Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken oppfatning har du av folk som driver med lydighet?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Var litt i tvil om hvordan jeg skulle formulere overskriften, for å få den mest mulig riktig.. For å utdype det, så mener jeg ikke vanlig hverdagslydighet, som kom, bli, stopp o.s.v. Jeg tenker her mer på de som driver mer eller mindre aktivt og som gjerne konkurrerer.

Jeg må bare innrømme at jeg på et generellt grunnlag, har en lite positiv oppfatning av de som driver med LP.. Den oppfatningen er både basert på observasjoner på utstillinger og sånn i det daglige.

Jeg har sett litt for mange krypende hunder med tilhørende "barske" eiere, både på utstillinger og utenfor. Eiere som tydelig skal imponere omgivelsene med "fri ved fot" i bymiljø, der hunden holder seg eksakt ved kneet, mens den vekselsvis gløtter opp på eieren og konstant slikker seg om munnen. Kjekkasene som skal demonstrere at de har da kontroll på bikkene sine, ved å la korthårede hunder dekke i 20 minus i lange tider. Imponerende! Bikkjene rister av kulde men dekke, det gjør de..

Eksemplene er mange og jeg tror det er best at jeg moderer vekk hva jeg tenker om disse barske typene( en klar overvekt av "mannfolk" har jeg merket meg).

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange som driver lydighet på en helt annen måte, men dessverre har jeg sett så passe mange stygge eksempler, at jeg har fått lydighet i ranghalsen, så og si.

Jeg har fått inntrykk av at det er en yndet sport for de som liker og herse med noe, men er ikke kar nok til å hevde seg blant alminnelige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er stikk motsatt. Jeg føler at innenfor LP, da kanskje spesielt de høyere klassene, så finner vi mange med inngående kunnskap og ferdigheter innenfor hundetrening. For hvis man har trent LP med kadaverdisiplin som du sier, og hunden ikke viser glede under konkurransen, så når den som regel ikke særlig langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på hvor i landet du holder til egentlig?

Overvekten av de som er på østlandet, er kvinner først og fremms. Og de fleste rømmer inn i haller med en gang det er snø/is på bakken for å ikke skade hunden ved kjappe bevegelser o.l.

Og de fleste har lite oppdragelse på bikkjene utenom på banen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært veldig heldig med min erfaring med LP (er helt fersk i sporten), og har en helt annet oppfatning enn TS heldigvis :) Har vært borti slike som TS beskriver, både sett og hørt om med gru, men de aller fleste jeg har møtt er de som er dyktige trenere, har det gøy med hundene sine og hundene viser med hele seg at dette er gøy :) Som tabris er inne på, skal man nå langt opp i klassene er det ikke gunstig med en nedkuet hund, tror mange dommere vil trekke for dette. Nå har jeg bare gått klasse 1 da, men de dommerne jeg har stilt for har heller lagt vekt på glad enn perfekt hund :) Og ja, overvekt med jenter på mellom 18 og 35, definitvt. Og enig med JeanetteH, litt ymse når det gjelder hverdagslydighet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg tror det er flest damer som driver med LP, men det kan kanskje bare ha noe med min omgangskrets å gjøre? Men gå fot i bymiljø? Ingen av de LP-hundene jeg kjenner, går spesielt pent i bånd, det kan være derfor de må gå på plass? Konkurransehunder generelt er overraskende uoppdragne egentlig, de drar i bånd, hopper på folk, smaker på hendene dine (det kan være en ball eller en godbit der), i det hele tatt.. De er stort sett bare lydige på en treningsbane, sånn ellers er det ganske fri oppdragelse, syns jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg tror det er flest damer som driver med LP, men det kan kanskje bare ha noe med min omgangskrets å gjøre? Men gå fot i bymiljø? Ingen av de LP-hundene jeg kjenner, går spesielt pent i bånd, det kan være derfor de må gå på plass? Konkurransehunder generelt er overraskende uoppdragne egentlig, de drar i bånd, hopper på folk, smaker på hendene dine (det kan være en ball eller en godbit der), i det hele tatt.. De er stort sett bare lydige på en treningsbane, sånn ellers er det ganske fri oppdragelse, syns jeg :ahappy:

Hahaha! følte meg truffet med at min hopper på folk :P men han går som regel fint i bånden og er grei i oppdragelsesform. men om du møter oss på gata eller hvilken som helst annen Lphund så lyser det sjeldent "veltrent lydighetshund" på lang vei :-P mer tur og familiehund med ok dressur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på hvor i landet du holder til egentlig?

Overvekten av de som er på østlandet, er kvinner først og fremms. Og de fleste rømmer inn i haller med en gang det er snø/is på bakken for å ikke skade hunden ved kjappe bevegelser o.l. 

 

Og de fleste har lite oppdragelse på bikkjene utenom på banen :P

Kjenner meg igjen :-D

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! følte meg truffet med at min hopper på folk :P men han går som regel fint i bånden og er grei i oppdragelsesform. men om du møter oss på gata eller hvilken som helst annen Lphund så lyser det sjeldent "veltrent lydighetshund" på lang vei :-P mer tur og familiehund med ok dressur.

:lol: Jeg kunne like gjerne beskrevet min egen LP-hund :P Foreldrene mine lurer på hvordan det er mulig å bruke så mange timer på å trene hund, og ikke "klare" å lære den at den ikke skal hoppe og ikke skal dra i båndet. Jeg forklarer gang på gang at gå pent i bånd og ikke hoppe på folk ikke er noen større del av LP-programmet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH; en klar overvekt av mannfolk, som bedriver den slags. Ikke kjønnsfordelingen på de utøvende. :)

Kjenner fortsatt ikke igjen beskrivelsen av de som faktisk er aktiv i miljøet, uansett kjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har noen slike med rotweiler et sted jeg trente(åpen trening), har aldri sett de konkurrere noensinne men de skulle vise alle hvor flinke og flotte de var :whistle: mannfolk :aww:

Jeg føler overhodet ikke at noen av de som konkurrerer i miljøet som jeg kjenner er noe av det queer sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig du beskriver mannfolk med schäfer som har drevet med hund "i alle de år", men aldri fått til noe på konkurransefronten :aww:.

Haha, jeg skulle akkurat til å svare noe sånt som dette.

De mannfolka med kaktus under arma og som vræler ut kommandoer og det som verre er, de er litt triste å observere, men fy så teite de fremstår samtidig. Han siste jeg så av den der typen ropte så høyt en kommando til hunden sin som om det sto liv på spill. Jeg lurer på om de hundene blir hørselskada med tid og stunder...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste negative jeg har sett noen utøve på sin lydighetshund er et "nei og nei, du din tullehund!" i en gladtone etter hunden brøt fellesøvelsene for tidlig, ellers er det godbiter, leker og barnestemme i hytt og gevær. Superhyggelige folk, og lykkelige hunder! Hverdagslydighet er det derimot en generell mangel på, det som gjør det så artig :P

... så finnes der selvsagt unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke samme inntrykk som TS. Men jeg har nå kommandert bikkja mi til å gå fvf i sentrum, gjennom togstasjon ol, for treningen sin skyld - ettersom det ofte er mye forstyrrelser på slike omr. Og tror ikke det er veldig synd på frøkena som omtrent går med kontakt, logrer og virkelig vil tilfredsstille meg for den godbiten/leka som ligger i lomma.

Og jeg har sett ett stk mannfolk som oppførte seg litt sånn som det beskrives, med skikkelig "dominerende" holdninger og kommanderinger i lp-ringen, og han fikk et tydelig trekk i poengsummen under helhet pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen, jeg ser en veldig stor overvekt av damer i sporten og lurer veldig på hvor du trener.

Men jeg trener også fvf i byen/der det er folk og miljøutfordringer - for å overtrene fvf-en. Og kanskje ser jeg veldig overlegen ut da - jeg konsentrerer meg ;)

Og ellers kjenner jeg meg godt igjen i beskrivelsen av hvordan LP-hunder er i hverdagen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jeanette og Siri (og 2ne til dels) har jeg vært i det miljøet i årevis, og lurer veldig på hvor i all verden du holder til. Eventuelt hvilken planet du kommer fra. Vet ikke hvor du bor, men kom deg på ett litt stort lp-stevne DA ser du hva Norge har å skilte med. Norge ligger på verdenstoppen i lp, og dit kommer man ikke med usikre og engstelige bikkjer.

Er du helt sikker på at du vet hva du prater om? At det er lp-konkurranse utøvere du tenker på. Jeg vet med meg selv at jeg hadde skrekken for kulde og is når jeg holdt på. Jeg hadde en godt pelset bc, men aldri om jeg la han på -20 i en felles. Aldri i all verden om jeg trente på raske stopper på is og glatt underlag, aldri i verden om jeg trente innkallinger mm i så kaldt vær. Så inn i haller i hver en mørk avkrok. Vi har rett og slett angst for kulde og harde underlag, kun det beste for våre hunder som gir oss så mye tilbake.

Her har du geralisten (de som sammenlagt ligger i toppen av Norge) fra i fjor, med en overvekt av damer:

http://www.lpnorge.com/Geralista.html

Individuell VM-vinner 2013 Kjellaug Selsaas



Vi har forøvrig også vm-vinner 2011 her på sonen, Maren.

Nei, tror du, Queer, har rotet deg ut på feil jorde, eventuelt liker å hisse på deg folk for her tar du alvorlig feil :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvor ser man alle disse gæringene?

Jeg ser aldri sånne jeg, de fleste jeg kjenner som driver med LP, BRUKS eller AGILITY har bikkjer som utenom trening er alt annet enn veloppdragne. De går aldri på plass, de drar i båndet og de er i det hele tatt litt "ville" (med få hedelige unntak selvsagt).

Skjønner bare ikke hvor man treffer gale mennesker som må imponere - og jeg bor på tjukkeste østlandet med veldig mange aktive hundefolk rundtom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at disse menneskene er over middels interessert i hund, mildt sagt. De vier mye tid til hund og trening. Jeg har vel ingen negativ oppfatning av det, men syns mange har en : jeg er best- holdning. Litt høy på pæra jo høyere opp de kommer i nivåene haha. Noen skal virke så proffe og orntlige, ja det lyser det av dem. Nesten slik at man ikke tør å snakke med dem uten å få lov først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner bare ikke hvor man treffer gale mennesker som må imponere - og jeg bor på tjukkeste østlandet med veldig mange aktive hundefolk rundtom.

Tror h*n har rotet seg inn i en rottisklubb som kun er forbeholdt bolere som har litt problemer med aggresjons mestring...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lp folk virker veldig ambisiøse og veldig "ordning och reda" , pirkete. Mange som ikke stiller i klasse 1 før klasse 3 programmet er inne.

3 av mine 5 hunder har NKKs bronsemerke i LP (de 2 andre skal også ha). Mulig jeg starter i klasse 1 for å få erfaring. LP er litt for kjedelig for meg til at jeg har ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har vært borte i som trener konkurranseretta lp anser jeg som stort sett kunnskapsrike om både trening og hund, og veldig, veldig engasjerte. Ofte har de ikke noen andre ting de driver med enn nettopp hund, og svært få venner de omgås som ikke driver med hund. Bikkjene deres er ofte, som folk tidligere har nevnt, ganske elleville utenfor lp-banen. :P De er hyggelige, men strenge med hundene sine, og bruker tida med dem på treninga fordi det skaper et godt og tillitsfullt forhold og fordi de sjøl får mestringsfølelse. Middelaldrende damer med BC i ymse eksteriørt skikk opplever jeg at virkelig ikke kan snakke om NOE annet enn hund, og de kappes om å avbryte hverandre med historier om sin egen. De røyker og har lang ettervekst. :D

På konkurranse har jeg derimot sett flere av typen TS sikter til, alltid menn, stort sett med rottis, som har kadaverdisiplin og som smeller ut kommandoer mens bikkja hopper bortover som en lippizaner ved siden deres. De vinner gjerne eller kommer høyt opp på lista, men blir ikke så veldig glade, tilsynelatende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev i startinnlegget; jeg er fullt klar over at det er folk som bedriver denne sporten på en helt annen måte, enn disse eksemplene jeg kom med..Heldigvis får jeg vel legge til..! :) men disse eksemplene er bare noen av de jeg har sett opp igjennom årene og de har dessverre farget mitt syn på sporten på en negativ måte.

Og ja, for å bekrefte en påstand lenger opp, det har nok vært mest schæfereiere men også noen med andre raser. (Ingen med rottweiler, som jeg har sett..)

Margrethe; så vidt jeg vet( men sikker kan man jo aldri være) så er jeg fra planeten Tellus og har foreldre som er av arten Homo sapiens. Så er forhåpentligvis det oppklart. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...