Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg ble inspirert av Nirm's innlegg i en annen tråd; Raseentusiaster: Overbevist om at deres rase er prefekt til alt. Uansett hva den skal brukes til. Løper inn i tråder for å foreslå sin rase uansett hva en person er ute etter. "Ønsker en liten, glatthåret hund til agility, landslagambisjoner" = "Kjøp St Bernhardshund! Med rett trener kommer du dit du vil!".

Ja, hvis noen spør, enten her eller 'på gata', hvor ærlig er du? Jeg er vel ikke alene om å mene at det kan være så som så, med hvor mye 'feil eller problemer' raseentusiatene vil innrømme at deres rase har..

Dette gjelder både oppdrettere og eiere. Jeg har både overhørt og lest 'rasebeskrivelser', som mildest talt forundret meg.. :P

Innunder begrepet 'feil og problemer' tenker jeg både på helsestatus og den mentale biten, så og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er nådeløst ærlig.

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til h

Posted Images

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til hvem som helst som skal bruke den til hva som helst. Det er vel kanskje nettopp fordi jeg er "rase-entusiatist" - jeg vil ikke se rasen min komme til "feil mennesker" - eller til mennesker som vil ha et hundehold som viker en del fra det jeg ville ansett som "normalt" for hva rasen passer til. Selv om man KAN få et individ som passer til det vedkommende ønsker, tenker jeg at det da ikke er noe poeng i å reklamere for rasen som om dette er sånn gjennomsnittshunden er, hvis det egentlig ikke er det.

Ups, dette ble lenger og mer rotete enn jeg hadde tenkt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja med tanke på at mine raser må man tydeligvis være übermench for å kunne ha i følge enkelte, så er jeg sikkert det som kalles en rosenmalende raseentusiast uten gangsyn. Men i min verden er jeg veldig ærlig på mine erfaringer med rasen(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at både belgeren og puddelen er for spesielt interesserte, så jeg pleier egentlig ikke å anbefale de noe større i det hele tatt til tross for at jeg ikke skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg nettopp de rasene :aww::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at det er en svært subejektiv opplevelse.

Jeg ser det feks ikke som ett problem å få kelpie-love og overetusiasme for alt som gjøre, jeg liker det. Også har du andre som oppfatter hunden som ihel stresset, aldri kunne leve med det osv osv

Ærlighet, tja for ærlig? Jeg har "mistet" ett par valpekjøpere pga det når de har tatt kontakt privat.

På forum, skriver jeg egentlig svært lite om rasen for folk velger å missoppfatte og må kverulere over at ting jeg syns er fint med rasen syns de er utrolig slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH; Sant nok, hva som er bra eller dårlig, kan jo være en høyst subjektiv opplevelse. Jeg f.eks kunne aldri ha hatt den gjengse flat coated retriever, jeg hadde enten kverket bikkja eller blitt gal! :D Men siden rasen er relativt godt utbredt, må det jo tydeligvis være helt toppers for mange.

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det kommer vel ann på.

Skal jeg gå ut i fra mitt eget individ av rasen, så ville en hver sett på meg som uærlig. Jatzy er enkel og ukomplisert, ikke noe værre å ha i hus enn noe annet.

Uti fra rasen som helhet. Kommer vel ann på det også. Rasen er ikke for hvem som helst, men den er ikke så ille som mange skal ha det til heller. Vær bevisst på hvor du kjøper valp, det er mye drittavl rundt om. Mange aussier blir avlivet pga bitt episoder, og det er endel sykdom. Peier å si at den er en sleip ****, og at den krever en stø hånd, og at det er mye vaktinstikt. En fin familiehund, bare du bruker den nok og er bevisst på at denne rasen krever MYE oppdragelse, miljøtrening og rotrening, helt i fra dag èn.

Ærlig? Tja, vet ikke. Jeg forteller ut i fra min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... Feil og problemer har alle raser, noen mer enn andre, men også der beror det mye på personlig erfaring. Det finnes vel ikke veldig mye god statistikk på f.eks. mentalitet på de fleste raser.

Men nå er det jo først og fremst egne raser man har erfaring med, og grunnlag for å anbefale. Og selv om ikke alle punkter matcher, så kan det godt være at en som ser etter drømmerasen får match med en hund som ikke passer 100% med det man trodde. Selv lempet jeg på ønsket om pelshund da jeg skulle ha hund for første gang, og nå kunne jeg ikke tenke meg hund med pelsstell!

Det er også, som det sies over her, veldig subjektivt, og man finner gjerne individer innen mange raser som kan tilby det man ønsker seg, selv om det ikke er rasetypisk. Etter min mening bør man da ikke anbefale dem, men jeg ser poenget med at noen gjør det.

Jeg er så ærlig jeg kan, men jeg har de erfaringene jeg har, og andre har andre erfaringer. I tillegg ferdes man i ulike miljøer og får forskjellige inntrykk av rasefrender ut fra kanskje forskjellige hundesporter, treningsmetoder osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Om du gjør det så er du ikke raseetusiast, du er en selger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er ganske så ærlig på min rase. Jeg syns absolutt ikke at malamuten er en hund for alle. Det tilhører sjeldenhetene at jeg anbefaler den til folk. Da skal det være mennesker som er spesielt interessert i de spesielle egenskapene en malamute ofte har.

Selv syns jeg rasen er enkel og veldig grei å ha med å gjøre. De som spør meg om rasen (som jeg rett nok bare har hatt i 2 år, men jeg begynner til gjengjeld å kjenne til endel individer) for så ærlige svar jeg kan gi. De fleste trekker seg, men noen vil ha mer mutte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde toller i åtte år og jeg anbefalte ikke rasen til noen, tror jeg. Derimot hadde vi et par heftige diskusjoner her inne om at enkelte av oss mente at rasen vår var for krevende for de aller fleste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler svært sjeldent rasen til noen og om noen spør så har jeg en tendens til å nevne flere negative enn positive sider;p Det er absolutt mange positive sider, men det har tidligere (og til dels nå) vært et problem at folk har et litt annet bilde av hva en kooiker er, enn hva som er virkeligheten, så da har man en tendens til å understreke den virkeligheten litt kanskje...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... .

Veldig enig! Popularitet gagner så godt som aldri en rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig jeg er litt for ærlig, spesielt når det gjelder cocker spaniel. Jeg har faktisk advart masse folk mot å kjøpe rasen pga problemene. Rottis hender det jeg anbefaler, men ikke til så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler sjeldent rasen til folk, men kan nevne det hvis jeg syns det passer veldig godt til beskrivelsen/ønsket. Jeg syns jeg er ærlig og kommer med negative og positive sider. Syns det er viktig at folk er klar over alle sider, for å kunne ta et godt valg. Jeg kommer med innspill hvis folk spør meg direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Hvis man tar utgangspunkt i trådene om rasevalg så virker det som de fleste vil ha en liten til mellomstor hund som ikke har for mye pelsstell, grei å lære og kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt ærlig angående boxeren. Jeg har hatt rasen stort sett hele mitt 45 årige liv og mener at min erfaring er såpass lang og bred at jeg kan uttale meg. Jeg kan faktisk nesten svartmale litt, særlig når det kommer til det mentale og de ytre egenskapene. Rett og slett fordi alt for mange går på "en smell" med boxer. De har kun fått med seg hvor fantastisk familiehund og barnevennlig den er. Det negative med hundeaggresjon, tendenser til stress og energikrevende som de kan være vet alt for få om.

Saluki tør jeg faktisk ikke si så mye om. Jeg har min første og da blir meningen min stort sett utelukkende min mening og ikke noe annet. Når jeg da tror at jeg har en hund som er i ytterste kant av skalaen når det kommer til særhet, utrenbarhet og skyhet så tør jeg ikke uttale meg så veldig bastant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Nei, men når man får en tråd som ser mer eller mindre slik ut:

"Ønsker en aktiv og hyggelig turhund som helst kommer på innkalling, er omgjengelig, skal like folk men helst foretrekke meg da, energisk, har personlighet, ikke krever så alt for mye pelsstell, er middels-stor i størrelse og jeg kommer til å drive med agility og lydighet. sånn på halvveis hobby halvveis deltakende nivå. får turer på 1-3 timer hver dag. går jo en del i skogen så det blir nok litt spor også. hunden vil få både mentaltrening og fysisk trening, det den måtte trenge."

Hvor i denne pakken er det alle disse "passer ikke for alle / er for spesielt interesserte" utraderes? Hva må man skrive for å være spesielt interessert? Det er jo bare en tolkningsak, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...