Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpetida så fantastisk?


Koxer
 Share

Recommended Posts

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Tja, etter min mening er valper søte, og det er rett og slett overlevelsesmekanismen dems :P

Neida, men jeg syntes faktisk ikke valpetiden er så idyll som det kanskje kan virke. Det er jo tissing og bæsjing inne, gnaging på møbler og andre gjenstander, eller det vil si det handler jo om å unngå dette. Men det er jo veldig gøy å forme hunden sin fra starten av, tenke ut hvordan man vil lære inn de forskjellige momentene/øvelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv, men jeg har stor forståelse for de som velger å hoppe over valpetiden og skaffer seg heller en voksen hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetida er noe styr. Javisst er valpen søt og morsom, men du må lære den hva alt betyr. Du kan ikke snu ryggen til hunden uten å risikere at den gjør noe den ikke skal, enten tygger på noe eller gjør fra seg inne. Du kan ikke gå hjemmefra mer enn 5 minutter av gangen uten å ha noen som ser til hunden. Den er som en unge, sover når det passer den, og er våken når det passer den. Og den er igrunn ganske lite opptatt av hva du vil.

Nei, takke meg til en voksen, veloppdragen hund. Jeg ville glatt betalt litt for å slippe valpetida. Neste gang blir det omplasseringshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi jeg finne ut av i neste uke :P

Jeg syns valpetiden har vært helt greit jeg. Det er så vanskelig å huske syns jeg. Vet at jeg har vært fustrert og angret til tider, noen tårer har det blitt, men igjen, jeg glemmer slikt fort. Tenker alltid at når årene går, jo mer erfaring får man og man er mer "skikket" til å ha valp, selv om man aldri vet hvordan dem blir. Jeg har 10 ganger verre opplevelse med omplassering, så det sitter langt inne å ville vuderer det igjen! Og dessuten, valper er jo syyyyyyykt søte! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk kooikeren, så var det bare kos rett og slett. Han var veldig grei og lite mas med. Så jeg syntes det var en riktig så fin tid.

Med kelpien var det en smule mer fest, mer hæla i taket, mer lykke, mer kjærlihget, mer pøblestreker, mer hopp og sprett, mye mindre impulskontroll, mye mer latter, og i det hele tatt mye mer valp :P

Så jeg synes de er best når de er rundt året, men det blir valp neste gang også. Blir ikke å ta til seg en voksen hund eller unghund, vil forme selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt formidabelt å ha valp - selv om det blir noen tisseflekker på gulvet.. Bare kos og moro - og se utviklingen fysisk og psykisk, følge med på deres forvandling fra valp til unghund til voksen.

90% hygge - 10 % irritasjon for det dumme de gjør eller ikke skjønner, vil jeg si.

Når de blir voksne er det jo liksom slutt på all forandring - da er man jo bare på "vedlikeholdstadiet" til de blir godt eldre - og en annen forandring starter.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som har blitt 15 uker nå og jeg stor koser meg med valpetiden. Jeg har en veldig grei valp synes jeg selv i forhold til renslighetstrening gått på skinner, sover natta gjennom, hun er litt for glad i folk vil helst hilse på alle hvis hun får og da kommer det bestandig noen gledes dråper. Sosial og trygg men har begynt med litt spøkelse ting, lite biting, ikke redd for å være hjemme alene, jobbet en stund med biting i bånd men det problemet har helt blitt borte samt hun var litt små spist en periode men nå sluker hun maten sin. Men klart de to ukene hun bestandig våknet Ca 03.30 -14.00 tiden var slitsomme men plutselig var det helt slutt også etter at jeg overså sutringen hennes ei natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt at når jeg fikk siste bikkja at jeg muligens hadde glemt ut hvordan det var å ha valp, for etter å overlevd valpetida hans - så vil jeg aldri igjen glemme ut hvordan det er/kan være å ha valp. Det er fra valpebein at dyret fikk kallenavnet Monstergutten. Han forrige Riesenschnauzeren min kalte jeg Monsteret bare på tøys fordi han var så stor og "kroppshard", mens Monstergutten var et valpemonster så det holdt, og fikk kallenavnet som fortjent. Kallenavnet har hengt med videre som kosenavn, det :)

Det må sies at jeg fikk verdens deiligste hund :wub:

Men valper er jo generelt kule. Årvåkenheten, de nye myke labbene, valpeånden, den lille aktive valpekroppen, nysgjerrigheten og uskyldigheten. Skulle man få en ekstra driftig valp, så er det likevel nok av gode øyeblikk og kosestunder å nyte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper, og en del omplasseringshunder overtatt som enten unghunder eller voksne.
Jeg liker valpetiden. Fordi det er i den fasen av hundelivet jeg har størst mulighet til å prege og forme hunden min. Så jeg bruker masse tid på valpene mine: jeg sover sammen med dem om nettene, jeg har dem med ut på (for dem) nye opplevelser og erfaringer som JEG mener er viktig for dem, jeg begynner tidlig med innkallingstrening, og enkel hverdagslydighet. Og jeg lærer dem AV-knapp. Ikke minst det siste er viktig og noe jeg høster av resten av hundens liv.
Så selv om det er mindre styr å ta over en voksen hund, så liker jeg de mulighetene valpetiden gir meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Jeg har også vært valpesyk selv om den yngste var valp. Men det er fordi jeg er forelsket i rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker valpetiden! Har bare hatt en valp dog, og han var skremmende enkel, lite biting, gnaging, husrein fort, sov natta igjennom fra dag 1 med mindre han har vært syk etc etc. Men, jeg syns det er fantastisk nå som han er en hund på 2,5 år, vi kjenner ham godt, han er ganske lydig, han fungerer godt på tur, trening, hodet er på plass etc. Så joda, jeg liker valpetida, men dæven døtte det er godt når de er voksne og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter den første uken med Zara i hus,så ville jeg hive henne ut vinduet :lol: Tok litt tid å venne seg til endringene i hjemmet,men det hadde nok mye med hvor jeg var i livet i akkurat den perioden :P

Ellers husker jeg valpetiden som gøy og spennende,og full av småsår på hendene etter nåletenner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er søtest når de sover og på bilder :D

Har valp nå og det er slitsomt, bekymringsfullt og masse jobb. Helt klart koselig men gleder meg villt til han slutter å bite meg. Og jeg kjenner det er veldig godt å ha den voksne hunden min som ikke er valp lengre og gleder meg til valpen blir voksen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere.

Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. :lol: Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund.

Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er IKKE spesielt glad i valpetiden. Det er jo spesielt, de er søte, morsomme og det er fint å knytte så sterke bånd som man gjør i valpetiden. Men med hver valp jeg har hatt har jeg gledet meg til de blir eldre ... Liker de veldig godt fra de er rundt 6 mnd :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...