Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

I dag møtte vi en polsk mynde (tispe). Det var artig å treffe en annen type mynde. Den var ca like stor som Mynte, bare tynnere og smalere. Og veldig reservert. Klarte ikke å få kontakt. Så det var veldig annerledes enn hva jeg er vant til.

Syns de polske (og østeuropeiske) myndene har litt mer preg av saluki, men kan ikke si jeg har sett mange i levende live :)

Tenker da på utseende/kroppsbygning. Vet ikke noe om mentalitet.

Forteller om glidende overgang mellom rasene i myndegruppen. Det er litt vilkårlig hvor skillene har blitt satt, ofte bestemt av geografi. Men hunder har nok krysset landegrenser opp igjennom historien, det er min overbevisning :)

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

  • Like 1
Skrevet

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Fra Wallaby sitt x-kull:

304973_10151167752262342_215279047_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Jupp, mor til Indiana og Bess (som er mormor til Calle og Mocca) er Wallaby (og deres mor og mormor) og det var hennes kullsøster, black/blue, som jeg ref til litt lengre oppe :) X-kull, som disse sorte er fra, har samme morfar som Bess.

Guest Michellus
Skrevet

Ammagaaad... Gi meg en svart saluki når som helst :wub: Nevermind om den passer for meg eller ikke :aww:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Laaangt fremme i tid,sammen med borzoiene ligger det en afghaner tror jeg. Det blir nok lenge til men en gang kommer det en slik i hus barberryhillfreddie.jpg

Kunne også tenkt meg afghaner av den typen der en gang!

Skrevet

samboer var på lc-nybegynnertrening med minstemann her om dagen på øvrevoll, og fikk masse gode kommentarer! han var visst helt knall på banen (og seg selv utenfor, stakk av to ganger, helt bananas :D) - og i følge samboer var dette noe vi absolutt må prøve mer! hørtes kjempegøy ut, gleder meg til å se dyret i action selv. :D

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Siden det er så mye snakk om at whippeter er så sunne, så prøver jeg å grave meg litt dypere ned i temaet.

Ja, det er fortsatt en frisk rase, men enkelte sykdommer og plager dukker selvfølgelig opp av og til.

Her er en fin liste. :)

http://www.yourpurebredpuppy.com/health/whippets.html

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Skrevet

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det stod i siste utgave av Mynden (s. 21) ang dette:

"RAS

Utvalget har startet arbeidet med RAS. Arbeidet har blitt forsinket på grunn av uroen i Myndeklubben og utvalgets mangel på medlemmer, som vi har ventet med å få på plass gjennom hele året."

Jeg vet ikke hva som har foregått, og synes ikke vi trenger å diskutere dette videre her, men respektere at skjedd er skjedd. Det viktigste er at de er i gang med arbeidet nå.

Skrevet

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det jobbes med RAS i samtlige utvalg.

  • 4 weeks later...
Skrevet

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Skrevet

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Skrevet

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Skrevet

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? :no:

Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder.

Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase.

Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær.

Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen!

De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom!

Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. :P:lol:

Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey.

_MG_1091_Koios.jpg

Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper. :ahappy:

_MG_0705_Minion_LOGO.jpg

  • Like 9
Skrevet

Minion! :wub: Hadde jeg vært garantert en like liten og søt sak som henne, så hadde nok hjortehund stått høyt her. Nydelig er hun! Men hun fremstår ikke som spesielt stor - vet du hvor høy hun er @Taz ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...