Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Nå forsvinner heldigvis maten med en gang Khela har fått værsågod, tidligere når hun var småspist og hadde dårlig appetitt stod den ikke lenger enn 10 min. Huskyene spiser også som regel opp med en gang, blir den ikke det får den bare stå til de spiser/til fuglen har tatt det/til vi gir det til noen av de andre.

Edit: Forer både med V&H og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett forsvinner den med en gang, men om han ikke viser interesse eller kommer når jeg roper(næ, han kommer ikke inn på kjøkkenet før skåla er satt ned han :lol: raring), fjerner jeg den med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å trene med mat som belønning også.

You nailed it on the head med tanke på oss der.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde en belger som var småspist, iallefall da hun var ung. Jeg lot maten stå i maks 5 minutter. Egentlig, så tok jeg den nok ofte bort så snart hun svinset vekk fra den iom at jeg ikke hadde bare en hund. I tillegg så er det liten sjans for at de spiser opp når de først forlater skåla før den er halvtom, er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har aldri tenkt på hvor lenge maten skal stå fremme, her er det ingen som forlater skålen sin før den er tom uansett..

Untatt i går da; flaten fikk sin minst favorittmat, fisk. Måtte dele fisken opp i flere biter og hun brukte en halvtime på å spise en 200 g fisk.

Det er vel det lengste en skål med mat har stått fremme og det blir nok ikke fisk på henne på en stund :P

(Begge hundene råfores)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid mat og vatn framme. Når det minkar i skålen, fyller vi på, om vi hugsar på det. Laffen går og smågomlar litt innimellom, han har aldri stilt seg opp og spist ein skål med mat. Då funkar det best slik. Såvidt eg kan forstå, er han i akkurat passe hald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er veldig glad for at jeg har to valper som elsker maten sin, så maten står aldri lengre ute enn at de har spist den opp. Det hendte noen ganger før at Amigo ikke spiste opp alt sitt, men da tok jeg maten hans i kjøleskapet så fort han ikke ville mer. De har hjulpet masse å gå ned til 3 måltider om dagen, fremfor 4.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det alltid litt tørrfòr fremme hele døgnet, men det er V&H som er måltidet. Maten spises straks. En sjelden gang iblant har ikke hunden lyst på maten når jeg tilbyr, og da tar jeg vekk maten etter 5-10 minutter for å sette den tilbake i kjøleskapet. Prøver igjen litt senere, gjerne etter neste tur eller hvis hunden viser at den ønsker maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Fórer med V&H, som regel spises maten opp med engang, blir det en sjelden gang nøling hvor hun går vekk fra matskåla får hun regelrett ikke en sjanse til, opp med matskåla og nytt måltid senere :) Skulle enkelte ganger ønske jeg hadde to hunder, så det ble litt mer sunn konkurranse rundt måltidene, men her fungerer rutinene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matlysten varierer. Noen ganger går alt ned på høykant, mens andre fanger ligger det mat igjen.

Hvor lenge lar dere maten stå fremme før dere tar den bort?

10 sekunder :lol:

Da er angrepet for lenge siden...

Men jeg har passet andre hunder i familien og f.eks den eldre litt bortskjemte og litt runde Golden til min far lot jeg bare maten stå fremme 10 mintter, det som ikke ble spist da ble resirkulert. Samme med en ridgeback som alltid var mer interessert i hva den andre hunden fikk til mat, lot det kanskje stå fremme 15 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Samme erfaring som deg. De som er småspiste er det :P

Mine har plutselig blitt støvsugere. Veldig praktisk igrunn :) Maten vekke på få sekunder, tipper 10-20 sek for whippetens del :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig. Frokosten har vi rutine på, den får han før jeg går på badet om morgenen, er den ikke borte innen jeg er ferdig med min morgenrutine settes den vekk til neste måltid. Resten av måltidene er litt hipp som happ. Han får mat 3-4 ganger for dag alt etter hvor lange dagene er, og spiser som oftest opp relativt kjapt med mindre han er veldig trøtt. Etter mye aktivitet hender det at han spiser halvparten, så legger han seg til å sove. Da lar jeg den stå til han våkner igjen og spiser opp resten. Med andre ord; svært lite rutiner på mat her i huset, men bikkja eter og virker fornøyd med det :P Han er forøvrig steike enkel å belønne med mat og er svært nysgjerrig på alt som kanskje kan spises. Han er valp og litt tynn akkurat nå, men han går litt opp og litt ned omtrent hele tiden. Regner med dette er helt normalt mtp. vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

Da burde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Issi som var mat vrak :-P hun kunne finne på å legge seg for å streike lenge før mat tid :-P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...