Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpetida så fantastisk?


Koxer
 Share

Recommended Posts

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Tja, etter min mening er valper søte, og det er rett og slett overlevelsesmekanismen dems :P

Neida, men jeg syntes faktisk ikke valpetiden er så idyll som det kanskje kan virke. Det er jo tissing og bæsjing inne, gnaging på møbler og andre gjenstander, eller det vil si det handler jo om å unngå dette. Men det er jo veldig gøy å forme hunden sin fra starten av, tenke ut hvordan man vil lære inn de forskjellige momentene/øvelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv, men jeg har stor forståelse for de som velger å hoppe over valpetiden og skaffer seg heller en voksen hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetida er noe styr. Javisst er valpen søt og morsom, men du må lære den hva alt betyr. Du kan ikke snu ryggen til hunden uten å risikere at den gjør noe den ikke skal, enten tygger på noe eller gjør fra seg inne. Du kan ikke gå hjemmefra mer enn 5 minutter av gangen uten å ha noen som ser til hunden. Den er som en unge, sover når det passer den, og er våken når det passer den. Og den er igrunn ganske lite opptatt av hva du vil.

Nei, takke meg til en voksen, veloppdragen hund. Jeg ville glatt betalt litt for å slippe valpetida. Neste gang blir det omplasseringshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi jeg finne ut av i neste uke :P

Jeg syns valpetiden har vært helt greit jeg. Det er så vanskelig å huske syns jeg. Vet at jeg har vært fustrert og angret til tider, noen tårer har det blitt, men igjen, jeg glemmer slikt fort. Tenker alltid at når årene går, jo mer erfaring får man og man er mer "skikket" til å ha valp, selv om man aldri vet hvordan dem blir. Jeg har 10 ganger verre opplevelse med omplassering, så det sitter langt inne å ville vuderer det igjen! Og dessuten, valper er jo syyyyyyykt søte! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk kooikeren, så var det bare kos rett og slett. Han var veldig grei og lite mas med. Så jeg syntes det var en riktig så fin tid.

Med kelpien var det en smule mer fest, mer hæla i taket, mer lykke, mer kjærlihget, mer pøblestreker, mer hopp og sprett, mye mindre impulskontroll, mye mer latter, og i det hele tatt mye mer valp :P

Så jeg synes de er best når de er rundt året, men det blir valp neste gang også. Blir ikke å ta til seg en voksen hund eller unghund, vil forme selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt formidabelt å ha valp - selv om det blir noen tisseflekker på gulvet.. Bare kos og moro - og se utviklingen fysisk og psykisk, følge med på deres forvandling fra valp til unghund til voksen.

90% hygge - 10 % irritasjon for det dumme de gjør eller ikke skjønner, vil jeg si.

Når de blir voksne er det jo liksom slutt på all forandring - da er man jo bare på "vedlikeholdstadiet" til de blir godt eldre - og en annen forandring starter.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som har blitt 15 uker nå og jeg stor koser meg med valpetiden. Jeg har en veldig grei valp synes jeg selv i forhold til renslighetstrening gått på skinner, sover natta gjennom, hun er litt for glad i folk vil helst hilse på alle hvis hun får og da kommer det bestandig noen gledes dråper. Sosial og trygg men har begynt med litt spøkelse ting, lite biting, ikke redd for å være hjemme alene, jobbet en stund med biting i bånd men det problemet har helt blitt borte samt hun var litt små spist en periode men nå sluker hun maten sin. Men klart de to ukene hun bestandig våknet Ca 03.30 -14.00 tiden var slitsomme men plutselig var det helt slutt også etter at jeg overså sutringen hennes ei natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt at når jeg fikk siste bikkja at jeg muligens hadde glemt ut hvordan det var å ha valp, for etter å overlevd valpetida hans - så vil jeg aldri igjen glemme ut hvordan det er/kan være å ha valp. Det er fra valpebein at dyret fikk kallenavnet Monstergutten. Han forrige Riesenschnauzeren min kalte jeg Monsteret bare på tøys fordi han var så stor og "kroppshard", mens Monstergutten var et valpemonster så det holdt, og fikk kallenavnet som fortjent. Kallenavnet har hengt med videre som kosenavn, det :)

Det må sies at jeg fikk verdens deiligste hund :wub:

Men valper er jo generelt kule. Årvåkenheten, de nye myke labbene, valpeånden, den lille aktive valpekroppen, nysgjerrigheten og uskyldigheten. Skulle man få en ekstra driftig valp, så er det likevel nok av gode øyeblikk og kosestunder å nyte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper, og en del omplasseringshunder overtatt som enten unghunder eller voksne.
Jeg liker valpetiden. Fordi det er i den fasen av hundelivet jeg har størst mulighet til å prege og forme hunden min. Så jeg bruker masse tid på valpene mine: jeg sover sammen med dem om nettene, jeg har dem med ut på (for dem) nye opplevelser og erfaringer som JEG mener er viktig for dem, jeg begynner tidlig med innkallingstrening, og enkel hverdagslydighet. Og jeg lærer dem AV-knapp. Ikke minst det siste er viktig og noe jeg høster av resten av hundens liv.
Så selv om det er mindre styr å ta over en voksen hund, så liker jeg de mulighetene valpetiden gir meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Jeg har også vært valpesyk selv om den yngste var valp. Men det er fordi jeg er forelsket i rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker valpetiden! Har bare hatt en valp dog, og han var skremmende enkel, lite biting, gnaging, husrein fort, sov natta igjennom fra dag 1 med mindre han har vært syk etc etc. Men, jeg syns det er fantastisk nå som han er en hund på 2,5 år, vi kjenner ham godt, han er ganske lydig, han fungerer godt på tur, trening, hodet er på plass etc. Så joda, jeg liker valpetida, men dæven døtte det er godt når de er voksne og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter den første uken med Zara i hus,så ville jeg hive henne ut vinduet :lol: Tok litt tid å venne seg til endringene i hjemmet,men det hadde nok mye med hvor jeg var i livet i akkurat den perioden :P

Ellers husker jeg valpetiden som gøy og spennende,og full av småsår på hendene etter nåletenner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er søtest når de sover og på bilder :D

Har valp nå og det er slitsomt, bekymringsfullt og masse jobb. Helt klart koselig men gleder meg villt til han slutter å bite meg. Og jeg kjenner det er veldig godt å ha den voksne hunden min som ikke er valp lengre og gleder meg til valpen blir voksen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere.

Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. :lol: Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund.

Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er IKKE spesielt glad i valpetiden. Det er jo spesielt, de er søte, morsomme og det er fint å knytte så sterke bånd som man gjør i valpetiden. Men med hver valp jeg har hatt har jeg gledet meg til de blir eldre ... Liker de veldig godt fra de er rundt 6 mnd :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...