Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Skrevet

Nå forsvinner heldigvis maten med en gang Khela har fått værsågod, tidligere når hun var småspist og hadde dårlig appetitt stod den ikke lenger enn 10 min. Huskyene spiser også som regel opp med en gang, blir den ikke det får den bare stå til de spiser/til fuglen har tatt det/til vi gir det til noen av de andre.

Edit: Forer både med V&H og tørrfor.

Skrevet

Stort sett forsvinner den med en gang, men om han ikke viser interesse eller kommer når jeg roper(næ, han kommer ikke inn på kjøkkenet før skåla er satt ned han :lol: raring), fjerner jeg den med en gang.

Guest Michellus
Skrevet

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å trene med mat som belønning også.

You nailed it on the head med tanke på oss der.. :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde en belger som var småspist, iallefall da hun var ung. Jeg lot maten stå i maks 5 minutter. Egentlig, så tok jeg den nok ofte bort så snart hun svinset vekk fra den iom at jeg ikke hadde bare en hund. I tillegg så er det liten sjans for at de spiser opp når de først forlater skåla før den er halvtom, er min erfaring.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Har aldri tenkt på hvor lenge maten skal stå fremme, her er det ingen som forlater skålen sin før den er tom uansett..

Untatt i går da; flaten fikk sin minst favorittmat, fisk. Måtte dele fisken opp i flere biter og hun brukte en halvtime på å spise en 200 g fisk.

Det er vel det lengste en skål med mat har stått fremme og det blir nok ikke fisk på henne på en stund :P

(Begge hundene råfores)

Skrevet

Her står det alltid mat og vatn framme. Når det minkar i skålen, fyller vi på, om vi hugsar på det. Laffen går og smågomlar litt innimellom, han har aldri stilt seg opp og spist ein skål med mat. Då funkar det best slik. Såvidt eg kan forstå, er han i akkurat passe hald.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg er veldig glad for at jeg har to valper som elsker maten sin, så maten står aldri lengre ute enn at de har spist den opp. Det hendte noen ganger før at Amigo ikke spiste opp alt sitt, men da tok jeg maten hans i kjøleskapet så fort han ikke ville mer. De har hjulpet masse å gå ned til 3 måltider om dagen, fremfor 4.

Skrevet

Hvor lenge noe står fremme? Tja, maks et par minutter så er alt borte….. her slukes alt nesten desperat….

Skrevet

Her står det alltid litt tørrfòr fremme hele døgnet, men det er V&H som er måltidet. Maten spises straks. En sjelden gang iblant har ikke hunden lyst på maten når jeg tilbyr, og da tar jeg vekk maten etter 5-10 minutter for å sette den tilbake i kjøleskapet. Prøver igjen litt senere, gjerne etter neste tur eller hvis hunden viser at den ønsker maten.

Skrevet

ca 5sek så er det borte, her får de mat to ganger om dagen, skålene tømes. Mat glade hunder :)

Sånn er det her også. Trenger ikke å tenke på det.

Skrevet

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Fórer med V&H, som regel spises maten opp med engang, blir det en sjelden gang nøling hvor hun går vekk fra matskåla får hun regelrett ikke en sjanse til, opp med matskåla og nytt måltid senere :) Skulle enkelte ganger ønske jeg hadde to hunder, så det ble litt mer sunn konkurranse rundt måltidene, men her fungerer rutinene! :)

Skrevet

Matlysten varierer. Noen ganger går alt ned på høykant, mens andre fanger ligger det mat igjen.

Hvor lenge lar dere maten stå fremme før dere tar den bort?

10 sekunder :lol:

Da er angrepet for lenge siden...

Men jeg har passet andre hunder i familien og f.eks den eldre litt bortskjemte og litt runde Golden til min far lot jeg bare maten stå fremme 10 mintter, det som ikke ble spist da ble resirkulert. Samme med en ridgeback som alltid var mer interessert i hva den andre hunden fikk til mat, lot det kanskje stå fremme 15 minutter.

Skrevet

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Skrevet

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Samme erfaring som deg. De som er småspiste er det :P

Mine har plutselig blitt støvsugere. Veldig praktisk igrunn :) Maten vekke på få sekunder, tipper 10-20 sek for whippetens del :P

Skrevet

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Det spørs veldig. Frokosten har vi rutine på, den får han før jeg går på badet om morgenen, er den ikke borte innen jeg er ferdig med min morgenrutine settes den vekk til neste måltid. Resten av måltidene er litt hipp som happ. Han får mat 3-4 ganger for dag alt etter hvor lange dagene er, og spiser som oftest opp relativt kjapt med mindre han er veldig trøtt. Etter mye aktivitet hender det at han spiser halvparten, så legger han seg til å sove. Da lar jeg den stå til han våkner igjen og spiser opp resten. Med andre ord; svært lite rutiner på mat her i huset, men bikkja eter og virker fornøyd med det :P Han er forøvrig steike enkel å belønne med mat og er svært nysgjerrig på alt som kanskje kan spises. Han er valp og litt tynn akkurat nå, men han går litt opp og litt ned omtrent hele tiden. Regner med dette er helt normalt mtp. vekst.

Skrevet

Det er veldig praktisk! Men samtidig er hun jo alltid sulten, og jeg har alltid bittelitt dårlig samvittighet når hun blir liggende lenge i "matboden" og vente.. :icon_redface:

Da burde jeg hatt kronisk dårlig samvittighet for Issi som var mat vrak :-P hun kunne finne på å legge seg for å streike lenge før mat tid :-P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...