Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 678
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Skrevet

Jeg lister meg nok (******* heller!!) noe ufrivillig ut av denne tråden igjen... :bye:

Dette gjorde meg veldig trist kjenner jeg. Du har jo lett etter valp så lenge nå. :hug:

Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Skrevet

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Hvem? :D

Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt. Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt. Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe. Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig ja, men det er nok ganske fornuftig. Selv om det er litt irriterende innimellom, så vet ofte mamma'er best :)

Jeg ventet fire år på drømmevalpen min og når jeg tenker tilbake så hadde det egentlig ikke gått å ha valp da jeg egentlig hadde lyst på. Men når tiden er riktig da blir det bra da :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig, men veldig fornuftig :)

Jeg skal heldigvis ikke ha valp i 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 eller 2020 :lol:

Skrevet

Kullet jeg har sett meg ut, som nettopp ble enda et hakk bedre etter dem bytta hannhund ventes i april, det er bare helt perfekt, åh, jeg håper det passer sånn ellers.

Mor: BH Franscesca Fortes Wapini von Folge

19.jpg

Far: BH, FPr 1, FPr 2, IPO 1, IPO 2, IPO 3, SChH 1/ VPG 1, SChH 2/ VPG 2, SPr 1, SPr 2, ZM, ZOP, ZPU 1, ZVV1 Delambree Vittorio Wapini von Folge

danP1070237.jpg

  • Like 10
Skrevet

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Skrevet

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Da er jeg offisielt ute av denne tråden. Oppdretter har valgt en hannhund til tispa som det er uaktuelt for meg å kjøpe valp etter av div årsaker, så da avventer jeg heller og ser om de skal parre henne med noe mere interessant senere.

Skrevet

Jupp jupp.

Kort eller langhår?

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Hvem hvem hvem???

Skrevet

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Kort eller langhår?

Hvem hvem hvem???

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

  • Like 3
Skrevet

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

Kjenner ikke til Vassaruggens,men Chevy til Vegard er bare helt herlig og et arbeids jern :D

Lill: Da tipper jeg på begge :P

Guest Michellus
Skrevet

Hvem? :D

Åh, du vet... :aww: Kommer nok mer info når parring er i boks/ultralyd har blitt tatt. Vil liksom ikke jinxe det. Men samtidig vil jeg fortelle alt.. Åh, what to do what to do..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...