Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Da jeg var barn, vokste jeg opp med en venninne som eide en whippet. Jeg har alltid hatt en soft spot i hjertet for den rasen siden da. Kunne virkelig tenkt meg en! Dessverre for meg så liker ikke mannen min mynder overhodet, de er for tynne og "beinete" etter hans smak. Jeg var nemlig innom whippet som ønske-rase da jeg var på første planleggingsstadie for anskaffelse av hund rundt 2008. Det ble altså avslått av gubben, som er kjent for sin svært dårlige smak! :P (han giftet seg jo med meg blant annet...hehe)

Saluki er neste mynde på ønskelisten. De er så fantastisk vakre, og jeg stiftet bekjentskap med rasen gjennom en bok i barndommen.

Flertallet av Sonens medlemmer er nok for unge til å huske boken jeg tenker på, som jeg nå vil fortelle om, for jeg leste den på 70-tallet. Omtrent i 10 års alderen leste jeg en pocketbok om en saluki som het "Tazi" (tror jeg det var). Den billige lille boken var lettlest og relativt tynn, liten i format, men herregud...jeg leste den boka om og om igjen til den var fillete! Jeg sparte på den i mange, mange år. Historien handlet altså om en saluki (der stiftet jeg mitt første bekjentskap med rasen):

Stakkars Tazi var mishandlet av forrige eier, før hun så kom til denne jenta som var hovedpersonen i boka. Denne jenta gjorde alt hun kunne for å redde Tazi og få henne til å stole på mennesker igjen. Husker jeg hadde så vondt av den hunden og ønsket desperat at hun jenta skulle klare det. De var på god vei, men så bestemte jenta seg for å prøve og ta med Tazi på show/utstilling, siden hun var blitt så mye bedre. Hun var nødt til å gå fra buret med hunden i et lite øyeblikk på utstillingen, og da hun kom tilbake hadde katastrofen skjedd; noen gutter sto og stakk i hunden med en pinne gjennom sprinklene på buret. Hunden lå sammekrøpet i et hjørne og alt det gode arbeidet jenta hadde gjort, var bortkastet. Tilbake til start. Husker at jeg faktisk gråt da jeg leste det, og syntes såååå synd på den vakre salukien! :cry:

Dette er det jeg husker aller best fra boka. Ubegripelig at jeg husker det, over 30 år etter at jeg leste den. En liten billig pocketbok... men jeg elsket å lese om hunder og hester, så den boka satte seg fast i minnet.

Det er vel ingen her som husker boka...? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

I snitt fødes det fire borzoier i Norge årlig, er vel flere greyhounds?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere er grunner for at saluki er mer populær enn greyhound? Er det utseendet? Størrelsen?

Ser også at Irsk ulvehund og Borzoi er mer populær enn greyhound. Lurer på om det er noen grunn for det :icon_confused:

Jeg vil heller se det slik: Det er litt rart at greyhound er så lite populært. De andre myndene ligger vel litt som forventet, men salukien er jo den nest mest populære mynden, bak whippet. Det finnes sikkert grunner til dette, for eksempel størrelse (de er ikke så store som andre mynder) og de skal normalt være vennlige (har et snillere gemytt enn for eksempel afghanere, i hvert fall på papiret). De er også ganske grei å holde, i forhold til afghaner, borzoi, og hjortehund/ulvehund, men her har vel greyhound enda en fordel, jeg innbiller meg at de er like enkle som whippeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns det er litt merkelig at greyhound er så lite populær. Lurer på hva folk da tenker om rasen, siden det er slik. I mitt hode ser jeg for meg borzoi, afganer og IW som mer spesielle raser, ser ikke for meg greyhound som det, siden de er store whippets på en måte :P

Jeg kan skjønne hvermannsen at de tviler, det jeg hører mest er hvor krevende disse hundene må være. Så det er et bilde som går igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hører hvor krevende mine hunder må være også, særlig fra hvermanns jeg møter på tur, det er jo slike "løpehunder". Jeg klør meg i hue hver gang, og tenker på hvor mye de bare ligger i sofaen og ikke vil gjøre en dritt :P

Personlig tiltrekkes jeg mer de orientalske myndene, det er mange grunner til dette, og jeg kunne tenkt meg et eksemplar av alle samme—til og med afghaner en dag. Whippet kommer til å være i hus også, men ikke i like stort antall som saluki og andre raser. Ellers fascinerer borzoi meg litt, men om jeg tar steget til å skaffe meg en borzoi en dag får vi se... kan hende jeg etter hvert tar til fornuften, og skaffer en bikkje som er laget for kaldere klima, men foreløpig erfarer jeg ikke det som noe problem med hverken whippeten eller salukien, selv om førstnevnte gjerne holder seg inne på de kaldeste dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sitter ikke endel rescue greyhounds rundt omkring da? De blir vel ikke reg i NKK. Jeg vurderte greyhound en stund og det var få kull å snoke i ja. Vurderte en overligger hos en oppdretter men etter å ha gått på ham på en utstilling var jeg glad jeg ikke gjorde mere enn å tenke på det :) Enten så syntes den at Walter var sikkelig stygg,eller så var den en litt utrivelig type :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mange rescue her til lands, eller løpstyper. Noen er det nok, men ikke like mange som standard grey. Føler jeg har rimelig grei oversikt. Det er bare 4 oppdrettere som er aktive i Norge, men noen fler i Sverige. Men det er god kvalitet på hundene så det er ikke noe problem å finne seg en god hund her i Norden. Ikke uten grunn at så mange eksporteres ut i verden, fordi de har rykte på seg til å være bra. Jeg er selv veldig nøye og kravstor, så noen oppdrettere ser jeg forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, mynder :wub: De er liksom så elegante og ser kloke og verdige ut. Tror nok saluki nok er pga utseende? :) Langhårs saluki ja.

Hver utstilling slår jeg min fasinasjon på Spansk galgo og Ungarsk mynde :innocent: Samt var jeg veldig betatt da jeg fikk hilse på min første sloughi :wub:

Galgo
spanish_greyhound_0006_phototheque.jpg

Polsk mynde

polsky-chrt-3_800x600.2470f6b139.jpg

Sloughi

sloughi1.jpg

dyn002_original_350_534_pjpeg_55240_a442

*sikle sikle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg var SÅ >-< nær å få meg en hvit salukihann for en god del år tilbake. En oppdretter, tror jeg, som av familiesituasjon skulle omplassere alle hundene han hadde. Venninna jeg leide hos overtok to tisper, og forsøkte å få meg til å overta hannen. Jeg hadde SÅ lyst, men ung og uselvstendig som jeg var ringte jeg min mor for å få råd fra henne (var 21 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra). Hun anbefalte meg om å la være, og da fulgte jeg det. Til både lettelse og anger i dag. Fortsatt blir jeg lettere henført når jeg ser en hvit saluki, himmel noe så vakkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det har noe med at folk muligens ser på greyhound mer som en arbeidsrase og ikke som en familiehund? Tror mange bare tenker racing når de hører greyhound.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Hunden på bildet er dritlekker, men kanskje slike bilder og er med på å gjøre den så lite populær, ser jo mer ut som en maskin enn en kjæledegge. Det er jo kanskje den mest kjente mynden pga de er så mye brukt i løp, og hvis folk tenker de trenger å løpe i timesvis for å være fornøyde er det ikke så rart de er så lite populære. De andre myndene er ikke like "myteomspunnede" og blir kanskje mer sett på som "vanlige ".hunder?

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Ja mange tenker på greyhound som løpsmaskiner. Det hører jeg nesten hele tiden av folk jeg treffer, hvor mye trim disse må ha og hva jeg gjør for å trimme dem, tur i timesvis liksom. Så dessverre litt feilt inntrykk, som kanskje kan være en grunn for at de ikke er så populære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper greyen "taper" mot saluki og zoien pga utseendet. Salukien (langhåren that is) er søt og elegant, og zoien er mer spesiell, grey blir litt "kjedelig" og i tillegg til at den er så stor som den er så syns kanskje folk det er tryggere med whippet? Og så er det vel en god del fordommer mot greys med tanke på jaktinstinkt og løpsatferd. Urettferdig. Men for meg blir det nok saluki som blir mynderasen, eventuelt en zoi etterhvert om jeg skal ha noe som passer bedre på høyfjellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...