Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kloke hoder: Vi hører jo alltid at 1. Mynder ligger normalt lavt på stoffskiftenivåer og 2. Mynder har høy forbrenning. Noen som kan forklare meg logikken bak de to utsagnene?

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Da jeg var barn, vokste jeg opp med en venninne som eide en whippet. Jeg har alltid hatt en soft spot i hjertet for den rasen siden da. Kunne virkelig tenkt meg en! Dessverre for meg så liker ikke mannen min mynder overhodet, de er for tynne og "beinete" etter hans smak. Jeg var nemlig innom whippet som ønske-rase da jeg var på første planleggingsstadie for anskaffelse av hund rundt 2008. Det ble altså avslått av gubben, som er kjent for sin svært dårlige smak! :P (han giftet seg jo med meg blant annet...hehe)

Saluki er neste mynde på ønskelisten. De er så fantastisk vakre, og jeg stiftet bekjentskap med rasen gjennom en bok i barndommen.

Flertallet av Sonens medlemmer er nok for unge til å huske boken jeg tenker på, som jeg nå vil fortelle om, for jeg leste den på 70-tallet. Omtrent i 10 års alderen leste jeg en pocketbok om en saluki som het "Tazi" (tror jeg det var). Den billige lille boken var lettlest og relativt tynn, liten i format, men herregud...jeg leste den boka om og om igjen til den var fillete! Jeg sparte på den i mange, mange år. Historien handlet altså om en saluki (der stiftet jeg mitt første bekjentskap med rasen):

Stakkars Tazi var mishandlet av forrige eier, før hun så kom til denne jenta som var hovedpersonen i boka. Denne jenta gjorde alt hun kunne for å redde Tazi og få henne til å stole på mennesker igjen. Husker jeg hadde så vondt av den hunden og ønsket desperat at hun jenta skulle klare det. De var på god vei, men så bestemte jenta seg for å prøve og ta med Tazi på show/utstilling, siden hun var blitt så mye bedre. Hun var nødt til å gå fra buret med hunden i et lite øyeblikk på utstillingen, og da hun kom tilbake hadde katastrofen skjedd; noen gutter sto og stakk i hunden med en pinne gjennom sprinklene på buret. Hunden lå sammekrøpet i et hjørne og alt det gode arbeidet jenta hadde gjort, var bortkastet. Tilbake til start. Husker at jeg faktisk gråt da jeg leste det, og syntes såååå synd på den vakre salukien! :cry:

Dette er det jeg husker aller best fra boka. Ubegripelig at jeg husker det, over 30 år etter at jeg leste den. En liten billig pocketbok... men jeg elsket å lese om hunder og hester, så den boka satte seg fast i minnet.

Det er vel ingen her som husker boka...? :P

Skrevet

en pocketbok om en saluki som het "Tazi" (tror jeg det var)

Tazi er tyrkisk/persisk for mynde. Saluki er arabisk.

Har ingen kjennskap til denne boken, og har av naturlige grunner ingen forutsetning til å huske den :)

  • Like 1
Skrevet

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

I snitt fødes det fire borzoier i Norge årlig, er vel flere greyhounds?

Skrevet

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

Jeg vil heller se det slik: Det er litt rart at greyhound er så lite populært. De andre myndene ligger vel litt som forventet, men salukien er jo den nest mest populære mynden, bak whippet. Det finnes sikkert grunner til dette, for eksempel størrelse (de er ikke så store som andre mynder) og de skal normalt være vennlige (har et snillere gemytt enn for eksempel afghanere, i hvert fall på papiret). De er også ganske grei å holde, i forhold til afghaner, borzoi, og hjortehund/ulvehund, men her har vel greyhound enda en fordel, jeg innbiller meg at de er like enkle som whippeter.

Skrevet

Ja jeg syns det er litt merkelig at greyhound er så lite populær. Lurer på hva folk da tenker om rasen, siden det er slik. I mitt hode ser jeg for meg borzoi, afganer og IW som mer spesielle raser, ser ikke for meg greyhound som det, siden de er store whippets på en måte :P

Jeg kan skjønne hvermannsen at de tviler, det jeg hører mest er hvor krevende disse hundene må være. Så det er et bilde som går igjen.

Skrevet

Men jeg hører hvor krevende mine hunder må være også, særlig fra hvermanns jeg møter på tur, det er jo slike "løpehunder". Jeg klør meg i hue hver gang, og tenker på hvor mye de bare ligger i sofaen og ikke vil gjøre en dritt :P

Personlig tiltrekkes jeg mer de orientalske myndene, det er mange grunner til dette, og jeg kunne tenkt meg et eksemplar av alle samme—til og med afghaner en dag. Whippet kommer til å være i hus også, men ikke i like stort antall som saluki og andre raser. Ellers fascinerer borzoi meg litt, men om jeg tar steget til å skaffe meg en borzoi en dag får vi se... kan hende jeg etter hvert tar til fornuften, og skaffer en bikkje som er laget for kaldere klima, men foreløpig erfarer jeg ikke det som noe problem med hverken whippeten eller salukien, selv om førstnevnte gjerne holder seg inne på de kaldeste dagene.

Skrevet

Det sitter ikke endel rescue greyhounds rundt omkring da? De blir vel ikke reg i NKK. Jeg vurderte greyhound en stund og det var få kull å snoke i ja. Vurderte en overligger hos en oppdretter men etter å ha gått på ham på en utstilling var jeg glad jeg ikke gjorde mere enn å tenke på det :) Enten så syntes den at Walter var sikkelig stygg,eller så var den en litt utrivelig type :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke mange rescue her til lands, eller løpstyper. Noen er det nok, men ikke like mange som standard grey. Føler jeg har rimelig grei oversikt. Det er bare 4 oppdrettere som er aktive i Norge, men noen fler i Sverige. Men det er god kvalitet på hundene så det er ikke noe problem å finne seg en god hund her i Norden. Ikke uten grunn at så mange eksporteres ut i verden, fordi de har rykte på seg til å være bra. Jeg er selv veldig nøye og kravstor, så noen oppdrettere ser jeg forbi.

Skrevet

Åååh, mynder :wub: De er liksom så elegante og ser kloke og verdige ut. Tror nok saluki nok er pga utseende? :) Langhårs saluki ja.

Hver utstilling slår jeg min fasinasjon på Spansk galgo og Ungarsk mynde :innocent: Samt var jeg veldig betatt da jeg fikk hilse på min første sloughi :wub:

Galgo
spanish_greyhound_0006_phototheque.jpg

Polsk mynde

polsky-chrt-3_800x600.2470f6b139.jpg

Sloughi

sloughi1.jpg

dyn002_original_350_534_pjpeg_55240_a442

*sikle sikle*

  • 4 weeks later...
Skrevet

Kanskje det har noe med at folk muligens ser på greyhound mer som en arbeidsrase og ikke som en familiehund? Tror mange bare tenker racing når de hører greyhound.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Skrevet

Jeg var SÅ >-< nær å få meg en hvit salukihann for en god del år tilbake. En oppdretter, tror jeg, som av familiesituasjon skulle omplassere alle hundene han hadde. Venninna jeg leide hos overtok to tisper, og forsøkte å få meg til å overta hannen. Jeg hadde SÅ lyst, men ung og uselvstendig som jeg var ringte jeg min mor for å få råd fra henne (var 21 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra). Hun anbefalte meg om å la være, og da fulgte jeg det. Til både lettelse og anger i dag. Fortsatt blir jeg lettere henført når jeg ser en hvit saluki, himmel noe så vakkert!

Skrevet

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Kanskje det har noe med at folk muligens ser på greyhound mer som en arbeidsrase og ikke som en familiehund? Tror mange bare tenker racing når de hører greyhound.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Ja mange tenker på greyhound som løpsmaskiner. Det hører jeg nesten hele tiden av folk jeg treffer, hvor mye trim disse må ha og hva jeg gjør for å trimme dem, tur i timesvis liksom. Så dessverre litt feilt inntrykk, som kanskje kan være en grunn for at de ikke er så populære.

Skrevet

Litt mye steroider for min smak :D

Det er vel litt med muskulaturen på greyhound (og tildels whippet) i forhold til de andre myndene... syns greyhound og whippet har lettere for å få korte, store muskler.

Skrevet

Det er vel litt med muskulaturen på greyhound (og tildels whippet) i forhold til de andre myndene... syns greyhound og whippet har lettere for å få korte, store muskler.

Litt men ikke alene.

Skrevet

Ja greyhounds skal ha mer bulende muskulatur i forhold til de andre myndene. De er jo mer eksplosiv, ikke like utholden og langdistanse. Og jeg elsker kombinasjonen slank og muskuløs! :wub: Nå er jo den hunden på bildet ekstra muskuløs noe mange topptrente løpshunder er.

Skrevet

Tipper greyen "taper" mot saluki og zoien pga utseendet. Salukien (langhåren that is) er søt og elegant, og zoien er mer spesiell, grey blir litt "kjedelig" og i tillegg til at den er så stor som den er så syns kanskje folk det er tryggere med whippet? Og så er det vel en god del fordommer mot greys med tanke på jaktinstinkt og løpsatferd. Urettferdig. Men for meg blir det nok saluki som blir mynderasen, eventuelt en zoi etterhvert om jeg skal ha noe som passer bedre på høyfjellet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...