Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Ingen raser som veier like mye som meg. Jeg har vært på tur med en hund på min egen størrelse og jeg har aldri vært så redd før i mitt liv.

Ingen som kan sitte i veska. Jeg vil helst ha en hund jeg ikke kan finne på å tråkke på i et uoppmerksomt øyeblikk. Jeg tråkker i ny og ne på billy, men da uten fare for å mose han totalt.

Ingen uten pels. Uaktuelt å måtte kle på en hund, da passer den ikke nordpå.

Skrevet

De fleste raser jeg ikke kunne tenke meg å ha er ene og alene pga. utseende.

Siden jeg er langhårs menneske vil jeg ikke ha så mye annet enn en langhåret hund. Det finnes nok noen unntak, men de fleste andre pelstyper utgår for min del, men absolutt nei er kjempekort, da snakker jeg dalmis, whippet lengde på pelsen. Det er da hunder jeg ikke vil eie selv, men som kan være pene når de er eid av andre :)

Annet enn det vil jeg ikke ha noen små gneldrebikkjer, alle små hunder jeg har møtt gneldrer og bjeffer mot alt. Spesielt lagt merke til dette etter at jeg fikk hund, alle utenom en valp på valpekurset har reagert mot oss med vill snerring og bjeffing så spyttet flakser : /

Guest Bølla
Skrevet

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg :P MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det... :D

Hehe, misforstå meg rett.. jeg elsker store hunder, men når/om jeg går til anskaffelse av slike bruker jeg mye tid på å finne sprelloppmakeren og turboen i valpeflokken, jeg synes det er litt moro med entusiastiske hunder. Men jeg har beist selv altså ;-)

Skrevet

"Urhundvalpen" min (thai ridgeback) er på ingen måte hvordan personer skriver om den på nett osv. Det var først samboer som ville ha henne og han har hatt hund før. jeg var svært skeptisk først men ble nok forelsket i både gemyttet hennes, oppførsel og utseende. Hun er veldig reservert som dere sier mot mennesker mest pga hun ikke har vært i en by før og liker oss egentlig mest. Hun er ikke så veldig interessert i hannhunder men mer valpe tisper som vil leke og støvsugeren! Og noen andre ting jeg har funne ut hun elsker.

Men jeg er jo en sånn person som liker å gå turer og slikt, så det er ikke slitsomt i det hele tatt å være aktiv. Hun bjeffer aldri, men hun er så knyttet til oss at hun ikke kan være alene ennå (noe vi trener på hver dag) denne rasen er jo så knyttet til eier! Heldigvis er samboer hjemmeværende.

Denne rasen ville jeg ikke anbefale som førstegangshund. Jeg selv er førstegangseier, men er jo samboer som har "hovedansvaret."

Hun hilser ikke på fremmede og blir mer redd enn den attituden "jeg bryr meg ikke" men hun er bare valp ennå så får se hvordan hun blir! Etter bare en uke ble hun selvsikker på å gå ute i byen så hun er sterk mentalt og lærer fort.

edit: ville bare si min erfaring så langt! Vet det er om hunder du ikke vil ha, men måtte bare på peke at en hund er litt generelt den rasen men kan bli så annerledes ved trening og kjærlighet :)

Skrevet

Jeg liker alle raser, men noen appellerer mer til meg utseendemessing. Alt fra kraftigge kamphunder til Små schnauzere.

Men er det noen raser jeg ikke kunne ha tenkt meg, er det veldig små "toy dogs"

Selv liker jeg mellomstore-store hunder. Hunder med ekstremt aktivitets behov/lang pels-/utrolig masse stell styrer jeg bort ifra, fordi jeg vet jeg ikke kan gi dem nok oppmerksomhet på de kriteriene.

Jeg vet jeg kan lære meg å like alle hunder om jeg ble kjent med dem, men det er ikke alle jeg ville ha hatt i hus selv.

Skrevet

Terrier generelt. De fleste terriere jeg har møtt er nokså bråkete. Terriere er rett og slett ikke min type hund. (Finnes noen terriere selvfølgelig som jeg liker).

Jeg liker heller ikke så godt "snorhunder" som puli, komondor osv. Grunnen er vell egentlig bare på grunn av at det ser ut som hunden er full i floker, og ser rett og slett skikkelig ustelt ut. I tillegg så trenger de så mye stell under og etter vasking.

Skrevet

En godt stelt puli/komodor ser vel strengt talt ikke ut som dyrevernssaker når de har fått skikkelig voksenpels syns jeg? Har jo kun sett bilder da. Kommer an på hvilken type dreads de får også, jeg syns syns snorene ser finere ut enn bånd, igjen kun sett på bilder :P

  • Like 1
Skrevet

En godt stelt puli/komodor ser vel strengt talt ikke ut som dyrevernssaker når de har fått skikkelig voksenpels syns jeg? Har jo kun sett bilder da. Kommer an på hvilken type dreads de får også, jeg syns syns snorene ser finere ut enn bånd, igjen kun sett på bilder :P

Veldig enig i dette. Synes velstelt "dreads"-pels er flott, men har ingen tro på at jeg hadde klart å holde den fin selv. :lol: Beundrer alle med pels-stell-hunder.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...