Gå til innhold
Hundesonen.no

Mollyville's Adventure kull - Boston Terrier


Mollymor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for det, Poter! Har vært på UL og vet så 5 valper, og to skygger som muligens også er valper... Nå får jeg gjøre mitt beste for at de skal fortsette å være der til termin. Håper på e

Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærhet

Da kan jeg presentere:

Både vet 1, vet 2, vetens assistent og jeg så/ser 5 hoder og 6 ryggrader. Håper nr 6 har hode gjemt et sted... :icon_confused:

Noen optimister klarer å se 6 hoder og 7 ryggrader, men jeg ser det ikke. Håper selvfølgelig de har rett, men jeg er kjempefornøyd om det kommer 5 velskapte, friske små. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært en hard natt! Den første valpen lå i sete, og da jeg endelig fikk tak i bena hans og prøvde å dra han forsiktig ut sammen med veene, forstod jeg at det ikke gikk. Måtte kjenne etter, og fant ut at navlestrengen lå stramt rundt halsen. Det var umulig å løsne den, så det var om å gjøre å få han ut! Han var livløs. Vi kuttet navlestrengen, og forsøkte så godt vi kunne å åpne luftveier, massere og bruke munn til munn metoden på han. Til ingen nytte, det var ikke liv å få i han. Det er det tristeste jeg har vært med på på lenge. Da vi tok han bort, ulte Molly hjerteskjærende, og det var grusomt!

Etterpå gikk det fort, det kom to jenter i kjapp rekkefølge. En kom rette veien og en i sete. De var mindre, så det gikk veldig greit.

Etter at jentene var født, stelte Molly godt med dem og lot de (motvillig) få lov å die. Det tok en stund, men så ble hun urolig. Vi passet på at hun ikke skulle tråkke på valpene mens hu fikk veer igjen. det varte og rakk, og Molly begynte å bli ganske utslitt. Innimellom så det ut som om hun skulle sovne, men så var det pressveer igjen. Ingenting skjedde!! Jeg tok på et par engangshansker og kjente etter. Ingen valp...

Vi ventet en liten stund til, men til slutt måtte vi innse at det måtte keisersnitt til. Vi reiste til dyrlegen, tok røntgen og dyrlege kunne med en gang konstatere at valpen var stor, så vi gikk for keisersnitt. Hun kunne ikke love at valpene levde, og spesielt var det fare for den som lå klar til å entre fødselskanalen. Men dyrlegen var dyktig, og samme klarte, hun, jeg og min mann å samarbeide om å redde alle tre som lå igjen i livmoren. Vi var lettet og ganske shaky da vi kjørte hjemover.

Det går bra med både mor og barn, valpene er store og velutviklet, selv om de ble født på dag 57. Jammen meg bra at de kom tidlig, for ellers kunne det nok gått enda verre!

Vi gleder oss over fem velskapte valper, og sørger over den ene. <3

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner. Jeg klarer nesten ikke å ta øynene fra valpene, og synes det er trist at de vokser så fort. Det viser jammen meg på vekta at de spiser godt. Ellers er de friske og aktive. Det er ikke lett å få bilder av de små når de åler seg rundt og virrer med hodene.. Molly liker ikke at vi tar dem opp, så det er ikke bare bare, nei. Det går fint med Molly. Det er bare ett problem - hun vil ikke sove. Så hun er veldig sliten. Når valpene sover, sitter hun å ser på dem, og kommer det et klynk er hun der med en gang. Det er vel helt slik det skal være, og jeg er glad hun er en flink mamma. Men stakkar, hun må jo få litt hvile snart. Det er ikke mange timene hun har sovet siden lørdag. Jeg ser hun slapper litt mer av i dag enn de to siste dagene, så det kommer vel. Jaja, nok snakk, her er skjønningene som har rukket å bli to og et halvt døgn gamle.

Valpenetodagergamle_zps05456a8c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...