Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har bare hatt valpen i 2 dager da, men jeg kjenner at jeg er litt usikker nå. Hun fikk med to små poser med tørrforet som hun spiste fra før. Vi har tenkt å gi henne V&H valpefor. Jeg blandet det ut i tørrforet første kvelden og hun spiste en god posjon av det. Men så ble det stopp. Hun ville ikke spise mer dagen etterpå. Tilbød samme maten, bløtet kun opp tørrforet, prøvde bare å gi V&H valpefor, men hun ville ikke ha. Hun var ganske opptatt av smulene til Nitro sin mat ( V&H 33), men da hun ble tilbydd det som mat ville hun ikke ha.

Så i går spiste hun knapt en håndfull mat. Hun er så aktiv, så jeg liker ikke at hun får i seg så lite mat. Nå begynner beina å vises litt for godt, jeg vil gjerne ha henne i godt hold.

I mårres gav jeg henne V&H33 og hun spiste en grei mengde med det. Hun ville ikke ha det andre.

Jeg lurer på: skal jeg være strikt med maten og gi henne KUN V&H valpefor, og ta bort når hun ikke vil ha.

Eller kan jeg gi nr 33 hvis hun ikke vil ha valpeforet? Altså prøve kun å variere mellom 33 og valpefor? Ser nesten ut som at hun ikke liker valpeforet.. (Nitro vil ikke ha det han heller, men han er sær)

Tørrforet er nå helt uinteressant.

Hun spiser litt godbiter. Og drikker normalt.

Kanskje jeg legger for mye fokus på dette.. Men såpass små valper liker jeg ikke blir så tynn.

Skrevet

For meg ville det være unaturlig å skifte fôr 1-2 dager etter at jeg hentet valpen. Det skjer store omveltninger i livet dens, og jeg fôret Flora nærmest religiøst på samme måte som oppdretter i to uker før jeg gjorde noen endringer i det hele tatt. Synes i alle tilfeller hun bør ha valpefôr og ikke nr 33 på daglig basis - selvom det kanskje i begynnelsen betyr at du må fôre med noe du ikke oppfatter som ideelt (tørrfôr)...Sammensetningen i valpe- og voksenfôr er ikke helt lik, siden voksne og småtasser ikke har helt like behov.

Skrevet

Begge mine hunder har spist lite i starten, altså. Leja spiste nesten ikke første uka. Det kom seg etterhvert :) Men jeg brukte ikke bare valpefôret til v&h, jeg brukte alle typene og byttet på. Fungerte og fungerer veldig bra :)

Skrevet

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fôret opp valp på 33 og det gikk helt fint. :)

Jeg tenker også at det må være overdrevet disse ekstremt kategoriske behovene som blir diktert over hva en hund trenger og når i de forskjellige faser i livet. Så skjøre er ikke hunder at man trenger å tenke gram og mikrogram, ikke minst er de behovene så individuelle basert på både rase, individ, aktivitetsnivå og forbrenning at det er umulig å finne en formel for hva alle valper trenger.

Målet må være å gi en balansert kost over tid, og det er heldigvis ikke hjernekirurgi. :)

Å gjøre endringer i maten har jeg aldri tenkt på som et problem. Alle hunder jeg har fått har skiftet fôr når de kom til meg, og det cold turkey. Mine hunder har neppe vært så mye mer hardføre enn andre hunder vil jeg tro, så jeg tipper de aller fleste tåler slikt helt fint.

Men nå har jeg forstått at det kan være vanskelig å få inn greyhounds nok mat, og har hørt at det er helt vanlig å tilsette hva enn som skal til for å få hunden til å spise. Hva med å blande inn litt ister eller annet dyrefett for å få opp smakeligheten?

Sånn om trenden fortsetter tenker jeg.

  • Like 6
Skrevet

Min gikk på tørrfor hos oppdretter, hjemme hos meg gikk jeg direkte over til v&h33, kyllingvinger, koteletter og diverse valpetørrfor som jeg alt hadde liggende. Valpeforet til v&h har jeg hørt mange må droppe fordi bikkjene ikke liker det og ikke vil ha det.

I starten av v&h så sa de jo at man kunne gi 33 til både store og små, valper og voksne.

Hadde nok gitt henne 33 jeg, og satt ned en skål med tørrfor - gjerne blandet av ulike slag (utstillinger er supre for å hanke inn gratisprøver).

Jeg tror heller ikke mine hunder er spesielt mer hardføre når det kommer til mat enn andre hunder, og jeg har som Mari gått cold turkey. Smult eller ister øker, som Mari skriver, smaken, i tillegg til vekt.

  • Like 1
Skrevet

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Gi henne det hun vil ha - men du kan jo f.eks. prøve å gi henne tørrforet UTEN å ha vann i. Mine valper har aldri villet ha oppbløtt fôr, det har vært uaktuelt, og sålenge hunden har tilgang til vann og ikke får i seg uhorvelige mengder tørrfor så er det ikke farlig å gi de maten tørr.

Skrevet

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

Det blir jo ikke det samme heller, men en mellomting. På min hund som ikke ville spise så fikk hun gå til hun spiste og hun fikk ikke tilbud om noe annet mer smakfullt til neste måltid, kun det samme ekle tørrforet. Er det mer prekært så ville jeg gitt noe annet mer smakelig, men ikke med en gang etter at den har snudd ryggen til det første jeg satte ned. Det blir jo og belønne kresenhet. Om jeg feks skulle på fjellet med tispa mi og gå langt på ski eller utføre andre aktiviteter hvor jeg syntes det var greit at hun fikk i seg næring før vi dro så gå jeg alltid noe jeg viste gikk ned, heller enn og sette frem tørrfore, la henne nekte og så gi henne noe bedre.

Skrevet

Ingen av mine har gått på valpeför, og vi har også byttet för ganske raskt etter dem har kommet hit :)

Hva med å blande bittelitt Cultura, leverpostei etc, smakfulle ting sammen med föret? Hvis det er sånn at Greyhound pleier å være trøblete i matveien ville jeg heller gjort det enn å være "streng".

  • Like 1
Skrevet

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

Skrevet

2 dager jo ingenting i tid. Ingen av mine hunder, enten de var valper eller voksne når de kom, har hatt veldig god appetitt de første dagene. På noen gikk det 3-4 dager før de spiste som normalt, på flere gikk det 2-3 uker. Blant annet Freke som valp og Gaia som voksen. De fikk selvsagt i seg NOE, men spiste ikke nok. De ble ikke veldig tynne heller i perioden. Så hvis valpen din allerede er på den magre siden til greyhound å være så hadde jeg også tilbudd hva det måtte være for å få i den næring.

  • Like 1
Skrevet

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

De fleste tror at hunder spiser hvis de blir sultne nok men jeg har en som i perioder oppfører seg som om han har anorexia - da kan han gå over en uke uten å spise og spyr magesyre fordi magen er tom. Tror han måtte ha blitt sulta enormt lenge for at han skulle spise i disse periodene :) Men han er jo voksen da.

Min valp var ikke sånn superlysten på tørrforet de første dagene men siden jeg var redd for at han skulle bli like vanskelig i matveien som den andre hunden min har jeg kjørt streng linje - han blir tilbydt tørrfor og spiser han det ikke innen 10 minutter tas det vekk.

Jeg har passet på å ALDRI blande noe i tørrfôret, skal han få smake middagsrester eller kylling/kjøtt osv så får han det i en egen skål og ikke samtidig som han fores med tørrfôr. Jeg vil ikke at han skal forvente seg at det kommer noe godt på toppen hvis han venter med å spise :)

Men med greyhound er det kanskje annereledes, iallefall hvis hun er tynn. Men jeg ville ha gitt det noen dager til før jeg ble virkelig stressa hvis hun drikker og er aktiv. Evt fôre på v&h 33 - jeg tror heller ikke det har så mye å si at det er valpefôret eller nr 33 hun får :)

Skrevet

Sansa likte heller ikke oppbløtt tørrfor.

Old english sheepdogen jeg hadde var veldig småspist. Utrolig dumt å begynne å putte ting i maten for at hun skulle spise, ost, kjøttdeig osv. Endte med en hund som ble fryktelig kresen og umulig å belønne med godbiter.

Lykke, håper det går seg til raskt, det er ikke noe gøy å være bekymret valpeeier :)

Skrevet

Tusen takk for innspill! Hun spiste litt av det oppbløtte tørrforet når vi kom hjem i stad. Litt i hvert fall. Tror ikke jeg vil gi så mange andre muligheter og dilling, for som sagt, kan de da blir ganske kresne. Særlig myndene.

Jeg har ingen problemer selv med å bytte mat med en gang. Vi har jo uansett ikke den type tørrfor som hun brukte hos oppdretter her jeg bor, så vi måtte ha brukt noe nytt uansett. Om en ukes tid tar tørrforet slutt, så da får vi håpe kjøttet går bra. Får spe det i tørrforet nå utover.

Som nevnt, to dager er jo ingenting, nesten ikke husvarm enda :) Nitro spiser ingenting når vi er borte på besøk hos noen så. Satser på at det tar seg opp!

Men takk, veldig fint å høres andre synspunkter! :)

  • Like 1
Skrevet

Mange gode kommentarer her. Jeg ville ikke stresset etter kun to dager, gjør det i hvert fall ikke til noen stor greie. Jeg har en hund med litt "spisevegring", og jeg merker det bare gjør vondt verre å mase på han. Jeg varierer mellom 2-3 forskjellige ting, tørrfor, vom og hundemat, og annet rått, da han går fort lei (men det er vel ikke problemet ditt). Jeg ville ikke dillet for mye utover det, men tror ikke det gjør noe om du varierer litt hva du gir. Tror heller ikke det er noe farlig om valpen ikke spiser valpeforet. Nr. 33 er supert det også, og kan eventuelt suppleres med litt olje/gode fettsyrer.

Skrevet

Har det sånn her og, bare det at "valpen" er 1 år nå :hmm:

Spiser mer enn før, men fortsatt ikke normalt.

Han spiser raseforet til royal canin med en liten skje med våtforet som ser ut som en slags leverpostei (også fra royal canin).

Etter vi startet med litt av dette våtforet oppi har han spist litt mer.

Veldig aktiv og har masse energi ihvertfall! :ahappy:

Han likte heller ikke oppbløtt som han hadde fått av oppdretter, så vi ga han det bare tørt vi for da spiste han bedre.

Skrevet

Nå har det skjedd veldig mye for henne på få dager da. Men noen mynder er fryktelig vanskelige å fore særlig som unghunder. Jeg hadde gitt henne det hun spiser,sansynligheten for at du skaper problemer for deg selv senere er veldig liten. Som regel går alt sånn seg til når de passerer 2 år ca. Jagerfly som vokser trenger mye mat :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...