Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Med bakgrunn i en annen tråd og inspirert av Belgerpia sitt innlegg, så begynte jeg å tenke på at det finnes veldig mange raser jeg aldri kunne tenke meg å ha, og da spesielt fordi jeg har møtt noen individer som overhodet ikke appelerte til min sans for hundehold.. Har du noen slike raser, og hvilke opplevelser har ført til at du ikke vil ha de rasene?

Nei, det tror jeg aldri at jeg kunne gjort faktisk.

Første hunden min var forøvrig av den ENESTE rasen jeg VISSTE jeg IKKE ville ha *ler* - Golden retriever, de lukta vondt og var bare teite ha ha ha ha så feil kan man ta, en bedre start på hundelivet kunne jeg ikke fått.

Nei - jeg tror faktisk ikke jeg kunne kjøpt en hund bare på bakgrunn av info jeg fant på nett, eller ett bilde - jeg kjenner på det i dag også, det er mange raser jeg tenker "hmm... en sånn kunne jeg godt hatt" - men det er ALLTID fordi jeg har møtt ett eller flere individer av en rase som jeg har likt. På samme måte så har jeg minst like mange (kanskje flere) raser jeg ikke ville hatt fordi de enten ikke tiltaler meg utseendemessig eller jeg har møtt hunder av rasen som jeg bare ikke liker.

Nå er jeg ikke så opptatt av å ha det andre ikke har heller jeg da, men jeg må like rasen både utseendemessig og temperament - og siden alle rasebeskrivelser sier det samme "ååååå de er fantastiske" - så tenker jeg at skal jeg ha en rase så skal jeg treffe rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Siberian Husky. De er de fineste hundene jeg vet om, men er alt jeg ikke vil/kan ha i mitt hundehold. Jeg kan ikke gi dem all aktiviteten jeg mener de krever/bør få, ikke vil jeg ha hund med så stort jaktinstinkt, eller som ikke kan være løse, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere raser jeg for min del ikke kunne tenke meg:

- Molossertyper, inkludert nuffer og bernere. De blir for store for meg, med for mye arbeid etter en tur (ser for meg å gjøre ren en regnvåt og sørpete nuffe etter tur) samt at de sikler.

- Flatnesede hunder. For hundens del.

- Rene jakthunder. Fordi jeg ikke driver med jakt.

- Bartehunder. Fordi jeg helt personlig ikke synes det er pent.

- Miniatyrhunder. Det er svært få miniatyrhunder jeg kunne tenke meg, tror pomeranian er eneste unntak. De blir for små for meg og har ikke en personlighet som passer mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg egentlig ikke på alle rasene man ikke kunne tenkt seg å ha fordi man vet man ikke passer til de. Men jeg tenker mer på raser som sikkert kunne vært helt ok, men som pga et møte (eller flere) med den rasen gjør at man aldri vil ta sjansen på å skaffe seg en.

Feks jeg kunne sikkert hatt toller, men etter å ha møtt et skrekk-eksemplar av rasen er det en hund som aldri vil finnes i mitt hus. Jeg kommer til å nekte å passe en også.. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har flere *ler* Faktum er det vel egentlig lettere å nevne de rasene man kunne tenkt seg *ler*

...men...

...nei, altså - nå begynte jeg å skrive og helt alvorlig, det er så mye hunder jeg bare ikke vil ha om jeg hadde fått de kasta etter meg at det blir litt latterlig. Og det meste er fordi de overhodet ikke appelerer til meg hverken eksteriørt eller mentalt, og så begynte jeg å tenke at jeg sikkert kom til å såre noen her på sonen om jeg skrev det jeg føler i forhold til enkelte raser at jeg tror jeg må la det være *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder med flat nese, korte ben og lang rygg og andre menneskeskapte handicap... vil heller ikke ha jakthund. Kommer nok aldri til å ha spisshund eller terrier heller. Få raser jeg vil ha egentlig. Edit. Så nå at det ikke var dette som det ble spurt etter, kan skrive mer når jeg er på data.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere *ler* Faktum er det vel egentlig lettere å nevne de rasene man kunne tenkt seg *ler*

...men...

...nei, altså - nå begynte jeg å skrive og helt alvorlig, det er så mye hunder jeg bare ikke vil ha om jeg hadde fått de kasta etter meg at det blir litt latterlig. Og det meste er fordi de overhodet ikke appelerer til meg hverken eksteriørt eller mentalt, og så begynte jeg å tenke at jeg sikkert kom til å såre noen her på sonen om jeg skrev det jeg føler i forhold til enkelte raser at jeg tror jeg må la det være *ler*

Nei nei! Jeg bestemmer at folk ikke får lov å bli såret av sånt, og så kan du heller droppe å skrive om det dersom det gjelder en sonis-hund. ;) Da blir det på generelt grunnlag, og ikke noe personlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, beklager, da misforsto jeg litt.

Det som da blir utfra egen erfaring er spesielt dette med bernere og nuffer. Jeg har passet et par slike hunder, og det blir for mye skitt, pels og sikkel for meg. Ellers er det jo vakre hunder.

(Og jeg blir ikke støtt om noen skriver at de ikke vil ha en liten japaner. ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal dømme kun utfra utseende så liker jeg ingen retrievere, ei heller de fleste terriere, bartehunder, mange av miniatyrene, pinscher, eller som Lola sier; hunder med menneskeskapte handicap. Med det sagt så skal jeg ikke si at jeg aldri kommer til å skaffe meg noen av de nevnte hundene, for det er kun etter utseende.

Ellers er jeg ikke sånn at jeg møter et individ av rasen, får et dårlig inntrykk og tenker at nei fysj, sånn hund skal jeg aldri ha. Skal ha møtt endel utrivelige individ før jeg kommer til den konklusjonen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo starte med min egen lille liste:

Golden - fordi de er så dumme. Velger å stå å dytte snuten inn mot henglsene på ei dør de vil ut gjennom i stedet for mot der den faktisk åpner seg; dette har jeg sett gjentatte ganger og på ei dør de har gått ut av mange ganger. Og fordi de bjeffer for mye; kjedebjeffing og stahetsbjeffing når de ikke får det som de vil. Stae beist. :P

Toller - fordi jeg har møtt en som var så sta og ikke ville gå inn et sted den skulle inn, at den la seg ned og hylte det mest grufulle hyl jeg noengang har hørt en hund lage.

Flat - fordi de bjeffer og stresser og ikke klarer å fokusere. De aller fleste jeg har møtt har vært sånn.

Jaktspringer - fordi de ikke klarer å fokusere på en oppgave, men fyker hit og dit fulle av energi og virrvarr. Kun halvannet individ jeg har møtt har ikke vært sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage på forhånd hvis jeg tråkker på noens tær her nå. Men er et par raser jeg aldri kommer til å eie:

Schæfer: har ingen god erfaring med dem. De jeg har møtt er gneldrete og liker ikke andre hunder. Dessuten liker jeg ikke utviklingen på avlen, med tanke på denne skråstilte ryggen. Dessuten appelerer ikke hundetypen til meg. I tillegg "vokste" jeg opp med en ustabil schæfer i nabolaget, som var agressiv og gneldrete og som ikke likte noen andre enn eieren. Den het faktisk Bolla husker jeg og jeg var glad når den ble avlivet.

Spisshunder: for mye pels og har inntrykk av at mange er veldig gneldrete.

Mynder: liker ikke den tynne og noe skrale kroppsformen. Unntaket må være Irsk Ulvehund :wub:

Belgere: synes ikke de er noe pene og de appelerer heller ikke til mitt bruk.

Shetland sheepdog: virker nervøse, gneldrete, usikker og reservert. I tillegg orker jeg ikke all den pelsen. Synes ikke de er spesielt pene heller.

Golden/labrador: kjedelige og dorske...

Mops/ andre flatnese raser: synes ikke dem er fine og ønsker heller ikke å "støtte" den type avl.

Miniatyrhunder: de aller fleste blir for små for meg og det jeg ønsker å bruke hunden til.

Border collie: ikke noe pene og jeg hadde heller ikke klart å gi en sånn hund det den trengte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler*

Det er MANGE raser jeg ikke ville hatt, men jeg kan liksom kanskje plukke ut noen fra hver gruppe da kanskje - som er litt spesielt "turn off"

Gruppe 1

Schæfer - til å være en så mangetallig rase har jeg truffet svært få som jeg virkelig har likt, og de øvrige er ikke hunder som appellerer til meg.

Border Collie - dette er en rase som mentalt sett i forhold til arbeidskapasitet, lærevillighet osv. tiltrekker meg må jeg innrømme, men eksteriørt blir det liksom litt feil for meg.

Old English Sheepdog - jeg synes de er stygge og upersonlige

Gruppe 2

Dobermann - har enda ikke truffet en dobermann med ett temperament som tiltaler meg, neseplystringa hadde gjort meg desperat

Engelsk Bulldog - vulgært og totalt ubrukelig til alt *ler* (det finnes enkeltindivider som er unntakene) - og virkelig totalt ubrukelig til alt.

Så er det jo da en del hunder i gruppa som ikke tiltaler meg i det hele tatt eksteriørt - engelsk mastiff, bullmastiff, nappe, st. bernhard korthår osv. I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Gruppe 3

Æ'kke terriermenneske - med unntak av Parson så er alt annet utelukket ene og alene fordi de ikke er interessante på noen som helst måte.

Gruppe 4/6

Trekk ut dalmisen så kan man kassere resten som aktuelt. Ikke det at dalmisen er aktuell, men det ER en rase hvor jeg har truffet en del individer som tiltaler meg eksteriørt.

Gruppe 5

Litt som med terrierne, de er bare uinteressante rett og slett - dette til tross for at jeg lett kan bli fasinert av eksteriøret til sibirian husky.

Gruppe 7

Utgår i sin helhet - føggelhunder i denne gruppa slår meg som litt over gjennomsnittlig dumme og jeg orker ikke dumme hunder. Jeg tror nok kanskje min brors hunder er sterkt medvirkende til akkurat det - men sånn er det.

Gruppe 8

Amerikansk cocker - de er bare ekle

Golden retriever - min første hund var en golden, en fantastisk fyr - og jeg kan garantere at en sånn figur får man ikke igjen og øvrige jeg treffer synes jeg er drepende kjedelige.

Flat - etter å ha langtidspasset en flat og hatt andre i kortere perioder så må jeg si at dette er en rase som får frem det absolutt værste i meg. Selv tanken gjør at jeg får åndenød og skrivesperre - og jeg tror at om jeg bare måtte nevne en rase jeg overhodet ikke ville ha av alle - så ville det vært flat.

Gruppe 9

Alt som i denne gruppa kan defineres som ankelgnagere (alt under 5 kilo) er uaktuelt, dette er raser som ikke appellerer til meg hverken mentalt eller eksteriørt. Jeg synes ikke engang de er søte.

Gruppe 10

Italiensk mynde - de er bare ekle (sorry til den som har her på sonen). Utover det så kunne jeg lett eiet en hvilken som helst mynde - som selskapshund. De tiltaler meg på en litt skrudd måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av bl.a. tollere og koikere er ikke det beste akkurat. Jeg har opplevd litt for mange skranglete hunder mentalt på de to rasene til at jeg kunne tenke meg et eksemplar selv. En toller som beit meg til blods helt sånn uten videre, og etter å ha skrevet på en spesialutstilling for koiikere der dommer kom i teltet og ristet på hodet over så mye dårlig mentalitet, så styrer jeg unna.

Collie. De fleste jeg har truffet har tullete brister. Som redd for gulv.

Langhåret schäferhund, siden jeg ikke liker pelsen deres hverken som pels eller av utseende, og har enda ikke funnet et individ med skikkelig WOW faktor mentalt/bruksmessig sett og lang pels. De finnes sikkert, jeg har bare ikke truffet de...

Så går det hauger av raser under "ikke vil ha" kategorien, fordi de ikke passer inn i mitt liv på noen som helst måte. Men det er raseegenskapene og eksteriør som avgjør, og ikke fordi jeg har møtt dårlige individer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo skrulette og rar og har dvergformet hund, så jeg kan ikke ta meg nær av noe :P

Men jeg vil egentlig ikke ha noe annet enn corgi cardigan, border collie, kelpie, belgere(kanskje :P ), schafer, hoffe. Så da er vel det greit :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så få raser jeg kunne tenke meg å ha, at jeg innimellom lurer på om jeg egentlig liker hunder i det hele tatt :aww:

Noen få eksempler.

Labrador: Hadde mange på pensjonatet jeg jobba på. De røyter! Noe helt voldsomt. Måtte sope inne hos dem hele tida. Og mange av hannene var slitsomme og kunne ikke gå med tisper fordi de ville ri på dem ustanselig.

Belger: Har møtt et par stk som hele tiden sitter og stirrer opp på eieren sin i påvente av å få en oppgave. "Hva skal vi finne på nå?? Enn nå?? Enn nå??"

Golden: Lukter hund :aww:

Ellers utgår det meste i gruppe 1 (liker dog schæfere), alle selskapshunder, alt som krever pelsstell, alt som røyter mye, alt med "upraktisk" kroppsbygning, alt som bjeffer mye, alt som sikler, lukter vondt, alt med veldig lang pels...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok mer på den at det har vært en håndfull HUNDER som har tiltalt meg opp gjennom årene og som jeg faktisk hadde tenkt at DEN kunne jeg gjerne hatt også, men sånn generelt er jeg nok som Wednesday over her - det er ikke så himla mange raser jeg har noe forhold til, antakelig fordi jeg heller ikke er på jakt etter noen annen rase (de hundene jeg har tenkt at oi - DEN kunne jeg gjerne hatt, var for øvrig jaktgolden)...

... men som Belgerpia får jeg åndenød av flat'er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig få raser jeg egentlig kan tenke meg. Men kan jo nevne noen jeg ikke vil ha.

Jack Russel - Alle jeg har møtt er over alt, hele tiden, gneldrer og veldig slitsomme.
Veskehunder - de blir alt for små for meg.

BC - Har fått intrykk av at de må gjøre noe hele tiden, hvis ikke blir de ekstremt slitsomme

Golden retriever - De jeg har møtt har vært veldig slappe og litt sånn "må jeg?" mentalitet.

Drever, dachs, basset etc - Har møtt flotte individer av rasen, men er bare noe med dem jeg ikke liker. Klarer ikke å sette fingeren på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååhh, morsomt!! Ikke bestemt rekkefølge, misliker alle like mye :)

Kat 1. "Gneldrebikkjer".
Chihuahua - oppfatter dem som dominante og .. bråkete.
Pomeranian - snakk om å føle seg trua 100% av tiden! slitsomt, slitsomt, slitsomt!

Bichon Frisé/havanais - Igjen, bråk, bråk, bråk!!
Papillon - liker ikke utseendet.

For ikke å snakke om Chinese Crested!

For å oppsummere: kan ikke fordra små hunder. Virkelig.
Men så videre, da! Som forsåvidt kun er utseendebasert:


Mynder (GENERELT) - det er noe med tynne hunder jeg ikke liker. Kanskje lagt et spesielt hat på Borzoi. Fryktelig utseende.
Mops - synes de ser litt dumme ut, og ikke på en søt måte.
Shar Pei - når sikkel flyr i alle retninger ved risting er det noe gæærnt..
Collie - .. simpelthen fordi.
Fransk Bulldog - igjen, utseendet
Boston terrier.. og terriere generelt.

Foretrekker hundene mine store, kraftige og lydløse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpincher- alle individene jeg har møtt er overalt, hele tiden. Alt for stressa for min smak.

Samme med Jack Russel.

Ellers kunne jeg aldri kjøpt meg en kelpie, alle de jeg har møtt er også veldig stressa.

Glemte å nevne bartehunder, heller ikke noen god erfaring med disse, alle jeg har møtt har vært sære og sure.

Ellers er det lite jeg ikke liker, hvis man bare tenker på hvilke individer jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok aldri ha en gjeter som bc, kelpie, belger ol. Appelerer sjelden til meg selv om jeg veit om mange herlige individer.

Små spisshunder og andre som er kjent for å ha stemme er uaktuelt. Chi, papillon, dvergpincher og pomeranien er enda mer utelukket :P

Flatnesa hunder er også helt uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del jeg ikke kunne tenkt meg av slike normale grunner som at jeg liker hunder som klarer å puste uten problemer.

Sånn av personlig erfaring kunne jeg aldri, noensinne ha tenkt meg en shar pei. De er en ganske så populær rase nede i ungarn og jeg har enda til gode å møte en som ikke ønsker å drepe meg og hundene mine når vi går forbi. Hende de også prøver å drepe meg når jeg går forbi uten dyr. Fysj og fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært mange raser jeg aldri kunne hatt. Det bunner mye i utseende eller væremåte. Jeg liker ikke hunder som er stressa og klengete (åh se på meg, hva kan jeg gjøre for deg nå, enn nå da, enn nååååå. ball ball ball ball ball, pes pes pes).

Små raser har jeg alltid syns er kjedelige og lite interessante, syns de bråker så innmari!! Jeg har bestandig likt store hunder. Men jeg liker ikke de som blir alt for store, slappe og siklende. Mest pga sikkelet hehe, syns det er så ekkelt :P Og litt kjedelig med en treig /daff hund. Men de hadde sikkert passet meg ypperlig hihi. Koselig er de.

Hunder med mye pels er helt uaktuellt, får litt fnatt av hårballer på klærne når man har tatt på dem, og overalt hvor de har vært. Dessuten er det så mye pes med skitt og slikt og mye stell. Nei ikke noe for meg! De er fine å se på ja, men bare det.

Jaktraser med mye instinkter (stikker til fjells i et par dager) er ikke noe for meg, da det blir helt malplassert hos meg. Jakthunder skal brukes til det de skal syns jeg.

Noen raser syns jeg overhode ikke er fine utseende messig. Da spesiellt de med inntrykket ansikt og poppende øyne, bartehunder, kampraser (jaja jeg vet folk her får noia av ordet, men dere skjønner vel hva jeg mener. De med diger kjeft og hode :P haha) ja og de uten pels.

Mye av dette er basert ut ifra egne erfaringer, ja og personlig smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal dømme kun utfra utseende så liker jeg ingen retrievere, ei heller de fleste terriere, bartehunder, mange av miniatyrene, pinscher, eller som Lola sier; hunder med menneskeskapte handicap. Med det sagt så skal jeg ikke si at jeg aldri kommer til å skaffe meg noen av de nevnte hundene, for det er kun etter utseende.

Ellers er jeg ikke sånn at jeg møter et individ av rasen, får et dårlig inntrykk og tenker at nei fysj, sånn hund skal jeg aldri ha. Skal ha møtt endel utrivelige individ før jeg kommer til den konklusjonen :aww:

Av meget stor nysgjerrighet - hvilke menneskeskapte handicap har retrieverene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av meget stor nysgjerrighet - hvilke menneskeskapte handicap har retrieverene? :)

Mente ikke at de jeg nevnte før har menneskeskapt handicap, det er ment som en oppraming, at jeg ikke liker retrievere, terriere osv, og heller ikke de med menneskeskapt handicap :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...