Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Nå forsvinner heldigvis maten med en gang Khela har fått værsågod, tidligere når hun var småspist og hadde dårlig appetitt stod den ikke lenger enn 10 min. Huskyene spiser også som regel opp med en gang, blir den ikke det får den bare stå til de spiser/til fuglen har tatt det/til vi gir det til noen av de andre.

Edit: Forer både med V&H og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett forsvinner den med en gang, men om han ikke viser interesse eller kommer når jeg roper(næ, han kommer ikke inn på kjøkkenet før skåla er satt ned han :lol: raring), fjerner jeg den med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å trene med mat som belønning også.

You nailed it on the head med tanke på oss der.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde en belger som var småspist, iallefall da hun var ung. Jeg lot maten stå i maks 5 minutter. Egentlig, så tok jeg den nok ofte bort så snart hun svinset vekk fra den iom at jeg ikke hadde bare en hund. I tillegg så er det liten sjans for at de spiser opp når de først forlater skåla før den er halvtom, er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har aldri tenkt på hvor lenge maten skal stå fremme, her er det ingen som forlater skålen sin før den er tom uansett..

Untatt i går da; flaten fikk sin minst favorittmat, fisk. Måtte dele fisken opp i flere biter og hun brukte en halvtime på å spise en 200 g fisk.

Det er vel det lengste en skål med mat har stått fremme og det blir nok ikke fisk på henne på en stund :P

(Begge hundene råfores)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid mat og vatn framme. Når det minkar i skålen, fyller vi på, om vi hugsar på det. Laffen går og smågomlar litt innimellom, han har aldri stilt seg opp og spist ein skål med mat. Då funkar det best slik. Såvidt eg kan forstå, er han i akkurat passe hald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er veldig glad for at jeg har to valper som elsker maten sin, så maten står aldri lengre ute enn at de har spist den opp. Det hendte noen ganger før at Amigo ikke spiste opp alt sitt, men da tok jeg maten hans i kjøleskapet så fort han ikke ville mer. De har hjulpet masse å gå ned til 3 måltider om dagen, fremfor 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid litt tørrfòr fremme hele døgnet, men det er V&H som er måltidet. Maten spises straks. En sjelden gang iblant har ikke hunden lyst på maten når jeg tilbyr, og da tar jeg vekk maten etter 5-10 minutter for å sette den tilbake i kjøleskapet. Prøver igjen litt senere, gjerne etter neste tur eller hvis hunden viser at den ønsker maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fórer med V&H, som regel spises maten opp med engang, blir det en sjelden gang nøling hvor hun går vekk fra matskåla får hun regelrett ikke en sjanse til, opp med matskåla og nytt måltid senere :) Skulle enkelte ganger ønske jeg hadde to hunder, så det ble litt mer sunn konkurranse rundt måltidene, men her fungerer rutinene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matlysten varierer. Noen ganger går alt ned på høykant, mens andre fanger ligger det mat igjen.

Hvor lenge lar dere maten stå fremme før dere tar den bort?

10 sekunder :lol:

Da er angrepet for lenge siden...

Men jeg har passet andre hunder i familien og f.eks den eldre litt bortskjemte og litt runde Golden til min far lot jeg bare maten stå fremme 10 mintter, det som ikke ble spist da ble resirkulert. Samme med en ridgeback som alltid var mer interessert i hva den andre hunden fikk til mat, lot det kanskje stå fremme 15 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Samme erfaring som deg. De som er småspiste er det :P

Mine har plutselig blitt støvsugere. Veldig praktisk igrunn :) Maten vekke på få sekunder, tipper 10-20 sek for whippetens del :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig. Frokosten har vi rutine på, den får han før jeg går på badet om morgenen, er den ikke borte innen jeg er ferdig med min morgenrutine settes den vekk til neste måltid. Resten av måltidene er litt hipp som happ. Han får mat 3-4 ganger for dag alt etter hvor lange dagene er, og spiser som oftest opp relativt kjapt med mindre han er veldig trøtt. Etter mye aktivitet hender det at han spiser halvparten, så legger han seg til å sove. Da lar jeg den stå til han våkner igjen og spiser opp resten. Med andre ord; svært lite rutiner på mat her i huset, men bikkja eter og virker fornøyd med det :P Han er forøvrig steike enkel å belønne med mat og er svært nysgjerrig på alt som kanskje kan spises. Han er valp og litt tynn akkurat nå, men han går litt opp og litt ned omtrent hele tiden. Regner med dette er helt normalt mtp. vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

Da burde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Issi som var mat vrak :-P hun kunne finne på å legge seg for å streike lenge før mat tid :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...