Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjorde dere det med å venne hunden med å ligge i bilen? Noen vil vel bare si: bare ha den der og late som ingenting, men kan skrive under på at det er ikke bare bare. Ingen av mine hunder har likt å ligge i bil, og bjeffet/ulet når vi har forlatt. Kjempeplagsomt når man må på butikken eller må la hunden ligge i bilen over noen timer av ulike grunner som for eksempel kurs. Så noe må jeg jo ha gjort feil..

Nå har jeg et helt nytt utgangspunkt og jeg vil gjerne ha henne rolig i bilen (i bur). Noen tips til hvordan jeg skal gå frem?

Skrevet

Hm. Jeg har bare hatt dem mye med i bil, helt fra dem var små. Ikke tenkt så mye over det. Bare gått, latet som ingenting. Gjort det jeg skulle, og kommet tilbake igjen og satt meg inn og kjørt akkurat som at de ikke har vært der. Av og til vekke 1 min, av og til lengre.
Har alltid hatt tyggebein i bilen til hundene. De første gangene de har vært lenge i bil har jeg gjerne latt dem løpe fra seg først, så de er litt slitne.

Med nye valpen nå ventet vi til hun var helt trygg med å kjøre bil før hun var aleine en stund i den. Men var ikke noe problem med henne, hun har ingen problemer med å være aleine hverken i bil eller hjemme, så hun kunne raskt være aleine der (tok det egentlig mer på hvor lenge hun kunne holde seg).

Har brukt bilen mye til å være aleine i, spesielt siste 1,5 år, pga ene hunden med separasjonsangst som syns bilen er trygg. Så om de har vært aleine har de måttet være i bilen.

Hun med separasjonsangst kan begynne å pipe/stresse når jeg går, da åpner jeg bagasjedøren og ber hun gå å legge seg. Da gjør hun det, og er rolig/sover til vi kommer tilbake igjen.


Om hundene ikke liker det, så kan du jo kanskje benytte samme fremgangsmåte som hjemme aleine trening?

Skrevet

Jeg gjør akkurat som når jeg trene hjemme alene :) Men for meg har alltid biltrening vært lettere enn hjemme, rett og slett fordi jeg kjører utrolig mye hele tiden, og er avhengig av at hundene kan ligge der, helt fra dag 1 :)

Skrevet

Vi har også bare hatt dem inn i bilen og kjørt. Da vi fikk Odin hadde vi ikke bil selv, så det ble ganske sporadisk, men han oppdaget fort at både bil og buss betød gøy (kurs, treff, tur), så han digger det.

Vi kjøpte bil da vi fikk Kovu (dyreste hunden...), puttet ham i buret og kjørte til Bergen. Men vi har nok vært veldig heldige, vi har to hunder som ikke sier noe på å tilbringe dagen på veien.

Om jeg skulle "safet" det så tenker jeg at jeg ville startet med å fôre et måltid om dagen i bilburet?

Skrevet

Jeg har hatt "hjemme alene" problemer med mange av hundene mine, men aldri problemer i bil. Årsaken er garantert at i bil har jeg aldri latt det bli noen stor deal. Har omtrent ikke tenkt over at valpen kanskje ikke vill trives når jeg forlot den i bil. Jeg har kjørt på butikken, på posten osv. Med de siste hundene har de stort sett aldri vært alene for jeg har allerede hatt en hund. Lettere å venne de til de når de blir forlatt da.

Skrevet

Jeg har gjort det med tidligere hunder, bare gått ifra uten noe om og men. Men da har det blitt bjeffing og stress. Men så hadde jo første hunden seperasjonsproblemer, Nitro var faktisk grei i bilen helt til vi fikk Chanti og hun var helt tullete i bil og gikk berserk i buret og da begynte også Nitro å bjeffe i bilen. Nå etter at vi ikke har Chanti mer så fortsatte han å bjeffe i bilen når jeg forlater han. Ikke med en gang, men hvis det drøyer litt. Er redd for at han skal "lære" opp Mynte også. Mynte har ikke kjørt så mye bil enda.. Har tenkt å kjøre mer fremover og trene på å ha henne der.

Har for øvrig tenkt å bruke bil-buret på jobb også, så kanskje hun vil lære seg å være i ro der naturlig etter hvert, hvis jeg er kosekvent å ikke ta henne ut hvis hun piper.

Skrevet

Jeg vil si å gi en forventning til buret. I buret skjer det også noe "gøy". Når hunden er rolig gi en godbit. Jeg ber alltid min hund legge seg før jeg går fra - hunden er rolig, gir godbit. Hunden er urolig, ignorere.
Når jeg skal ta hunden ut av buret/bil ber jeg den også legge seg. Da blir belønningen å komme ut å få trene, bade, tur etc..

Litt rotete kanskje..? men håper du forsto! :) Lykke til!

Skrevet

Det har vi ikke gjort noen stor greie ut av. Vi har satt hunden i buret i bilen og kjørt, that's it...

Litt sutring de første turene og så ble det tyst. Nå synes hun det er helt greit. I buret har hun vann, tyggepinne og en kosebamse.

(Hun er 11 uker).

Skrevet

Jeg trur jeg har vært veldig heldig med mi. Jeg kjørte mye turer i starten, da hun var 8-10 uker. Hun kunne pipe en del rett etter at hun var plassert i buret, og litt inn i kjøreturen. Etterhvert som vi kjørte så la hun seg ned og sovnet. Jeg trur i hennes tilfelle så gjør bilens bevegelser henne søvning. Da hun ble ca 10 uker så begynte jeg å gå på butikken mens hun lå i buret. Korte handleturer (5-10 min), og kom tilbake. Jeg åpnet aldri bakdøren for å hilse på henne når jeg var ferdig, jeg satt meg rett i førersetet og kjørte hjem. Jeg har heller aldri gjort noen stor deal av å ta henne ut av buret heller, har gjerne bare sagt "hei Nuka" med vanlig stemme, slik at hun ikke skal bli så oppspilt når jeg skal ta henne ut av buret. i begynnelsen fikk hun alltid en godbit når jeg satt henne i buret (uansett om det var inne eller i bilen).

Nå, 15 uker gammel, så legger hun seg ned med en gang jeg setter henne i buret, da hun vet at det er ingenting hun kan gjøre for å komme ut noe fortere. Hun legger seg heller ned og venter tålmodig på at turen skal bli over :) Hun kan også være i buret i bilen i flere timer uten at bilen er i gang, noe jeg elsker <3 Jeg kan altså stikke innom butikker, venner osv og ha henne liggende rolig i bilen - gjerne med bagasjeluken åpen så hun kan følge med på hva som skjer ute :)

Jeg tenker det beste rådet er å ta korte kjøreturer, kort alenetid i bilen (og forlenge tiden etterhvert), og ta henne kun ut i det sekundet hun er stille :) Og det værste man gjør er vel å gi dem oppmerksomhet når de prøver å få det ;)

Skrevet

Jeg har de mye med i bil. Jeg veit ikke hva mer jeg gjør enn det, egentlig. Det er ikke alltid det skjer noe gøy i slutten av turen fra begynnelsen av, så de har ingen forventning om at bil = action. Men samtlige av mine hunder sover godt i bilen, jeg har ikke hatt en bilsjuk hund til nå *bank i bordet* En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Men jeg passer på at de har stor nok plass til å ligge ordentlig, de har stort sett alltid tilgang på vann, og jeg stopper ikke i hytt og pine for å lufte de. Klarer de å holde seg 5 timer hjemme, klarer de å holde seg 5 timer i bilen, liksom.

Skrevet

En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

Han var ganske artig egentlig, for så lenge jeg kjørte over 40 km/t så lå han og sov, men du kunne banne på at når farten ble 40km/t eller mindre, så våknet han og jeg så hodet hans over baksetene :lol:

Skrevet

Med valper starter jeg med å gå fra dem i bilen når de er trøtte, og gjerne sammen med en voksen hund som er vant til å være i bil. Passer på at de har tyggebein tilgjengelig også. Har man bare en, så blir det enda viktigere å gå fra når de er trøtte i starten, tenker jeg. I starten er jeg bare unna bilen i noen få minutter, så øker jeg. Litt som "alene hjemme-trening", bare i bil i stedet.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Amigo ble med meg på jobb i går (leverandør, kjører fra butikk til butikk) og han gikk inn i buret sit helt frivillig og lagde ikke noe særlig lyder. Jeg la inn noen tyggeleker og det gikk fint. Han pep litt da jeg kjørte fra et par av butikkene, men roet seg ned igjen da hastigheten på bilen økte.

Skrevet

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Skrevet

Det går ganske bra nå vil jeg si. Vi kjører til jobb hver dag og da er hun stille. Kan også legge henne i bilen når jeg skal på butikken og det går fint, og hun har kjørt to langturer på 3,5 time hver vei. Men jeg ser at hvis hunden er veldig gira så er et mye mer lyd, så å gå rett fra å ha sovet lenge til å ligge i bil, er ikke like smart hvis man er stresset :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...