Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kloke hoder: Vi hører jo alltid at 1. Mynder ligger normalt lavt på stoffskiftenivåer og 2. Mynder har høy forbrenning. Noen som kan forklare meg logikken bak de to utsagnene?

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Da jeg var barn, vokste jeg opp med en venninne som eide en whippet. Jeg har alltid hatt en soft spot i hjertet for den rasen siden da. Kunne virkelig tenkt meg en! Dessverre for meg så liker ikke mannen min mynder overhodet, de er for tynne og "beinete" etter hans smak. Jeg var nemlig innom whippet som ønske-rase da jeg var på første planleggingsstadie for anskaffelse av hund rundt 2008. Det ble altså avslått av gubben, som er kjent for sin svært dårlige smak! :P (han giftet seg jo med meg blant annet...hehe)

Saluki er neste mynde på ønskelisten. De er så fantastisk vakre, og jeg stiftet bekjentskap med rasen gjennom en bok i barndommen.

Flertallet av Sonens medlemmer er nok for unge til å huske boken jeg tenker på, som jeg nå vil fortelle om, for jeg leste den på 70-tallet. Omtrent i 10 års alderen leste jeg en pocketbok om en saluki som het "Tazi" (tror jeg det var). Den billige lille boken var lettlest og relativt tynn, liten i format, men herregud...jeg leste den boka om og om igjen til den var fillete! Jeg sparte på den i mange, mange år. Historien handlet altså om en saluki (der stiftet jeg mitt første bekjentskap med rasen):

Stakkars Tazi var mishandlet av forrige eier, før hun så kom til denne jenta som var hovedpersonen i boka. Denne jenta gjorde alt hun kunne for å redde Tazi og få henne til å stole på mennesker igjen. Husker jeg hadde så vondt av den hunden og ønsket desperat at hun jenta skulle klare det. De var på god vei, men så bestemte jenta seg for å prøve og ta med Tazi på show/utstilling, siden hun var blitt så mye bedre. Hun var nødt til å gå fra buret med hunden i et lite øyeblikk på utstillingen, og da hun kom tilbake hadde katastrofen skjedd; noen gutter sto og stakk i hunden med en pinne gjennom sprinklene på buret. Hunden lå sammekrøpet i et hjørne og alt det gode arbeidet jenta hadde gjort, var bortkastet. Tilbake til start. Husker at jeg faktisk gråt da jeg leste det, og syntes såååå synd på den vakre salukien! :cry:

Dette er det jeg husker aller best fra boka. Ubegripelig at jeg husker det, over 30 år etter at jeg leste den. En liten billig pocketbok... men jeg elsket å lese om hunder og hester, så den boka satte seg fast i minnet.

Det er vel ingen her som husker boka...? :P

Skrevet

en pocketbok om en saluki som het "Tazi" (tror jeg det var)

Tazi er tyrkisk/persisk for mynde. Saluki er arabisk.

Har ingen kjennskap til denne boken, og har av naturlige grunner ingen forutsetning til å huske den :)

  • Like 1
Skrevet

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

I snitt fødes det fire borzoier i Norge årlig, er vel flere greyhounds?

Skrevet

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

Jeg vil heller se det slik: Det er litt rart at greyhound er så lite populært. De andre myndene ligger vel litt som forventet, men salukien er jo den nest mest populære mynden, bak whippet. Det finnes sikkert grunner til dette, for eksempel størrelse (de er ikke så store som andre mynder) og de skal normalt være vennlige (har et snillere gemytt enn for eksempel afghanere, i hvert fall på papiret). De er også ganske grei å holde, i forhold til afghaner, borzoi, og hjortehund/ulvehund, men her har vel greyhound enda en fordel, jeg innbiller meg at de er like enkle som whippeter.

Skrevet

Ja jeg syns det er litt merkelig at greyhound er så lite populær. Lurer på hva folk da tenker om rasen, siden det er slik. I mitt hode ser jeg for meg borzoi, afganer og IW som mer spesielle raser, ser ikke for meg greyhound som det, siden de er store whippets på en måte :P

Jeg kan skjønne hvermannsen at de tviler, det jeg hører mest er hvor krevende disse hundene må være. Så det er et bilde som går igjen.

Skrevet

Men jeg hører hvor krevende mine hunder må være også, særlig fra hvermanns jeg møter på tur, det er jo slike "løpehunder". Jeg klør meg i hue hver gang, og tenker på hvor mye de bare ligger i sofaen og ikke vil gjøre en dritt :P

Personlig tiltrekkes jeg mer de orientalske myndene, det er mange grunner til dette, og jeg kunne tenkt meg et eksemplar av alle samme—til og med afghaner en dag. Whippet kommer til å være i hus også, men ikke i like stort antall som saluki og andre raser. Ellers fascinerer borzoi meg litt, men om jeg tar steget til å skaffe meg en borzoi en dag får vi se... kan hende jeg etter hvert tar til fornuften, og skaffer en bikkje som er laget for kaldere klima, men foreløpig erfarer jeg ikke det som noe problem med hverken whippeten eller salukien, selv om førstnevnte gjerne holder seg inne på de kaldeste dagene.

Skrevet

Det sitter ikke endel rescue greyhounds rundt omkring da? De blir vel ikke reg i NKK. Jeg vurderte greyhound en stund og det var få kull å snoke i ja. Vurderte en overligger hos en oppdretter men etter å ha gått på ham på en utstilling var jeg glad jeg ikke gjorde mere enn å tenke på det :) Enten så syntes den at Walter var sikkelig stygg,eller så var den en litt utrivelig type :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke mange rescue her til lands, eller løpstyper. Noen er det nok, men ikke like mange som standard grey. Føler jeg har rimelig grei oversikt. Det er bare 4 oppdrettere som er aktive i Norge, men noen fler i Sverige. Men det er god kvalitet på hundene så det er ikke noe problem å finne seg en god hund her i Norden. Ikke uten grunn at så mange eksporteres ut i verden, fordi de har rykte på seg til å være bra. Jeg er selv veldig nøye og kravstor, så noen oppdrettere ser jeg forbi.

Skrevet

Åååh, mynder :wub: De er liksom så elegante og ser kloke og verdige ut. Tror nok saluki nok er pga utseende? :) Langhårs saluki ja.

Hver utstilling slår jeg min fasinasjon på Spansk galgo og Ungarsk mynde :innocent: Samt var jeg veldig betatt da jeg fikk hilse på min første sloughi :wub:

Galgo
spanish_greyhound_0006_phototheque.jpg

Polsk mynde

polsky-chrt-3_800x600.2470f6b139.jpg

Sloughi

sloughi1.jpg

dyn002_original_350_534_pjpeg_55240_a442

*sikle sikle*

  • 4 weeks later...
Skrevet

Kanskje det har noe med at folk muligens ser på greyhound mer som en arbeidsrase og ikke som en familiehund? Tror mange bare tenker racing når de hører greyhound.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Skrevet

Jeg var SÅ >-< nær å få meg en hvit salukihann for en god del år tilbake. En oppdretter, tror jeg, som av familiesituasjon skulle omplassere alle hundene han hadde. Venninna jeg leide hos overtok to tisper, og forsøkte å få meg til å overta hannen. Jeg hadde SÅ lyst, men ung og uselvstendig som jeg var ringte jeg min mor for å få råd fra henne (var 21 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra). Hun anbefalte meg om å la være, og da fulgte jeg det. Til både lettelse og anger i dag. Fortsatt blir jeg lettere henført når jeg ser en hvit saluki, himmel noe så vakkert!

Skrevet

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Kanskje det har noe med at folk muligens ser på greyhound mer som en arbeidsrase og ikke som en familiehund? Tror mange bare tenker racing når de hører greyhound.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Ja mange tenker på greyhound som løpsmaskiner. Det hører jeg nesten hele tiden av folk jeg treffer, hvor mye trim disse må ha og hva jeg gjør for å trimme dem, tur i timesvis liksom. Så dessverre litt feilt inntrykk, som kanskje kan være en grunn for at de ikke er så populære.

Skrevet

Litt mye steroider for min smak :D

Det er vel litt med muskulaturen på greyhound (og tildels whippet) i forhold til de andre myndene... syns greyhound og whippet har lettere for å få korte, store muskler.

Skrevet

Det er vel litt med muskulaturen på greyhound (og tildels whippet) i forhold til de andre myndene... syns greyhound og whippet har lettere for å få korte, store muskler.

Litt men ikke alene.

Skrevet

Ja greyhounds skal ha mer bulende muskulatur i forhold til de andre myndene. De er jo mer eksplosiv, ikke like utholden og langdistanse. Og jeg elsker kombinasjonen slank og muskuløs! :wub: Nå er jo den hunden på bildet ekstra muskuløs noe mange topptrente løpshunder er.

Skrevet

Tipper greyen "taper" mot saluki og zoien pga utseendet. Salukien (langhåren that is) er søt og elegant, og zoien er mer spesiell, grey blir litt "kjedelig" og i tillegg til at den er så stor som den er så syns kanskje folk det er tryggere med whippet? Og så er det vel en god del fordommer mot greys med tanke på jaktinstinkt og løpsatferd. Urettferdig. Men for meg blir det nok saluki som blir mynderasen, eventuelt en zoi etterhvert om jeg skal ha noe som passer bedre på høyfjellet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...