Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har bare hatt valpen i 2 dager da, men jeg kjenner at jeg er litt usikker nå. Hun fikk med to små poser med tørrforet som hun spiste fra før. Vi har tenkt å gi henne V&H valpefor. Jeg blandet det ut i tørrforet første kvelden og hun spiste en god posjon av det. Men så ble det stopp. Hun ville ikke spise mer dagen etterpå. Tilbød samme maten, bløtet kun opp tørrforet, prøvde bare å gi V&H valpefor, men hun ville ikke ha. Hun var ganske opptatt av smulene til Nitro sin mat ( V&H 33), men da hun ble tilbydd det som mat ville hun ikke ha.

Så i går spiste hun knapt en håndfull mat. Hun er så aktiv, så jeg liker ikke at hun får i seg så lite mat. Nå begynner beina å vises litt for godt, jeg vil gjerne ha henne i godt hold.

I mårres gav jeg henne V&H33 og hun spiste en grei mengde med det. Hun ville ikke ha det andre.

Jeg lurer på: skal jeg være strikt med maten og gi henne KUN V&H valpefor, og ta bort når hun ikke vil ha.

Eller kan jeg gi nr 33 hvis hun ikke vil ha valpeforet? Altså prøve kun å variere mellom 33 og valpefor? Ser nesten ut som at hun ikke liker valpeforet.. (Nitro vil ikke ha det han heller, men han er sær)

Tørrforet er nå helt uinteressant.

Hun spiser litt godbiter. Og drikker normalt.

Kanskje jeg legger for mye fokus på dette.. Men såpass små valper liker jeg ikke blir så tynn.

Skrevet

For meg ville det være unaturlig å skifte fôr 1-2 dager etter at jeg hentet valpen. Det skjer store omveltninger i livet dens, og jeg fôret Flora nærmest religiøst på samme måte som oppdretter i to uker før jeg gjorde noen endringer i det hele tatt. Synes i alle tilfeller hun bør ha valpefôr og ikke nr 33 på daglig basis - selvom det kanskje i begynnelsen betyr at du må fôre med noe du ikke oppfatter som ideelt (tørrfôr)...Sammensetningen i valpe- og voksenfôr er ikke helt lik, siden voksne og småtasser ikke har helt like behov.

Skrevet

Begge mine hunder har spist lite i starten, altså. Leja spiste nesten ikke første uka. Det kom seg etterhvert :) Men jeg brukte ikke bare valpefôret til v&h, jeg brukte alle typene og byttet på. Fungerte og fungerer veldig bra :)

Skrevet

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fôret opp valp på 33 og det gikk helt fint. :)

Jeg tenker også at det må være overdrevet disse ekstremt kategoriske behovene som blir diktert over hva en hund trenger og når i de forskjellige faser i livet. Så skjøre er ikke hunder at man trenger å tenke gram og mikrogram, ikke minst er de behovene så individuelle basert på både rase, individ, aktivitetsnivå og forbrenning at det er umulig å finne en formel for hva alle valper trenger.

Målet må være å gi en balansert kost over tid, og det er heldigvis ikke hjernekirurgi. :)

Å gjøre endringer i maten har jeg aldri tenkt på som et problem. Alle hunder jeg har fått har skiftet fôr når de kom til meg, og det cold turkey. Mine hunder har neppe vært så mye mer hardføre enn andre hunder vil jeg tro, så jeg tipper de aller fleste tåler slikt helt fint.

Men nå har jeg forstått at det kan være vanskelig å få inn greyhounds nok mat, og har hørt at det er helt vanlig å tilsette hva enn som skal til for å få hunden til å spise. Hva med å blande inn litt ister eller annet dyrefett for å få opp smakeligheten?

Sånn om trenden fortsetter tenker jeg.

  • Like 6
Skrevet

Min gikk på tørrfor hos oppdretter, hjemme hos meg gikk jeg direkte over til v&h33, kyllingvinger, koteletter og diverse valpetørrfor som jeg alt hadde liggende. Valpeforet til v&h har jeg hørt mange må droppe fordi bikkjene ikke liker det og ikke vil ha det.

I starten av v&h så sa de jo at man kunne gi 33 til både store og små, valper og voksne.

Hadde nok gitt henne 33 jeg, og satt ned en skål med tørrfor - gjerne blandet av ulike slag (utstillinger er supre for å hanke inn gratisprøver).

Jeg tror heller ikke mine hunder er spesielt mer hardføre når det kommer til mat enn andre hunder, og jeg har som Mari gått cold turkey. Smult eller ister øker, som Mari skriver, smaken, i tillegg til vekt.

  • Like 1
Skrevet

Tviler på at det er noen krise om du veksler mellom voksen og valpefor, det jeg derimot ikke ville gjort, uansett hvilket for du velger og bruke, er og tilby noe annet etter at hun har nektet og spise. Da kan du raskt lage deg problemer.

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Gi henne det hun vil ha - men du kan jo f.eks. prøve å gi henne tørrforet UTEN å ha vann i. Mine valper har aldri villet ha oppbløtt fôr, det har vært uaktuelt, og sålenge hunden har tilgang til vann og ikke får i seg uhorvelige mengder tørrfor så er det ikke farlig å gi de maten tørr.

Skrevet

Sorry dobbelpost, men jeg husker å ha lest her inne fra en tidligere bruker (oppdretter av rasen) at det kan være veldig vanskelig å få nok mat i en greyhound i vekst, og at den der hardkjør linja kan fort lage ris til egen bak. Prioriteten bør være å gi god og nok næring, så får man heller være streng etterhvert når hunden har blitt voksen og utviklet seg slik den skal. Det var iallfall slik jeg forstod vedkommende.

Men om dette stemmer vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt greyhound, ei heller har jeg noe ønske om det. :)

Det blir jo ikke det samme heller, men en mellomting. På min hund som ikke ville spise så fikk hun gå til hun spiste og hun fikk ikke tilbud om noe annet mer smakfullt til neste måltid, kun det samme ekle tørrforet. Er det mer prekært så ville jeg gitt noe annet mer smakelig, men ikke med en gang etter at den har snudd ryggen til det første jeg satte ned. Det blir jo og belønne kresenhet. Om jeg feks skulle på fjellet med tispa mi og gå langt på ski eller utføre andre aktiviteter hvor jeg syntes det var greit at hun fikk i seg næring før vi dro så gå jeg alltid noe jeg viste gikk ned, heller enn og sette frem tørrfore, la henne nekte og så gi henne noe bedre.

Skrevet

Ingen av mine har gått på valpeför, og vi har også byttet för ganske raskt etter dem har kommet hit :)

Hva med å blande bittelitt Cultura, leverpostei etc, smakfulle ting sammen med föret? Hvis det er sånn at Greyhound pleier å være trøblete i matveien ville jeg heller gjort det enn å være "streng".

  • Like 1
Skrevet

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

Skrevet

2 dager jo ingenting i tid. Ingen av mine hunder, enten de var valper eller voksne når de kom, har hatt veldig god appetitt de første dagene. På noen gikk det 3-4 dager før de spiste som normalt, på flere gikk det 2-3 uker. Blant annet Freke som valp og Gaia som voksen. De fikk selvsagt i seg NOE, men spiste ikke nok. De ble ikke veldig tynne heller i perioden. Så hvis valpen din allerede er på den magre siden til greyhound å være så hadde jeg også tilbudd hva det måtte være for å få i den næring.

  • Like 1
Skrevet

Det er selvfølgelig viktig at de får i seg næring og jeg har forstått at de er vanskelige å fore. Men vil de ikke spise bare de blir sultne nok?

Nå spør jeg fordi jeg er uerfaren selv og jeg hadde nok blitt bekjymret om det var min egen valp det dreide seg om.

De fleste tror at hunder spiser hvis de blir sultne nok men jeg har en som i perioder oppfører seg som om han har anorexia - da kan han gå over en uke uten å spise og spyr magesyre fordi magen er tom. Tror han måtte ha blitt sulta enormt lenge for at han skulle spise i disse periodene :) Men han er jo voksen da.

Min valp var ikke sånn superlysten på tørrforet de første dagene men siden jeg var redd for at han skulle bli like vanskelig i matveien som den andre hunden min har jeg kjørt streng linje - han blir tilbydt tørrfor og spiser han det ikke innen 10 minutter tas det vekk.

Jeg har passet på å ALDRI blande noe i tørrfôret, skal han få smake middagsrester eller kylling/kjøtt osv så får han det i en egen skål og ikke samtidig som han fores med tørrfôr. Jeg vil ikke at han skal forvente seg at det kommer noe godt på toppen hvis han venter med å spise :)

Men med greyhound er det kanskje annereledes, iallefall hvis hun er tynn. Men jeg ville ha gitt det noen dager til før jeg ble virkelig stressa hvis hun drikker og er aktiv. Evt fôre på v&h 33 - jeg tror heller ikke det har så mye å si at det er valpefôret eller nr 33 hun får :)

Skrevet

Sansa likte heller ikke oppbløtt tørrfor.

Old english sheepdogen jeg hadde var veldig småspist. Utrolig dumt å begynne å putte ting i maten for at hun skulle spise, ost, kjøttdeig osv. Endte med en hund som ble fryktelig kresen og umulig å belønne med godbiter.

Lykke, håper det går seg til raskt, det er ikke noe gøy å være bekymret valpeeier :)

Skrevet

Tusen takk for innspill! Hun spiste litt av det oppbløtte tørrforet når vi kom hjem i stad. Litt i hvert fall. Tror ikke jeg vil gi så mange andre muligheter og dilling, for som sagt, kan de da blir ganske kresne. Særlig myndene.

Jeg har ingen problemer selv med å bytte mat med en gang. Vi har jo uansett ikke den type tørrfor som hun brukte hos oppdretter her jeg bor, så vi måtte ha brukt noe nytt uansett. Om en ukes tid tar tørrforet slutt, så da får vi håpe kjøttet går bra. Får spe det i tørrforet nå utover.

Som nevnt, to dager er jo ingenting, nesten ikke husvarm enda :) Nitro spiser ingenting når vi er borte på besøk hos noen så. Satser på at det tar seg opp!

Men takk, veldig fint å høres andre synspunkter! :)

  • Like 1
Skrevet

Mange gode kommentarer her. Jeg ville ikke stresset etter kun to dager, gjør det i hvert fall ikke til noen stor greie. Jeg har en hund med litt "spisevegring", og jeg merker det bare gjør vondt verre å mase på han. Jeg varierer mellom 2-3 forskjellige ting, tørrfor, vom og hundemat, og annet rått, da han går fort lei (men det er vel ikke problemet ditt). Jeg ville ikke dillet for mye utover det, men tror ikke det gjør noe om du varierer litt hva du gir. Tror heller ikke det er noe farlig om valpen ikke spiser valpeforet. Nr. 33 er supert det også, og kan eventuelt suppleres med litt olje/gode fettsyrer.

Skrevet

Har det sånn her og, bare det at "valpen" er 1 år nå :hmm:

Spiser mer enn før, men fortsatt ikke normalt.

Han spiser raseforet til royal canin med en liten skje med våtforet som ser ut som en slags leverpostei (også fra royal canin).

Etter vi startet med litt av dette våtforet oppi har han spist litt mer.

Veldig aktiv og har masse energi ihvertfall! :ahappy:

Han likte heller ikke oppbløtt som han hadde fått av oppdretter, så vi ga han det bare tørt vi for da spiste han bedre.

Skrevet

Nå har det skjedd veldig mye for henne på få dager da. Men noen mynder er fryktelig vanskelige å fore særlig som unghunder. Jeg hadde gitt henne det hun spiser,sansynligheten for at du skaper problemer for deg selv senere er veldig liten. Som regel går alt sånn seg til når de passerer 2 år ca. Jagerfly som vokser trenger mye mat :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...