Valp mangler en testikkel. Kjøpe eller ikke?

[Tommy]

Med tanke på alle oppturer og nedturer jeg har vært borti i løpet av de 6 månedene før jeg i det hele tatt har fått en hund så kunne jeg hatt min egen TV-serie.

Nå, for rundt 30 minutter siden, fikk jeg beskjed av hun som skal hente valpen for meg i utlandet at valpen jeg skal ha kun har en testikkel. Den har vært nede, men har gått opp igjen. Jeg forstod det slik at det KAN være ganske normalt, og at slik retter seg opp igjen når den blir litt eldre. Den er nå rundt 3 måneder gammel.

Når jeg fikk beskjeden fikk jeg også muligheten til å heve kjøpet. Det er ikke noe jeg vil gjøre, for jeg har jo fått litt "pappa-følelser" for den allerede. Det er "barnet" mitt og har vært det siden jeg skrev under kontrakten for en måned siden. Og som en far tenker jeg jo "Åh pytt, bare den kan ha et fint liv". Greit, jeg får ikke hatt den på utstilling. Nedtur, men ingen krise. Det er jo ikke sikkert jeg ville satset på utstilling på han uansett. Det hadde jo forsåvidt vært gøy med muligheten, men skal nok klare å riste av meg skuffelsen å ikke stå på Kala Travbane en sur høstmorgen med tapte drømmer, våte sokker, og hypre bikkjer så langt øyet kan se.

Problemet mitt i all hovedsak er jo at jeg har hørt om kreftfaren ved en ballestein i magen. Leste litt i tråden om de som gikk til sak mot oppdretter på grunn av dette her om dagen, og forstod det slik at kreftfaren ikke nødvendigvis er reell. Andre steder får jeg motsatt inntrykk. Det viktigste for meg er at individet er frisk og rask og ikke har en stor sannsynlighet for å forsvinne fra meg i tidlig alder. For det første tror jeg ikke selv jeg klarer å takle det, fordi jeg tok valget om å "ta han likevel". For det andre har jeg litt sketchy psyke fra før, og om en ung hund dør på grunn av noe jeg var klar over...Vel, det vil bli et hardt år. Jeg vet jo at ting kan skje uansett antall testikler, men det faktum at man kan bør forberedt på det gjør meg veldig skeptisk.

Så hva bør jeg gjøre? Heve kjøpet, avvente eller bare gå for han?

[Guest Jonna]

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Edit:

På min rase var/er (% har gått drastisk ned siste årene) ett problem. Og t.d.d har ikke klubben registrert testikel kreft på rasen, også noen velger ikke kastrere.

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Endret 26. Juli 2013 av Jonna

[Ozzy]

Jeg ville kjent litt på magefølelsen jeg.

Sier magefølelsen kjøp, så ville jeg gjort det. Sier magefølelsen nei, ville jeg sett meg om etter noe annet. Noen ganger får man bare følelsen av at noe er rett, og jeg er ganske for å følge den følelsen.

[Ingidano]

Min hanne hadde bare en stein nede ved henting, og den kom fint ned etter hvert. Hunden var vel 4-5 mnd før den siste var på plass. Siden du sier steinen har vert nede vil eg tro den kommer helt ned.

[bardmand]

Jeg stemmer ingenting. Du får selv vurdere hva som er viktigst for deg, men helsefarene ved kryptorkisme er veldig små, så jeg synes ikke du skal la det være utslagsgivende for valget ditt.

[AnnChristin]

Har pratet med flere og hoveddelen sier at det er større fare for komplikasjoner ved evt operasjon av sten om den blir oppe, en kreftfare!

Min er godt over to år gammel nå. Ikke noe problem hittil!

[Tommy]

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Hinder? Jeg hadde vel tenkt å stille ut, sånn halvhjertet. På ingen måte et kriterie å ha en hund som har stort potensiale i noen konkurranser egentlig, så lenge den er stabil og er frisk(!). Og det er det som er problemet mitt. Ikke fordi han nødvendigvis får kreft, men fordi jeg selv er typen som kommer til å våkne med angstanfall hver dag fordi det KAN hende han har vondt eller har utviklet kreft i løpet av natten.

Jeg vet bare at begge testiklene har vært nede, men at den ene nå har funnet veien tilbake. Når det kommer til kastrering blir jeg ufattelig kvalm av å tenke på det. Jada, det er kanskje en overfladisk tanke...Men jeg har baller selv, og jeg er veldig glad i de. Å ta fra noe eller noen sine er det verste jeg kan tenke meg. Gah, vanskelig.

Men hvordan er det med forsikring når det kommer til dyr som allerede har skavanker? Blir premien høyere? Den samme? Får jeg ikke i det hele tatt på den skavanken?

[bardmand]

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

[Guest Jonna]

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Jeg tenkte det samme når jeg leste siste innlegget nå:

Du virker veldig bekymret og usikker på dette. Og det kommer faktisk alltid flere valper. Selv om du kanskje må vente enda litt til

[Shlush]

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Signerer :-)

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som ikke har begge nede. Ja de kan falle ned igjen, men kan like gjerne bli værende oppe. Du får ikke stilt ut hund på utstilling om ikke begge er på plass... Så har du ønske om å stille ut så bør du tenke litt grundig på saken.

Folk har forskjellige kriterier og tanker, så du må finne ut hva du vil og dine tanker...

[Lene T. Mevik]

Min valp er i dag blitt 5 mnd, og nå har han stort sett begge stene nede. Men også hos ham har den ene steinen vandret litt opp og ned. Når jeg hentet ham (og på vet.sjekk hos oppdretter) hadde han begge stenene nede. Ved vaksinasjon nr to hos meg fant ikke vetten noen andre stein, og lurte på om han bare hadde en nede. Dagen etter fant jeg begge to selv helt fint.

Jeg ble rådet til å massere forsiktig ned steinen daglig om den fortsatte å vandre, og det har jeg gjort.

Nå ser det ut til at begge to er nede for å bli

[bardmand]

Det finnes mange anektdotiske eksempler på at vandrende testikler kommer ned til slutt - og like mange på at de ikke gjør det. Statistikken tilsier at de testiklene som kommer ned tidlig og ikke vandrer er det som blir der til slutt. Så får trådstarter gjøre seg opp sin mening om hvor viktig det er med fullt antall testikler, da.

[Hundeliv]

Og så må du være klar over at det å bare ha én stein nede regnes som en diskvalifiserende feil mtp utstilling; og om du ikke kan premieres med minst gul sløyfe (good) på utstilling, så kan hunden heller ikke oppnå championat i noen andre hundesporter(ag, bruks,lp, rally-lp osv). Nå vet ikke jeg hvor aktuelt det er for deg, men så vet du...

[mokken]

Når Harly kom i hus var steinene litt opp og ned om hverandre, noe som oppdretter informerte om på forhånd.

Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å stille ut, men magefølelesen for rett valp og rett oppdretter var viktigere for meg.

[Eloise]

Jeg hadde hund som bare fikk ned den ene testikkelen. Det var min første hund, og ingen sa noe om at jeg burde operere så det ante jeg ingenting om. Det var litt surt med tanke på at jeg ønsket å prøve meg på utstilling, men mine utstillingsplaner var ikke så sterke at det betydde noe.

Gutten min gikk vel i rundt 8-9 år med stenen i buken (husker ikke helt, er en god stund siden nå), og fikk til slutt fjernet begge når han fikk problemer med prostata. Han levde lykkelig til han ble nesten 12, da han måtte avlives pga. diverse alderdomsproblemer.

Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men det er alltid noe man kan bekymre seg for med hunder. Jeg sliter selv med psyken på akkurat sånne ting, og jeg skal starte prosessen nå med å få valp. Noen dager ombestemmer jeg meg nesten fordi jeg begynner å bekymre meg for alt fra HD til markeringsbehov, men det gjorde jeg sist jeg kjøpte hund også. Og selv om jeg stoler på oppdretteren jeg har god kontankt med, så begynner jeg noen dager å tenke "hva hvis dette er svingel?" Man kan rett og slett skremme seg selv tullete når det gjelder valpekjøp.

Jeg kan ikke svare på hva du burde gjøre, men jeg kan svare på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Da hadde jeg helt klart kjøpt med mindre utstillingsplanene er mer enn den typiske "jeg skal prøve å se om jeg liker det, og hvis hunden gjør det veldig bra så gjør jeg det sikkert igjen." Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

[Malamuten]

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

[Kantarellen]

Jeg kastrerte min hund, da den ene testikkelen ikke kom seg helt ned, den havnet i lysken.

Jeg orket ikke tanken på å bekymre meg for kreftfare, og fant det best å gjøre noe med saken med èn gang, selv om veterinæren sa at kreft som oftest ikke oppstår før hunden er 5-6 år.

Jeg tenkte det at hvis jeg ignorerer den testikkelen og satser på at det går bra, så går det noen år, og hunden får kreft og eventuelt dør, da kunne ikke jeg tilgitt meg selv.

Jeg hadde også lurt litt på eventuelt avl/utstilling etc, men da dyrlegen sa at beklager, men steinen vil ikke komme ned, da var valget om å kastrere han enkelt.

Du må jo tenke over hvor viktig det er å kunne bruke hunden din til disse tingene, eller om det går like fint uten.