Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Kjære deg - seriemonogamiet er oppskrytt!

EN mann holder lenge :ahappy:

Og holder ikke han ene så er det like greit å ty til rødvin. Har det blitt meg fortalt :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Hehe the bitter old doglady ? (istedenfor kattedamen (og her ville autocorrekten ha katedralen O.o) lixom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg klarer ikke komme på noe skikkelig fælt om noen raser jeg, tror jeg glemmer for lett! Mange type hunder jeg syns er kjedelig og som ikke vil passe meg, men har til gode å møte noen som virkelig får meg til å "grøsse". :) Syntes f.eks mynder var skikkelig no go før, og nå sitter det to pinnedyr oppå meg i sofaen. Såå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk.

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Er først og fremst på lure coursing-konkurranse jeg har opplevd de bråkete, og da er det selvsagt ekstra spenning, men de er av helt andre dimensjoner enn myndene. Noen whippeter kan bråke litt, ellers er det etnahund, faraohund, og de små podengoene som står for lyden :D

Men veldig flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen.

Det er sånn på denna sida av byen og, kjempetrist. Gordon settere har blitt rasen jeg misliker mest å passere av alle, og går omveier om jeg kan. Er lei av å måtte buksere Thorvald og med selv rundt knurrende og glefsende gordon :( Er særlig en i nabolaget som er stygg, den prøvde å angripe både meg og Thorvald en kveld vi møtte den og den hadde rømt.

Gordon setter var min absolutte drømmerase når jeg var liten, åååh som jeg drømte om den rasen, men det har blitt helt ødelagt :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen faktisk, men orker dem ikke rundt meg likevel.... jeg er over på den rødvinen, jeg :aww:

Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt.

Å, det minnet meg om gordonsetter'n til naboen hjemme... Han hadde ALLTID ei sånn stripe med sikkel over snuten, han... men jeg har ikke lagt rasen for hat liksom, bare pga den :). Jeg har i grunnen bare truffet ok gordonsettere når jeg har trasket i Romeriksåsen, men det har kanskje med at det stort sett var de samme hundene vi møtte, og de hadde nok med å holde følge med sine eier Bjørn Dæhlie liksom :lol:.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Willy holdt på å bli angrepet av en som kom styrtende over veien da vi gikk forbi ifm NKK Trondheim nå i sommer... den bjeffa og bar seg noe voldsomt - og holdt på å bli påkjørt av en bil. Den var åpenbart en gammel hund også - var iallefall veldig "bleik om nebbet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,ser jeg har misforstått tråden solid :D .Prøver igjen...

Norsk lundehund: De minner ikke om den jeg kjente som ung.De jeg har truffet seinere er sære,små og alt for "skjøre" i hodet.

Elghund,den grå: Bjeffing og bjeffing.

Gordon setter : Stort sett dårlig humør

Dachs:Eneste hunden jeg har vært borti som sendte eier på sykehus med skikkelige bittskader :no: .Størrelse spiller ikke så stor rolle.

Doberman:Lyd(er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør et nytt forsøk jeg også :P

St. Bernhard: Kjempetrivelig hund, som jeg skulle kjøre for noen. Hadde bilen full av hundehår det neste året, og det var sikkelstriper overalt! (jeg digger hunder med pels, og innerst inne plager det meg ikke at de sikler heller, bare ikke hjemme hos meg, eller i bilen min :P )

Golden retriever: Bare hatt positive opplevelser (altså trivelige individer), men de fleste har luktet MYE (enkelte har direkte stinket!) og pelsen er et mareritt (flyr rundt og blir ALDRI borte!). Mange har også vært latterlig fettete i pelsen, og det er rimelig nasty å ha sorte fettete fingre etter å ha klødd litt på hunden...

Jeg har en eller annen greie med pels spesielt... Får helt hetta av dotter som flyr rundt.

Hver bidige vinter ønsker jeg meg husky (når småttisene streiker i kulda), og det er kjempestas når vi får en husky på besøk :)

Men de gangene det har ligget igjen pels..... hehehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Jeg har også det inntrykket av gordon, og når jeg tenker meg om fikk jeg det etter å ha flyttet til trøndelag.. Hmm, kanskje det finnes noe dårlig avl der?

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!

Mitt inntrykk, hovedsaklig fra hundepensjonat:

Gordon: Gemyttmessig ikke god, stresser noe.

Engelsk: Stresser desidert mest, men ok gemytt. Skjelver av stress, pistrer, mest lyd.

Irsk: I all hovedsak trivelige, og med minst stress.

Kom på en episode med en golden jeg skulle passe noen dager, som jeg kjente.. Den var en håpløs greie altså, sta som søren, og ble helt snål da eieren dro, og ville ikke høre på meg. Han er ikke alene om å ha forsøkt å rygge vekk fra noe (hvilke hunder finner egentlig på noe slikt, jeg HATER hunder som prøver å rygge, det gjør alt så mye vanskeligere for meg.. :P ) Om natta ville han sove inne på mitt rom, men jeg hadde han på stua. Der brøyt han seg ut i gangen, og forut for det hadde han pepet og kvint i flere timer. Dette var en voksen hund, så man skulle ikke forvente noe sånt. Jeg bandt han i en stolpe i stua, for å hindre han fra å rømme, men da satte han igang og bjeffe. Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr..... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund! Nei, det var absolutt ingen unnskyldning for oppførselen hans, han var kjent hos meg, hadde bodd der før da eier var på besøk, og var rolig da. Det var kun protester fordi eier var borte og han ikke ville være hos meg alene. Slike hunder, med litt for mye egne meninger, takler jeg ikke. De skal være dumme. På en annen måte enn golden-dum.

Så har du dalmantinerne fra hundepensjonatet som freaket meg ut med det olme blikket sitt. De så oppriktig talt onde ut. De gjorde aldri noe, men pga blikket visste jeg aldri hvor jeg hadde de. Gi meg heller en mishandlet, knurrende briard sier bare jeg...

Japaner kommer heller aldri inn hos meg, etter at jeg ble helt uprovosert bitt av en da jeg skulle slippe han ut fra en hundegård.

Synes forresten denne tråden begynner å bli lærerik, i alle fall på kvasi-nivå. :) Jeg har bare sett en Faraohund på avstand noen ganger, og den var stille og rolig, men nå forbinder jeg de med bråkebøtter. Mannfolk også, for den saks skyld!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr.... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund!

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva håper du jeg overdriver?

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Ellers håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

:icon_confused::icon_confused:

Trodde tråden handlet om et eller flere møter man har hatt med en rase som gjorde at man ikke ville ha rasen lenger, så at du ikke liker hunder med leverfarget snute er vel ikke helt relevant?

Det er forskjell på å fortelle om et negativt møte med individer av en rase og å si at en rase er ubrukelig, ufordragelige krek eller frynsete drittbikkjer uten å fortelle hvorfor?

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Hvis ikke håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har utviklet et lite "hat" forhold til alaskan malamute etter at Nitro ble angrepet av en, og en drepte en annen hund rett foran ansiktet mitt, samt angrep flere andre hunder før, og sett for et raseri som finns i de hundene der.. Scary.. Klarer ikke å stole på dem lengere. For mye primitiv oppførsel.

Etter å ha lest så mye om rottweilere så har jeg blitt ganske skeptisk til dem. Har også sett noen angrep med rottweilere involvert, så de er jeg også veldig skeptiske til. Det samme med type staffer (amstaff og stafforshire), jeg går omvei hvis jeg ser de kommer. Ser bare for meg en svær kjeve som låser seg fast på den stakkarslige hunden min :P huff, er litt for påvirket. Skulle absolutt møtt noen snille slike (ala Daddy/ junior :P de er det eneste av den type hund jeg liker)

Schæfere har jeg møtt ganske mange av, har trent i schæferhund klubben også. Det er så utrolig mye utagering på de hundene der. Hver gang jeg har passert en schæfer, enten i bånd, i bil, i hage, på trening, så har de bare kommet hoppende imot og storbjeffet så busten står. Og så har nesten samtlige eiere fortalt om helseproblemer og allergi som de har hatt. :P

Har også møtt mange dobermenn, også bodd med dem i mange år. Enig med det som er sagt her før, den neseplystringa er grusom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Hvis du kan finne på å behandle en hund som lager lyd fordi den er redd på den måten, så bør du faktisk ikke passe noen hund i det hele tatt. Makan!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...