Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Jeg stiller fordi jeg vet oppdretterne ønsker det. Og dernest fordi det er sosialt og fordi jeg har en del venner som stiller. Så da drar vi ev sammen. Hadde det ikke vært for de grunnene , hadde jeg ikke stillt.

Hvis du har nerver, si fra til dommeren. De fleste er veldig hyggelige, og hvis du sier fra om at dette er første gang du stiller, så vil de fleste geleide deg gjennom hele seansen. Det er helt ufarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venus stiller jeg ikke lenger, for jeg gidder ikke å reise langt og betale i dyre dommer for en laber kritikk. For all del, hun er blitt stilt en del ganger, men da har jeg stilt henne ved lokale klubber, så det med reisingen i alle fall faller bort. I fjor stilte jeg henne i veteran, bare for moro skyld, hjemme i Bergen. Men tviler på at jeg stiller henne flere ganger i veteranklasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives ikke i utstillingsringen. Har heller ikke hunder som skal i avl, så da er det liksom ikke nødvendig å pine seg gjennom det mer enn jeg har gjort. Han som er penest liker seg heller ikke i ringen, og da ser jeg ikke noe poeng i å plage han med det når ikke engang jeg syns det er moro selv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pajkos temperament egner sig ikke til udstilling. Han liker ikke fremmede hunde, så det vil ikke være en god oplevelse for ham, og nu er han blevet kastreret og kan ikke længere udstilles alligevel...

Jeg vil dog gerne prøve lidt med den næste hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har i utgangspunktet ingen interresse av å stille ut, men vi stiller valpen nå i september for å gå en bedømmelse. Oppdretter ønsker selvsagt å få et inntrykk av hva de har avlet frem og vi ønsker å vite hva vi har kjøpt.

Om det viser seg at hun er en premieplukker så får vi se om vi blir bitt av basillen, mdn i utgangspunktet så var ikke planen å kjøre rundt på utstillinger nei, pga manglende interresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har nerver som et aspeløv (sånn løv som skjelver hele tiden??) :P og fordi samboer som da får jobben med å stille synes det er gørr kjedelig :P så vi stiller sjeldent ut, en og annen utstilling får jeg lurt han på, men det er så sjeldent at vi kan regnes som ikke utstillere :lo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke har råd til å prioritere det i livet mitt akkurat nå.. Rett og slett. Jeg synes er er kjempegøy og skulle gjerne stilt mer, men pengene og mangelen på egen bil gjør det praktisk vanskelig gjennomførbart. Jeg er dog aktiv ringside som hjelper/publikum :P

SKAL stille mer når jeg får bedre økonomi. Men studentpenger liker ikke å bli brukt på hundeutstilling sier dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna(sheltie): fordi hun ikke har noe der å gjøre, hun er for stor og har et ståøre. Ikke skal hun brukes i avl eller trenger noe for et evt. brukschampionat.

Chico: fordi han ikke har noe mer å hente, men han er blitt stilt endel og kan tenkes at han stiller på vinnerutstillinger.

Iver: skadet, vi får se om han i det hele tatt kommer seg før vi tenker på utstilling.

Men neste hunden som kommer i hus her skal være renraset og en utstillingskandidat, det er helt sikkert. Jeg savner skikkelig å farte på utstilling, både for det sosiale og det at jeg syntes det er gøy å stille ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...