Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2014!


Synnikken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 679
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Hvem? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt. Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt. Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe. Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig ja, men det er nok ganske fornuftig. Selv om det er litt irriterende innimellom, så vet ofte mamma'er best :)

Jeg ventet fire år på drømmevalpen min og når jeg tenker tilbake så hadde det egentlig ikke gått å ha valp da jeg egentlig hadde lyst på. Men når tiden er riktig da blir det bra da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig, men veldig fornuftig :)

Jeg skal heldigvis ikke ha valp i 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 eller 2020 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullet jeg har sett meg ut, som nettopp ble enda et hakk bedre etter dem bytta hannhund ventes i april, det er bare helt perfekt, åh, jeg håper det passer sånn ellers.

Mor: BH Franscesca Fortes Wapini von Folge

19.jpg

Far: BH, FPr 1, FPr 2, IPO 1, IPO 2, IPO 3, SChH 1/ VPG 1, SChH 2/ VPG 2, SPr 1, SPr 2, ZM, ZOP, ZPU 1, ZVV1 Delambree Vittorio Wapini von Folge

danP1070237.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da er jeg offisielt ute av denne tråden. Oppdretter har valgt en hannhund til tispa som det er uaktuelt for meg å kjøpe valp etter av div årsaker, så da avventer jeg heller og ser om de skal parre henne med noe mere interessant senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp jupp.

Kort eller langhår?

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Hvem hvem hvem???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Kort eller langhår?

Hvem hvem hvem???

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

Kjenner ikke til Vassaruggens,men Chevy til Vegard er bare helt herlig og et arbeids jern :D

Lill: Da tipper jeg på begge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvem? :D

Åh, du vet... :aww: Kommer nok mer info når parring er i boks/ultralyd har blitt tatt. Vil liksom ikke jinxe det. Men samtidig vil jeg fortelle alt.. Åh, what to do what to do..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...