Gå til innhold
Hundesonen.no

Mollyville's Adventure kull - Boston Terrier


Mollymor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for det, Poter! Har vært på UL og vet så 5 valper, og to skygger som muligens også er valper... Nå får jeg gjøre mitt beste for at de skal fortsette å være der til termin. Håper på e

Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærhet

Da kan jeg presentere:

Både vet 1, vet 2, vetens assistent og jeg så/ser 5 hoder og 6 ryggrader. Håper nr 6 har hode gjemt et sted... :icon_confused:

Noen optimister klarer å se 6 hoder og 7 ryggrader, men jeg ser det ikke. Håper selvfølgelig de har rett, men jeg er kjempefornøyd om det kommer 5 velskapte, friske små. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en hard natt! Den første valpen lå i sete, og da jeg endelig fikk tak i bena hans og prøvde å dra han forsiktig ut sammen med veene, forstod jeg at det ikke gikk. Måtte kjenne etter, og fant ut at navlestrengen lå stramt rundt halsen. Det var umulig å løsne den, så det var om å gjøre å få han ut! Han var livløs. Vi kuttet navlestrengen, og forsøkte så godt vi kunne å åpne luftveier, massere og bruke munn til munn metoden på han. Til ingen nytte, det var ikke liv å få i han. Det er det tristeste jeg har vært med på på lenge. Da vi tok han bort, ulte Molly hjerteskjærende, og det var grusomt!

Etterpå gikk det fort, det kom to jenter i kjapp rekkefølge. En kom rette veien og en i sete. De var mindre, så det gikk veldig greit.

Etter at jentene var født, stelte Molly godt med dem og lot de (motvillig) få lov å die. Det tok en stund, men så ble hun urolig. Vi passet på at hun ikke skulle tråkke på valpene mens hu fikk veer igjen. det varte og rakk, og Molly begynte å bli ganske utslitt. Innimellom så det ut som om hun skulle sovne, men så var det pressveer igjen. Ingenting skjedde!! Jeg tok på et par engangshansker og kjente etter. Ingen valp...

Vi ventet en liten stund til, men til slutt måtte vi innse at det måtte keisersnitt til. Vi reiste til dyrlegen, tok røntgen og dyrlege kunne med en gang konstatere at valpen var stor, så vi gikk for keisersnitt. Hun kunne ikke love at valpene levde, og spesielt var det fare for den som lå klar til å entre fødselskanalen. Men dyrlegen var dyktig, og samme klarte, hun, jeg og min mann å samarbeide om å redde alle tre som lå igjen i livmoren. Vi var lettet og ganske shaky da vi kjørte hjemover.

Det går bra med både mor og barn, valpene er store og velutviklet, selv om de ble født på dag 57. Jammen meg bra at de kom tidlig, for ellers kunne det nok gått enda verre!

Vi gleder oss over fem velskapte valper, og sørger over den ene. <3

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner. Jeg klarer nesten ikke å ta øynene fra valpene, og synes det er trist at de vokser så fort. Det viser jammen meg på vekta at de spiser godt. Ellers er de friske og aktive. Det er ikke lett å få bilder av de små når de åler seg rundt og virrer med hodene.. Molly liker ikke at vi tar dem opp, så det er ikke bare bare, nei. Det går fint med Molly. Det er bare ett problem - hun vil ikke sove. Så hun er veldig sliten. Når valpene sover, sitter hun å ser på dem, og kommer det et klynk er hun der med en gang. Det er vel helt slik det skal være, og jeg er glad hun er en flink mamma. Men stakkar, hun må jo få litt hvile snart. Det er ikke mange timene hun har sovet siden lørdag. Jeg ser hun slapper litt mer av i dag enn de to siste dagene, så det kommer vel. Jaja, nok snakk, her er skjønningene som har rukket å bli to og et halvt døgn gamle.

Valpenetodagergamle_zps05456a8c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...