Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Hmmm. Eneste jeg kommer på i farten er greyhound. Jeg synes at de var, eh, mindre pene og tenkte at en slik skal jeg nå aldri ha. Nå synes jeg at de er flotte og har litt lyst på en selv i fremtiden. :ahappy: Har inntrykk av at jeg ikke er den eneste som har tenkt slik om mynder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte ikke mops før ei venninne av meg fikk flere stk. Jeg kunne fremdeles aldri tenkt meg en sånn, nettopp fordi disse hundene har hatt øyeoperasjon, konstant går rundt med kviser, ikke klarer å sleike seg bak, skal operere soft palate. Men jeg liker de fordi de har de beste personlighetene du kan tenke deg - litt sånn dumsnille liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En positiv vri! :)

I utgangspunktet var grunnen til at jeg ikke "likte" en rase som oftest utseende. Feks synes jeg vorstehre var ganske motbydelige; tynne, og så hadde de jo alt for kort pels! Prikkete var jo heller ikke fint, de så ikke ut.. Blodårene på ørene gjorde ikke saken bedre. Men så ble jeg kjent med noen på en kennel jeg jobbet på, og fant ut at det var da ganske ålreite hunder. Reale, beint frem, og enkle sjeler. De ble jo faktisk ikke så verst utseendemessig heller.. :)

Mynder er for de fleste også en tilvenningssak, og jeg er nok ikke noe unntak. Jeg tenkte de var skjøre, for tynne, osv. Men etter å ha blitt kjent med noen, kan de være ganske så robuste, og jeg synes mange av dem er vakre.

Bichon frisè.. fysj for noen gneldrebikkjer med overhormonell produksjon av testosteron! Trodde jeg.. Men en liten kar klarte å få meg til å tro det motsatte. Og siden jeg kun har blitt kjent med en bichon frisè, så tror jeg at alle er like gode og snille som han. :sleep:

Cairn terrier; gneldrebikkjer det også. Jeg stålsatte meg da jeg skulle på besøk til en oppdretter med 12 stk, og banket på døra. Ikke et knyst. Hvor var de? Jeg hørte noen rope at jeg skulle komme inn, og gikk inn. Jeg måtte passe meg så jeg ikke tråkket på noen av de tolv som lå strødd i diverse kurver og på gulvet, men hissige og bråkete var de i alle fall ikke!

Basset griffon ett-eller-annet-strihåret-langhåret-noe.. Er ikke dette en jakthund da? En sånn som ikke kan være løs og som bjeffer hele tiden? Som sikkert ikke liker andre hunder heller, og bare er opptatt av å snuse på alt i skogen? Ei tispe på pensjonatet fikk meg derimot til å tro at dette er en koserase deLuxe. Ligge på gulvet i kennelen og rulle seg og lekebite på en nabokompis?! Noe så avslappet og deilig harmonisk er det lenge mellom hver gang man møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte ikke border collien, i dag eier jeg to eksemplarer av rasen :P

Min erfaring med BC'en var stressa, nevrotiske vrak, dårlig gemytt etc etc (men har alltid likt utseende)

Da jeg selv skulle ha første egne hund trålt jeg annonser, dårlig studentøkonomi gjorde at jeg måtte gå for utstillingsfeil, eller blanding - hadde ikke råd til 10 store lapper å bruke til innkjøp av hund.

Ramlet over en annonse som lyste border collie lang vei - og sant som sagt, valpene var 7/8 bc og 1/8 collie. Vel jeg forelsket meg i ene tispa, før jeg visste ordet av det var hundekjøp klarert med huseier, og jeg ringte til selger og avtalte å komme å hilse på.

Ble aldri med besøket da jeg brått fikk telefon om jeg ville ha valpen eller ikke, hvis ikke ble den solgt til naboen.. Rekker knapt tenke før jeg sier jeg skal ha henne, 1 uke seinere var Evita i hus.

3 år seinere er Evita fortsatt hos meg, border collie har blitt min hjerterase, og bc valpen Athena kom i hus for 7 uker siden (og det blir garantert flere border collier i hus opp gjennom årene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig likt alle slags type hunder jeg :P Ville så gjerne ha hund når jeg var liten, så da var det samme hvordan rase/blanding det var :P Alt som hadde 4 bein og pels var kjempefine :D og jeg maste nok hull i hodet på foreldrene mine :lol:

Men ironisk nok så likte jeg ikke nakenhund eller puddel, men det tror jeg var mest påvirket av menneskene rundt meg som syns de var noen stygge og sære bikkjer. De tålte jo ingenting og var gneldrebikkjer som egna seg best for sære gamle damer som lukta masse parfyme og røyka :P:lol: Nå har jeg endra syn på begge raser, antagelig fordi jeg har skaffet meg puddel selv, og fordi oppdretter til min puddel også har nakenhunder. Og de er jo så stilige! Men jeg kommer nok ikke til å skaffe meg nakenhund selv, isåfall må det bli den med hår over hele kroppen, men jeg skal ikke se bort i fra at det kommer flere pudler i hus etterhvert :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet : underærnerte pinglebikkjer.

Til jeg gikk på kurs med 2 :wub: Herlighet , så skjønne!

Groenendael: sure sære bikkjer... Bare stress.

Jeg hadde en terv boende hos meg i et år uten å skjønne at det var samme rase. Så skulle jeg dra å se på en Golden som skulle omplasseres , og der var det en svarting.. Han var alt som kan være galt med belgere , men jeg falt helt.

Bedlington Terrier: jeg klarte ikke å stoppe å le første gang jeg så en. Herregud, noe så teit! Plutselig la jeg merke til at de egentlig var elegante, og etter å ha vært så heldig å eie en en kort stund er jeg solgt.

Puddel: gneldrete gammel dame hund...

Møtte en brun til en kompis, endret synet totalt.

Shiba: sære og personlighetsløse ulydige gneldrebikkjer.

Passet Kiyomi sine, og skjønner ikke hva jeg tenkte? .Snille, morsomme, kule og faktisk ganske lydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var skeptisk til puddel. Helt til jeg ble kjent med noen eksemplarer av rasen og fant ut at de var energiske og morsomme. Men orker ikke pelsstellet….

Små terreiere. Traff en del da jeg jobbet på kennel, og fant ut at det var noen av rasene jeg likte, basert på de individene jeg traff. Bla en råtøff silken terrier. Kan godt tenke meg en slik når jeg blir så gammel at stor hund ikke lenger er aktuelt.

Engelsk bulldog: liker egentlig ikke at de er belastet med så mye usunnhet, men har likt veldig godt de individene jeg har truffet. Skal ikke ha selv, pga alt helse-styret med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De små puddlene.Naboen hadde en da jeg var liten og den gjorde ikke annet enn å ri på oss,uansett liksom. Puddler som heter Benny er fortsatt ÆSJ :P .

Men i ettertid har jeg møtt mange herlige krølledyr,så eierne får skylda for Bennys dritt oppførsel :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, saluki, mynder generelt. Skulle ALDRI ha! Det har endret seg til MÅ HA! Mynder var ikke slik jeg trodde, rett og slett. Også er mange av dem utrolig pene og, det syntes jeg heller ikke før.

Puddel og faktisk, nå synes jeg det er artige hunder. Utseendet appelerer ikke 100% til meg, men mine fordommer er helt borte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier - dette begynner å bli noen år siden da. Men jeg er vokst opp med mor som pekte ut sånne som pitbulterriere og de var mannevonde og hadde drept en baker i oslo. :aww:

Så kom jeg en dag på kennelen jeg jobbet på, var vel 17 år og hadde aldri møtt en bullterrier i hele mitt liv, annet enn å sett på avstand og gått i bue rundt. Inne på ene boksen i "småhund"avdelingen står en sånn skummel sak, Pia het den, brun med brindle pg noen hvite tegninger Jeg husker enda at jeg ble rett ut redd - denne skulle jeg håndtere? Vel, må man så må man, åpnet døra forsiiiiiktig, og Pia logrer, mer og mer og mer, jeg kunne jo litt hund så jeg så jo at hun bare var blid, og hun så nok at jeg var skeptisk. Åpner døra enda mer, og ut kommer en liten logrende propell som var så lykkelig at hun holdt på å gå utav sitt gode skinn. Overfalt meg med slikking og kosing og var bare søt. :wub: Trenger jeg å si jeg fikk meg en ny bestevenn de 14 dagene hun var på kennelen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittesmå pudler: Jeg har alltid trodd disse var noen nevrotiske bjeffete sprettballer, men har blitt veldig positivt overrasket etter å ha blitt kjent med en velbalansert og høflig liten sak :D

Red: Skriveleif

Endret av Whips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pomme! Jeg har alltid syntes de så ut som noe katta har harket opp, og innbilt meg at de var gneldrete.

Men en tidligere stamkunde hadde alltid en pomme ruslende bak seg og den var dødskul! Leken, morsom, kvikk og -ikke minst- miljøsterk. Kul sak!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingenting til overs for små hunder (typisk hunder under 40-45 cm) før. Jeg syntes liksom ikke at de var "ordentlige hunder" og heller ikke at de hadde noe særlig personlighet. De hundene jeg har hatt rundt meg i oppveksten (og forsåvidt i begynnelsen av "voksentiden") har vært settere (gordon og engelsk), vorsteh, golden og labrador.
Jeg ytret dette til en kollega da jeg og mannen vurderte raser og hun ville motbevise min teori og dro hjem og hentet hundene sine, en heeler og en mops, og det tok ikke mange øyeblikkene før jeg måtte si meg enig i at de jo faktisk har like mye personlighet som store hunder :P Og nå har jeg selv to stk. under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan komme på må være Bull terrier...

Jeg har møtt en hannhund et par ganger sammen med Teo. Og makan til sjarmerende hund! :D Så snill og omgjengelig og ikke et snev av utagering eller aggresivitet.... :D Bare leken og snill :D

Før synes jeg de var utrolig stygge og jeg kunne ikke forstå at folk ville ha sånne hunder frivillig.... :P Og jeg hadde inntrykk at mange av dem slet med samkjønnsaggresivitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua. Vil ikke ha, fordi det er altfor smått for meg å håndtere i en klønete hverdag. Men for ett par år siden hadde jeg en chi til omplassering, og det var faktisk noe av det søteste.

Ja, også sankt da. Synes de var ganske ekle og lite tiltalende før. Uatletiske, stinkende og slappe. Nå kan jeg knapt leve uten en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...