Gå til innhold
Hundesonen.no

Mollyville's Adventure kull - Boston Terrier


Recommended Posts

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for det, Poter! Har vært på UL og vet så 5 valper, og to skygger som muligens også er valper... Nå får jeg gjøre mitt beste for at de skal fortsette å være der til termin. Håper på e

Nye bilder fra i dag. Jente 1 - Sunny Jente 2 - reiser muligens til en oppdretter. Gutt 2, vår sjarmklump og førstemann til å komme løpende når vi snakker til dem eller kommer i nærhet

Da kan jeg presentere:

Skrevet

Både vet 1, vet 2, vetens assistent og jeg så/ser 5 hoder og 6 ryggrader. Håper nr 6 har hode gjemt et sted... :icon_confused:

Noen optimister klarer å se 6 hoder og 7 ryggrader, men jeg ser det ikke. Håper selvfølgelig de har rett, men jeg er kjempefornøyd om det kommer 5 velskapte, friske små. :wub:

Skrevet

5 skaller helt tydelig, men syns også de 6 ryggradene lå såpass separerte at jeg har liten tro på at en har hoppet rundt på i det bilde ble tatt.

4 tisper + 2 hannhunder :)

Skrevet

Det har vært en hard natt! Den første valpen lå i sete, og da jeg endelig fikk tak i bena hans og prøvde å dra han forsiktig ut sammen med veene, forstod jeg at det ikke gikk. Måtte kjenne etter, og fant ut at navlestrengen lå stramt rundt halsen. Det var umulig å løsne den, så det var om å gjøre å få han ut! Han var livløs. Vi kuttet navlestrengen, og forsøkte så godt vi kunne å åpne luftveier, massere og bruke munn til munn metoden på han. Til ingen nytte, det var ikke liv å få i han. Det er det tristeste jeg har vært med på på lenge. Da vi tok han bort, ulte Molly hjerteskjærende, og det var grusomt!

Etterpå gikk det fort, det kom to jenter i kjapp rekkefølge. En kom rette veien og en i sete. De var mindre, så det gikk veldig greit.

Etter at jentene var født, stelte Molly godt med dem og lot de (motvillig) få lov å die. Det tok en stund, men så ble hun urolig. Vi passet på at hun ikke skulle tråkke på valpene mens hu fikk veer igjen. det varte og rakk, og Molly begynte å bli ganske utslitt. Innimellom så det ut som om hun skulle sovne, men så var det pressveer igjen. Ingenting skjedde!! Jeg tok på et par engangshansker og kjente etter. Ingen valp...

Vi ventet en liten stund til, men til slutt måtte vi innse at det måtte keisersnitt til. Vi reiste til dyrlegen, tok røntgen og dyrlege kunne med en gang konstatere at valpen var stor, så vi gikk for keisersnitt. Hun kunne ikke love at valpene levde, og spesielt var det fare for den som lå klar til å entre fødselskanalen. Men dyrlegen var dyktig, og samme klarte, hun, jeg og min mann å samarbeide om å redde alle tre som lå igjen i livmoren. Vi var lettet og ganske shaky da vi kjørte hjemover.

Det går bra med både mor og barn, valpene er store og velutviklet, selv om de ble født på dag 57. Jammen meg bra at de kom tidlig, for ellers kunne det nok gått enda verre!

Vi gleder oss over fem velskapte valper, og sørger over den ene. <3

  • Like 6
Skrevet

For en fin gjeng og så fine bliss :D gratulerer med kullet. Godt at det et bra med mor og barn altså! Gleder meg til flere oppdateringer.

Skrevet

Tusen takk for gratulasjoner. Jeg klarer nesten ikke å ta øynene fra valpene, og synes det er trist at de vokser så fort. Det viser jammen meg på vekta at de spiser godt. Ellers er de friske og aktive. Det er ikke lett å få bilder av de små når de åler seg rundt og virrer med hodene.. Molly liker ikke at vi tar dem opp, så det er ikke bare bare, nei. Det går fint med Molly. Det er bare ett problem - hun vil ikke sove. Så hun er veldig sliten. Når valpene sover, sitter hun å ser på dem, og kommer det et klynk er hun der med en gang. Det er vel helt slik det skal være, og jeg er glad hun er en flink mamma. Men stakkar, hun må jo få litt hvile snart. Det er ikke mange timene hun har sovet siden lørdag. Jeg ser hun slapper litt mer av i dag enn de to siste dagene, så det kommer vel. Jaja, nok snakk, her er skjønningene som har rukket å bli to og et halvt døgn gamle.

Valpenetodagergamle_zps05456a8c.jpg

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...