Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiser alt for lite


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Har bare hatt valpen i 2 dager da, men jeg kjenner at jeg er litt usikker nå. Hun fikk med to små poser med tørrforet som hun spiste fra før. Vi har tenkt å gi henne V&H valpefor. Jeg blandet det ut i tørrforet første kvelden og hun spiste en god posjon av det. Men så ble det stopp. Hun ville ikke spise mer dagen etterpå. Tilbød samme maten, bløtet kun opp tørrforet, prøvde bare å gi V&H valpefor, men hun ville ikke ha. Hun var ganske opptatt av smulene til Nitro sin mat ( V&H 33), men da hun ble tilbydd det som mat ville hun ikke ha.

Så i går spiste hun knapt en håndfull mat. Hun er så aktiv, så jeg liker ikke at hun får i seg så lite mat. Nå begynner beina å vises litt for godt, jeg vil gjerne ha henne i godt hold.

I mårres gav jeg henne V&H33 og hun spiste en grei mengde med det. Hun ville ikke ha det andre.

Jeg lurer på: skal jeg være strikt med maten og gi henne KUN V&H valpefor, og ta bort når hun ikke vil ha.

Eller kan jeg gi nr 33 hvis hun ikke vil ha valpeforet? Altså prøve kun å variere mellom 33 og valpefor? Ser nesten ut som at hun ikke liker valpeforet.. (Nitro vil ikke ha det han heller, men han er sær)

Tørrforet er nå helt uinteressant.

Hun spiser litt godbiter. Og drikker normalt.

Kanskje jeg legger for mye fokus på dette.. Men såpass små valper liker jeg ikke blir så tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det være unaturlig å skifte fôr 1-2 dager etter at jeg hentet valpen. Det skjer store omveltninger i livet dens, og jeg fôret Flora nærmest religiøst på samme måte som oppdretter i to uker før jeg gjorde noen endringer i det hele tatt. Synes i alle tilfeller hun bør ha valpefôr og ikke nr 33 på daglig basis - selvom det kanskje i begynnelsen betyr at du må fôre med noe du ikke oppfatter som ideelt (tørrfôr)...Sammensetningen i valpe- og voksenfôr er ikke helt lik, siden voksne og småtasser ikke har helt like behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunder har spist lite i starten, altså. Leja spiste nesten ikke første uka. Det kom seg etterhvert :) Men jeg brukte ikke bare valpefôret til v&h, jeg brukte alle typene og byttet på. Fungerte og fungerer veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fôret opp valp på 33 og det gikk helt fint. :)

Jeg tenker også at det må være overdrevet disse ekstremt kategoriske behovene som blir diktert over hva en hund trenger og når i de forskjellige faser i livet. Så skjøre er ikke hunder at man trenger å tenke gram og mikrogram, ikke minst er de behovene så individuelle basert på både rase, individ, aktivitetsnivå og forbrenning at det er umulig å finne en formel for hva alle valper trenger.

Målet må være å gi en balansert kost over tid, og det er heldigvis ikke hjernekirurgi. :)

Å gjøre endringer i maten har jeg aldri tenkt på som et problem. Alle hunder jeg har fått har skiftet fôr når de kom til meg, og det cold turkey. Mine hunder har neppe vært så mye mer hardføre enn andre hunder vil jeg tro, så jeg tipper de aller fleste tåler slikt helt fint.

Men nå har jeg forstått at det kan være vanskelig å få inn greyhounds nok mat, og har hørt at det er helt vanlig å tilsette hva enn som skal til for å få hunden til å spise. Hva med å blande inn litt ister eller annet dyrefett for å få opp smakeligheten?

Sånn om trenden fortsetter tenker jeg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gikk på tørrfor hos oppdretter, hjemme hos meg gikk jeg direkte over til v&h33, kyllingvinger, koteletter og diverse valpetørrfor som jeg alt hadde liggende. Valpeforet til v&h har jeg hørt mange må droppe fordi bikkjene ikke liker det og ikke vil ha det.

I starten av v&h så sa de jo at man kunne gi 33 til både store og små, valper og voksne.

Hadde nok gitt henne 33 jeg, og satt ned en skål med tørrfor - gjerne blandet av ulike slag (utstillinger er supre for å hanke inn gratisprøver).

Jeg tror heller ikke mine hunder er spesielt mer hardføre når det kommer til mat enn andre hunder, og jeg har som Mari gått cold turkey. Smult eller ister øker, som Mari skriver, smaken, i tillegg til vekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gi henne det hun vil ha - men du kan jo f.eks. prøve å gi henne tørrforet UTEN å ha vann i. Mine valper har aldri villet ha oppbløtt fôr, det har vært uaktuelt, og sålenge hunden har tilgang til vann og ikke får i seg uhorvelige mengder tørrfor så er det ikke farlig å gi de maten tørr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

Det blir jo ikke det samme heller, men en mellomting. På min hund som ikke ville spise så fikk hun gå til hun spiste og hun fikk ikke tilbud om noe annet mer smakfullt til neste måltid, kun det samme ekle tørrforet. Er det mer prekært så ville jeg gitt noe annet mer smakelig, men ikke med en gang etter at den har snudd ryggen til det første jeg satte ned. Det blir jo og belønne kresenhet. Om jeg feks skulle på fjellet med tispa mi og gå langt på ski eller utføre andre aktiviteter hvor jeg syntes det var greit at hun fikk i seg næring før vi dro så gå jeg alltid noe jeg viste gikk ned, heller enn og sette frem tørrfore, la henne nekte og så gi henne noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har gått på valpeför, og vi har også byttet för ganske raskt etter dem har kommet hit :)

Hva med å blande bittelitt Cultura, leverpostei etc, smakfulle ting sammen med föret? Hvis det er sånn at Greyhound pleier å være trøblete i matveien ville jeg heller gjort det enn å være "streng".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 dager jo ingenting i tid. Ingen av mine hunder, enten de var valper eller voksne når de kom, har hatt veldig god appetitt de første dagene. På noen gikk det 3-4 dager før de spiste som normalt, på flere gikk det 2-3 uker. Blant annet Freke som valp og Gaia som voksen. De fikk selvsagt i seg NOE, men spiste ikke nok. De ble ikke veldig tynne heller i perioden. Så hvis valpen din allerede er på den magre siden til greyhound å være så hadde jeg også tilbudd hva det måtte være for å få i den næring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

De fleste tror at hunder spiser hvis de blir sultne nok men jeg har en som i perioder oppfører seg som om han har anorexia - da kan han gå over en uke uten å spise og spyr magesyre fordi magen er tom. Tror han måtte ha blitt sulta enormt lenge for at han skulle spise i disse periodene :) Men han er jo voksen da.

Min valp var ikke sånn superlysten på tørrforet de første dagene men siden jeg var redd for at han skulle bli like vanskelig i matveien som den andre hunden min har jeg kjørt streng linje - han blir tilbydt tørrfor og spiser han det ikke innen 10 minutter tas det vekk.

Jeg har passet på å ALDRI blande noe i tørrfôret, skal han få smake middagsrester eller kylling/kjøtt osv så får han det i en egen skål og ikke samtidig som han fores med tørrfôr. Jeg vil ikke at han skal forvente seg at det kommer noe godt på toppen hvis han venter med å spise :)

Men med greyhound er det kanskje annereledes, iallefall hvis hun er tynn. Men jeg ville ha gitt det noen dager til før jeg ble virkelig stressa hvis hun drikker og er aktiv. Evt fôre på v&h 33 - jeg tror heller ikke det har så mye å si at det er valpefôret eller nr 33 hun får :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa likte heller ikke oppbløtt tørrfor.

Old english sheepdogen jeg hadde var veldig småspist. Utrolig dumt å begynne å putte ting i maten for at hun skulle spise, ost, kjøttdeig osv. Endte med en hund som ble fryktelig kresen og umulig å belønne med godbiter.

Lykke, håper det går seg til raskt, det er ikke noe gøy å være bekymret valpeeier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill! Hun spiste litt av det oppbløtte tørrforet når vi kom hjem i stad. Litt i hvert fall. Tror ikke jeg vil gi så mange andre muligheter og dilling, for som sagt, kan de da blir ganske kresne. Særlig myndene.

Jeg har ingen problemer selv med å bytte mat med en gang. Vi har jo uansett ikke den type tørrfor som hun brukte hos oppdretter her jeg bor, så vi måtte ha brukt noe nytt uansett. Om en ukes tid tar tørrforet slutt, så da får vi håpe kjøttet går bra. Får spe det i tørrforet nå utover.

Som nevnt, to dager er jo ingenting, nesten ikke husvarm enda :) Nitro spiser ingenting når vi er borte på besøk hos noen så. Satser på at det tar seg opp!

Men takk, veldig fint å høres andre synspunkter! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode kommentarer her. Jeg ville ikke stresset etter kun to dager, gjør det i hvert fall ikke til noen stor greie. Jeg har en hund med litt "spisevegring", og jeg merker det bare gjør vondt verre å mase på han. Jeg varierer mellom 2-3 forskjellige ting, tørrfor, vom og hundemat, og annet rått, da han går fort lei (men det er vel ikke problemet ditt). Jeg ville ikke dillet for mye utover det, men tror ikke det gjør noe om du varierer litt hva du gir. Tror heller ikke det er noe farlig om valpen ikke spiser valpeforet. Nr. 33 er supert det også, og kan eventuelt suppleres med litt olje/gode fettsyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det sånn her og, bare det at "valpen" er 1 år nå :hmm:

Spiser mer enn før, men fortsatt ikke normalt.

Han spiser raseforet til royal canin med en liten skje med våtforet som ser ut som en slags leverpostei (også fra royal canin).

Etter vi startet med litt av dette våtforet oppi har han spist litt mer.

Veldig aktiv og har masse energi ihvertfall! :ahappy:

Han likte heller ikke oppbløtt som han hadde fått av oppdretter, så vi ga han det bare tørt vi for da spiste han bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det skjedd veldig mye for henne på få dager da. Men noen mynder er fryktelig vanskelige å fore særlig som unghunder. Jeg hadde gitt henne det hun spiser,sansynligheten for at du skaper problemer for deg selv senere er veldig liten. Som regel går alt sånn seg til når de passerer 2 år ca. Jagerfly som vokser trenger mye mat :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...