Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpetida så fantastisk?


Koxer
 Share

Recommended Posts

Jøss, for en respons :D kjenner meg igjen i myye av det som blir skrevet her, hehe ;) har selv kjent på det å "ville kaste henne ut vinduet" et par ganger ;) å tråkke i tiss, bli bitt, knurra til, vekt om natta, skittentøy forsvinner på mystisk vis, tømme vannskåla si utover gulvet og trangen til å leke midt på natta når jeg er verdens største b-menneske :D

har også fått en rolig, trygg og snill valp, men lysten til å lage saueskinn av henne de første ukene var definitivt tilstede tiltross for dette ;)

fortsett gjerne å komme med eventuelle positive/negative historier fra valpetida, der du enten holdt på å klikke eller le deg ihjel :D

morro å lese dette ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av en omplassert labbis og en mops, har alle hundene våre kommet inn i hujset som valper,eller er født her. Noen har vært ukompliserte, enkle og greie å få til, andre har vært en skikkelig håndfull, fulle av aktivitet, fandenivoldskhet, egne meninger og ville påfunn. Ofte har jeg vært lei og oppgitt over tiss, bæsj, istykkegnagde fjernkontroller, sko og briller. Men så er det så moro å leketrene med dem, forme dem, se at tingene funker etter hvert, og spennende å se hvordan de utvikler seg! Og så deilig å slappe av i godstolen med en sliten liten tass, sovende i fanget.

Jeg kommer nok til å satse på valper fremover, selv om det hadde vært veldig enkelt å få en ferdig oppdradd hund. Tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er best når de sover og på bilder. Ikke liker jeg valpelukta heller. :o

Mulig jeg er preget av å ha hatt flere valper på "rad". Hadde jo valp/unghund kontinuerlig omtrent fra mars/april 2007 til lupin ble for 2 år i fjor sommer. :lol:

Så kanskje noen år uten valp og unghund er tingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetiden er fin å se tilbake på (spesielt bildene) :P Jeg liker ikke valpetiden, det er ikke noe for meg. Blir fort valpesyk, men synes det er slitsomt når de er små og gleder meg alltid til de blir voksne. Valper er fine når man kan levere de fra seg til eierne igjen :)

Er glad jeg ikke er den eneste som synes valpetida er et slit. Samboeren min elsker den, men så skal det sies at han er hjemme litt om kvelden + natta pga jobb, så han får jo bare med seg ''det koselige'' med valpen, hehe :innocent: litt ''verre'' med meg som har vært hjemme med henne KONSTANT i en mnd snart og tar meg av den verste støyten :pinch: han skjønner liksom ikke at det også kan være slitsomt. Ville blitt glad for å få gå på jobb en dag for å få et lite avbrekk :teehe:

Han synes jeg er ganske ondskapsfull på måten jeg beskriver valpen på til tider :teehe: trodde nesten jeg var ''slem'' og ufølsom, men ser jo nå at jeg ikke er den eneste som ikke er blodfan av valpetiden.

Den blir sikkert koselig å se tilbake på, da :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to forskjellige holdninger til dette når det kommer til hunder og katter. På katter synes jeg kattungetiden er enestående. Selvsagt er jeg utrolig glad i mine voksne katter, ikke misforstå, men jeg elsker kattungetiden over alt!

Når det kommer til hunder, så foretrekker jeg dem når de har blitt voksne. Selvsagt er valper supersøte og herlige, men for å være ærlig så synes jeg perioden er stressende og krevende. Etter den kommer puberteten, som er enda verre. Men så blir de voksne, mer forstandige, mer oppdratte, forstår mer av hva du vil og DA blir de den enestående kameraten jeg er så glad i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt på valpen egentlig, hehe... Den første valpen jeg hadde var myyyye jobb. Hun gjorde fra seg inne i flere måneder, ødela ting, fikk skikkelig raptuser støtt. Ja, det var krevende. Men de to andre valpene jeg har hatt har vært veldig snille og greie, og stuereine fra dag en. Da er det jo veldig koselig med valp.

Men jeg ville hatt valp igjen uansett, for jeg liker å kunne "forme" og trene med dem fra de er små. Og nå er jeg mer forberedt på de utfordringer som måtte komme :D

Også er det jo rett og slett veeeldig stas og koselig med valp da :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetiden har aldri vært ett problem her egentlig - jeg ser på den som veldig verdifull, å jeg er dreven i håndtering av valper, så alle sånne stressende situasjoner slipper jeg billig unna. Om jeg feks skal ut på noe, så kan jeg hive valpen i garde med en av de voksne, å vips, så er det ingen problem. - Jeg syns valpetiden er kjekk, å har aldri egentlig opplevd den særlig krevende, ting faller liksom naturlig syns jeg. Skal dog innrømme at det er herlig nå når Tvillingene (Tasle og IQ) er voksne å sindige - det er stor forskjell på én og to valper samtidig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt blandede følelser, men 90% av tiden er bare glede og kos. Dette er vår første valp, hun er 10 uker i dag og vi har hatt henne i 2 uker i morgen.

Før det har vi hatt to omplasseringshunder som har vært voksne og ferdig dressert når vi overtok. Det er klart at det er behagelig å komme til "ferdig dekket bord", hvor man bare kan skumme fløten av all jobben noen andre har lagt ned i hunden før oss. Men så er det jo noe med det da, at med valp så er man med fra starten av og kan derfor forme den som man selv vil. Det er vår personlighet som nå vil komme til syne gjennom den hunden vi skal forme, og det er ingen som har "tuklet med det" før oss.

Det som er haken ved det, om det er noen hake, er jo det at dette er vår første valp og vi er til tider usikre på om det vi gjør er rett eller galt. Heldigvis har vi nært vennskap med hundeinstruktør og jeg har venninder som er hundeadferdskonsulenter, om det er det de kaller seg for, og ellers dyktige hundemennesker rundt oss som vi kan spørr til råds og som kan vise oss. DET gir trygghet i den store oppgaven vi nå har påtatt oss.

Uhell på gulvet inne er ingen krise for oss, det er bare noe man må regne med når man nå først velger å få valp. Jeg synes heller ikke det er mye stress med å passe på at hun ikke gjør ting hun ikke skal, hun er stort sett veldig grei å ha med å gjøre og hun er veldig enkel å avlede når det kommer til dette med å tilby henne alternativer i form av ting hun kan tygge og bite på.

Sover godt gjør hun også, er oppe kun en gang pr natt om hun i det hele tatt er oppe. Rutinene er allerede nå godt innarbeidet synes jeg, så de to ukene har tydeligvis vært de tøffeste. (Håper jeg).

Også lukter de så godt, de har til og med god ånde, de er liksom så rene, nye og pene:-) Alt det morsomme og komiske de finner på, nysgjerrigheten de utviser og hvor glade de er til enhver tid. Halen går kontinuerlig! Det gir meg så ufattelig mye for kropp, sinn og sjel og kunne ha en liten valp å kose meg med. Jeg er desverre uføretrygdet grunnet kreftsykdom og er derfor hjemme hele dagen, og det å ha hund er min terapi i hverdagen.

Neri, jeg tror at om jeg oppsummerer hvordan det er å ha valp så nyter jeg det! Jeg ville ikke vært denne tiden foruten, de blir fort nok store og da har man bare de gode minnene å se tilbake til:-)

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er det søteste som finnes og jeg syns valgperioden er ganske akkurat som forventet! Jeg syns det er kjempekoselig med valp og jeg kommer nok til å være konstant valpesjuk når valpen på 16 uker blir mer voksen. (Jeg har allerede sagt til sambo at jeg har lyst på en til etterhvert :P)

Jeg har vært veldig heldig med valpen syns jeg. Hun har sovet hele natten gjennom siden dag 1, hun lærer ting fort og gjør nesten ingenting som ikke er lov. Hun ble husren fort og kan nå ligge for seg selv om natten, selv om jeg fortsatt liker å ha henne i senga :) Så hvis alle valper hadde vært like søt og god som Enya, kunne jeg sikkert hatt ny valp hvert år :) <3

MEN jeg blir skikkelig frustrert noen ganger også! Og da må jeg virkelig ta meg sammen og puste for å beholde roen :P men det er mer kos enn pes :)

Jeg syns valpetiden er herlig med min valp, men med familiehunden som nå er 8 år, så syns jeg det var mer pes enn kos. Så jeg vil si at det kommer an på valpen og hvilke forventninger man har til valpetiden. Og hvor flink man er til å se gjennom fingrene på en del ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt valp hjemme i snart 7-8 år i strekk, så merker at jeg kjeder meg litt hjemme nå uten en valp nå som eldste hunden er bikket året :aww: Det er noe eget med valpetid, og det er noe i det Pippin&symra skriver og Jeanette utrykker.

Håper det blir noe av det kullet vi håper vi venter nå. Å få følge den fra første gang den trekker pusten i denne verdenen og igjennom hele livet :) Virkelig forme den fra første stund.

MEN det er deilig når de blir voksne og fornuftige. Og litt kjedelig. Men godt når de består helsetestene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg ikke har omplasseringshund og mest sannsynlig ikke kommer til å ta til meg en på overskuelig fremtid er valpetiden. Ville rett og slett følt meg litt snytt om jeg ikke fikk oppleve den. :P Finnes lite som er herligere enn valper, at det er jobb med dem tenker jeg knapt på engang. Jeg satt og gleda meg til å tørke tissedammer, så jeg er kanskje litt skrullete. :lol:

Unghundsperioden, derimot! Den kan jeg spare meg for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også kommet til ferdigdekket bord, men vi har opplevd ulempene ved dette også. Siste hunden vi overtok var snill som dagen var lang, men psykisk ustabil og var redd det meste - derfor aggressiv ovenfor barn. Vi skaffet oss sorg i og med at vi måtte avlive han - såvidt 6 år gammel :hmm:

Er helt for å ha en valp fra den er født for å kunne prege den selv, men nå når jeg sitter midt i valpetåka lurer jeg på om det er verdt det :teehe: Kommer nok ikke til å angre om et-års tid :thumbs:

Vi har nok vært i temmelig identiske situasjoner. Vår siste omplasseringshund var fantastisk på alle måter, men det at hun er så hundeaggressiv og uforutsigbar i møte med fremmede hunder, gjorde at vi leverte henne tilbake. Det ble for mye "styr" syntes vi.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg egentlig synes valpetiden er helt forferdelig - men det er bare en etappe til det ferdige produktet: voksen deilig hund.

Det har vært en del valper opp gjennom årene, og egentlig bare Strider som jeg faktisk koste meg med i valpetiden. Han var aktiv, bevares, men la seg kl 22 og sov til kl 8. Sov riktignok ikke noe mer i løpet av dagen, men han var en skikkelig grei gutt (stortsett) - og så var han vanvittig spennende og morsom i tillegg. Han var aldri slik at du måtte sprette opp hvert annet minutt for å fjerne han fra noe farlig eller stoppe han, selv om han alltid holdt på med et eller annet. Så han gjør jeg et massivt unntak for!

Shy er den valpen jeg har kost meg nest mest med. Hun har vært litt slitsom - er så sta lille rotta - men også en morsom valp så jeg har aldri følt at hun har vært så stort et ork, som tidligere valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt fanatisk når det gjelder valper :wub: :wub: :wub: .

Og vil alltid ha valp egentlig,det stoppes kun av tid og penger.

For meg har det aldri vært jobb å ha en valp,kun herlig.Og da har jeg ingen å skylde på for det ferdige produktet,alle feilene har jeg gjort sjøl..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetiden var fantastisk! Men jeg var så forberedt på å ha valp i hus og det var så etterlengtet å få hund, at jeg tok alt styret og maset med GLEDE.. Per i dag hadde jeg ikke vært like motivert for en valp!! Nå er bolla over et år og en rolig, fin unghund. Til tider er hun nesten for rolig og jeg savner valpetiden veldig. Full fres, overalt, raptus, rampestreker, uendelig mye kos, mamma som verdens klippe, alltid diltende etter og det å utforske verden sammen med klumpen! Nå er a liksom så selvstendig, trygg på seg selv, rolig og ja, voksen! Nei, valpetiden er herlig hvis man er skikkelig motivert for valp, både det positive og negative. Og ikke minst, så må man ha tid til det! Til gjengjeld får man jo en hund og bestevenn akkurat slik man vil ha den :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne ungdomstiden som alle sier er så forferdelig, når kan man forvente at den starter?

Og er det da de skal gjøre ungdomsopprør og strekke alle grenser?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på.... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste større hunder kommer vel i puberteten når de er rundt året. Det kan være en frustrerende tid, det kan i hvert fall jeg skrive under på... :P Jeg kommer nok ikke til å ta til meg en omplasseringshund i puberteten en gang til.... :P Jaggu har jeg revet meg i håret mang en gang over hunden min. Glad han er blitt voksen og roligere nå :) Haha! :D

Men det varierer veldig fra hund til hund, hvor vanskelig denne tiden er. Noen hunder er like greie hele unghund-perioden. Andre er pain - in - the - a…. Jeg har stort sett hatt greie hunder i unghund-perioden og kan faktisk ikke huske noen som har vært ekstremt vanskelig. Det som har gått igjen hos en del av mine har vært trangen til å ikke ville komme på innkalling, feks. Eller spøkelses-alderen. Begge deler har vært enkelt å forholde seg til: Langline på unghunder i de fasene der man merker at de vil stikke. Og ignorerer spøkelses-tendensene….

Hannhunder kan være noe mer "stirrige" enn tispene. Og rasene varierer litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...