne og sikkelet flommet.

De jeg har nå sier ifra (og det får dem lov til med tanke på hvordan vi bor) men ber jeg de holde kjeft så gjør det det, det er vel ikke akkurat vakt, men at de er sånn passe meg veldig bra.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du spør om, og hvis jeg gjør det syns jeg det blir en litt gal inndeling, men om vi ser på vakt og bjeffing som helt separat fra alt annet av egenskaper, så har jeg en av hver (ene er 7 mnd gammel, så blir kanskje en litt urettferdig sammenlikning siden han sikkert vil bli mer moden, men vi later som det er uvensentlig en stund for å forklare hva jeg mener er hva - det er enklere å ta eksempler i egne hunder enn andres, så blir ingen sure :P ).

Jeg har en voksen hund som bjeffer veldig lite. Han har derimmot et stort behov for kontroll og passer alltid på. Han bare sier ikke noe om det før han anser det som en trussel (med unntak av ringeklokka, der kommer bjeffinga automatisk, men det er like mye forventning og at jeg syns det er greit). Og så har jeg en unghund som bjeffer som førstereaksjon på alle lyder eller alt han ikke helt vet hva er. Den voksne bjeffer ikke når han ligger i bilen og noen går forbi, og han hiver seg ikke med selv om unghunden gneldrer og forteller hele verden at noen beveget seg i nærheten av bilen. Han gidder knapt å løfte hodet. Samme inne i leiligheta. Unghunden bjeffer på lyder utenfor eller i oppgangen, den voksne bryr seg ikke, selv ikke når unghunden bjeffer som det er verdens viktigste ting. Men unghunden har ikke noe forhold til at bilen er hans eller leiligheta hans og at han skal passe på den/de som er i den. Han bare bjeffer fordi han hørte noen. Han kan også bjeffe om det er noe han ble usikker på. Den voksne som ikke bjeffer passer på. I bileksempelet ligger han helt rolig og avslappa når det er folk rundt, også om jeg ikke er der og bilen står åpen. Men om noen gjør noe som han oppfatter som en trussen mot seg selv, våre eiendeler (bil, leilighet etc) eller ikke minst meg, så advarer han først med en dyp brumming og blikk. Om ikke det funker går han over til veldig målretta bjeffing.

I dette eksempelet vil jeg si den voksene vokter, mens unghunden er drittbikkja som bare bjeffer ukritisk. Ironisk nok mener jeg allikevel at unghunden tegner til å bli en bedre hund totalt sett enn den voksene. Han har bare litt lav terskel for å bruke stemmen sin (foreløpis) :lol:

Skrevet

En hund med vaktinstinkt skal jo si ifra når det skjer noe, uten at det av den grunn tar helt av. Skjønte ikke heeelt spørsmålet jeg heller. Men jeg er helt enig med de andre i at en vakthund skal være en trygg og selvsikker hund, som ikke bjeffer i tide og utide fordi den er usikker på ting og tang som skjer rundt.

Jeg har jo hatt litt forskjellig vakthunder. Når de sto ute, så var det en av dem som tilta bare hun så folk eller andre dyr på lang avstand, mens en annen ikke gadd å reagere før folk var på vei opp gårdsplassen vår. Jeg ser jo på sistnevnte som den beste vakthunden. Han var veldig mye tryggere enn førstnevnte og.

Skrevet

Jeg vil vel definere det som en hund som varsler, i det noen ukjente entrer dens territorium. Da ved å avreagere innen rimelig tid (som igjen er et definisjonsspørsmål så klart) og uten å utagere. Om den bruker lang tid på og komme ned igjen og/eller utagerer på "gjesten", da kan vi begynne å prate om drittbikkjer.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, jeg burde sikkert starta med å ta med hvorfor jeg spør, jeg skal forsøke å forklare.

Enkelte ynder jo å si at deres rase har mye vakt/vokt (same shit, different word) og at de derfor kan være krevende og at man må passe på. Så har det seg sånn at av og til så drar man jo hjem til folk med slike raser og da blir opplevelsen min litt annen. Mot meg kommer da ett par hunder som gauler i vilden sky - "de er har vakt/vokt skjønner du, typisk for rasen" - og det er vel omtrent da jeg tenker at vi kan umulig se den samme tingen. For jeg ser ikke vakt/vokt - jeg ser hunder som egentlig er litt engstlig og forsøker å skremme meg til å stoppe, når jeg så ikke stopper så slutter jo galskapen å lage lyd og pitler tilbake til eier og da står de gjerne bak eier mens de kakler videre i håp om at eier skal løse problemet.

DET for meg er ikke vakt/vokt.
En hund som har vakt/vokt, den sier ifra og den gidder ikke å flytte seg selv om du kommer nærmere, er den velfungerende så gjør den ikke noe mer enn å "stand the ground" å bare poengtere at den VET jeg er der og at den er interessert i å finne ut hva jeg har i sinnet.

Jeg håper jeg fikk frem forskjellen - den ene kakler uten å ha noe som helst mening bak annet enn å litt småhysterisk poengtere at det er noen på gårdsplassen - den andre er klar til å ta ansvar om du ikke er en vennlig sjel som bare skal på besøk.

....og sånn som jeg opplever det så er det langt mellom varianter av siste arten, de fleste man møter har jo overhodet ikke noe alvor bak støyen.

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner hva du mener Belgerpia, men ved et annet eksempel. På finsk lapphund så skal vel de visstnok bjeffe når de driver reinen, greit det, men det har for noen liksom blitt til finsk lapphund skal gneldre ustanselig på alt uansett hva, og eier kaller det rasetypisk og gudameg så flott. Jeg kaller det gneldring og rævva oppdragelse.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo ikke ukjent at folk omskriver dårlige atferdstrekk hos hunden/rasen sin. Hunder som er pisse redd for mennesker omtales som reserverte (eller som en sheltieeier sa, hunden hennes var bare litt sjenert når den var direkte pissredd for menn).

En hund som bare bjeffer uten å mene noe mer enn lyd og som aldri ville fulgt opp om det hadde vært behov for det, varsler bare i mitt lille hode. De har hverken tyngde eller alvor nok bak seg til å følge det opp dersom det skulle vært behov for, og som BP nevner, så ligger nok de fleste hundene i denne kategorien.

Begge jentene her bjeffer på døra om det banker på, men det er stor forskjell på både lyd og mening bak det. Noomi varsler, foreløpig har hun ikke noe alvor eller tyngde bak det, og jeg aner ikke om hun noen sinne får det. Vida derimot mener noe med ting, dersom det er nødvendig, og har både tyngden og alvoret som evt trengs. Og både lyd og holdning er helt forskjellig på de to...

Skrevet

Okej, BP, da er vi enige. Jeg hater varsling og unødvendig bjeffing, og synes hunder som kommuniserer med lyd framfor små nyanser i kroppen er fryktelig masete over tid. :P

Jeg tenker at det er helt essensielt at en god vakthund er avbalansert og evner å vurdere situasjoner. Om du har en "vakthund" som varsler idet et eple faller fra treet, så blir det jo så mye ulv ulv at det til slutt bare blir støy og uviktig. Disse hundene som hylende løper mot porten så fort de ser et menneske er i mine øyne bare gneldrebikkjer.

Skrevet

Er enig i definisjonen BP, men jeg har tre stykk som ikke faller i noen av kategoriene :P

Jeg har jo hunder som er avlet fram til å være løsmunnet (elgbikkjene). De er stille hele dagen, men hvis vi får besøk varsles det ganske intenst om det i noen minutter. Absolutt ikke noe vakt slik jeg ser det (du blir vel og merke overfalt kommer du inn i hagen, men det er bare av lykkelige bompibjørner :lol: ), men heller ikke usikkerhet, bare varsling rett og slett. De tier når de får beskjed om at de skal være stille (av og til må kommandoen vel og merke sies et par ganger).

Gamle elgbikkja vår var nok mer vakthund. Han kunne du ikke hilse på alene første gangen, gubben måtte introdusere deg :P Han var ikke en hyggelig hund å møte hvis du ikke var introdusert ;) Han varslet også når det kom folk. Når det kom folk inn var han relativt stille, men det var ingen tvil om at du ikke fikk ta et skritt til inn i huset før det var godkjent av gubben (når jeg flyttet inn godtok han også at jeg godkjente folk etterhvert).

Skrevet

Jeg forbinder vakt/vokt med varsling, ikke hysterisk kakling eller gneldring. Varga har jo litt av begge deler, hun vakter/vokter, og bedriver ikke hysterisk bjeffing, mer varsling først også om det kommer inn noen veldig alvorlig knurring, uten overfall eller tilbaketrekking. Dog er det jo drital og overdreven oppførsel pga hennes usikkerhet. Hun kan også løpe bort og bjeffe på folk som "plutselig" dukker opp i skogen uten at hun får det med seg. Igjen usikkerhet.

Skrevet

Papillonen her i hus varsler. Det har ingen ting med vakt å gjøre. Portisen derimot passer åpenbart på hage og tomt. Det hender jeg sier at rasen har vaktinnstinkter - de ble brukt som vakthunder tidligere. Men det betyr ikke, for meg, at vakt er ensbetydende med en dypt alvorlig hund. Chess er generelt typen hund som sørger for å holde oss samlet, boffer om hun hører uvedkommende, alltid holder seg i nærheten osv. Altså, man ser at hun har det i seg å passe på folk og omgivelser. Men hun kan allikevel aldri sammenliknes med en vokter som f.eks. ovtcvarka.

Jeg tenker at begrepet egentlig er ganske bredt jeg egentlig. Hvordan skal man definere de ulike gradene av vakt - det er vanskelig synes jeg. Men å fortelle om dem tilstedeværelsen av det jeg kaller vakt hos rasen gjør jeg fordi det er av betydning for hundeholdet. Uten at det betyr at jeg skyver under teppet at bikkja er en drittbikkje.

Skrevet

Khela varsler, noen ganger litt i utide hvis det bare er dørskiltet som flagrer i vinden eller noe :P Kunne gjerne begrensa antall bjeff før hun ga seg. Jeg er partisk, men syns ikke hun er en drittbikkje for det om.

Skrevet

Bikkja reagerer/bjeffer når det kommer noen. Bikkja reagerer/bjeffer når det er ukjente som lusker rundt husveggene. Bikkja holder kjeft når jeg er obs på den den reagerte på. For meg er det en god vakt hund.

Skrevet

Hvordan skiller man dette?

Jeg vet hvordan jeg definerer en hund som har vaktinnstinkt - men jeg skjønner jo at min definisjon ikke helt er i tråd med mange andres.

Så hvordan definerer andre dette?

Akkurat det der syns jeg er vanskelig.... selv om jeg tenkte på min hund da jeg leste overskriften din :P

En "varsler" som fks en cotton, er jo ingen vakthund? Eller?

Når jeg ser for meg en vakthund ser jeg for meg en dobermann med kuperte ører som virkelig passer på eiendommen og nåde den som våger seg inn der ;)

Den ideelle vakthund er i dagens samfunn (Norge) en hund som varsler om mulige inntrengere, men avreagerer så fort "besøket" er kommet inn.... men hva om "besøket" overfaller hundens eiger? Er den "driitbikkje" om den går til angrep på "besøket" da?

Vet ikke om jeg klarer å forklare hva jeg er ute etter, men hvor går egentlig grensen for hundens skepsis i forhiold til "vakt" eller er jeg inne på forsvarshund da? Hmmm..... :P

  • 1 month later...
Skrevet

Maja (Cane Corso) er vel en vakthund som den er ment å være.

Hun varsler når det kommer noen, slipper ikke inn ukjente. Men hilser pent på alle når de viser seg å være "snille".

Er de mistenkelige, f.eks folk vi møter langs veien som tar kontakt men som ikke er "helt gode" etter hennes mening, så stiller hun seg foran meg (evt setter seg der), og lar det ikke være tvil om at hun passer på. Hun gjør ikke mer, men knurrer lavt om de nærmer seg mens vi prater. Må si at de få gangene hun har gjort det, så har det vært litt rar oppførsel på de vi møtte.

Hun passer også på eiendommen når vi er ute, og MÅ si fra litt om noen passerer. Litt upraktisk, ettersom vi bor i boligfelt, men sånn er hun bare.

Hun er altså ganske god til å sortere ut hva hun "må" reagere på.

En mer usikker hund er ikke så god til å sortere, og tror gjerne at alt kan være en trussel, og reagerer dermed mye oftere enn en god vakthund gjør.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...