Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt (1 år) angrepet av nabohundene


Justisia
 Share

Recommended Posts

artikkel

Da familien parkerte utenfor eget hus, ble sønnen angrepet av to hunder som gikk løs på nabotomten.

Den dramatiske hendelsen skjedde i Fredrikstad like etter klokken 21 søndag kveld. Ifølge politiet hadde familien, med en gutt på ett år og ni måneder, akkurat parkert bilen i gaten utenfor huset da hundene gikk til angrep.

Hundene hoppet over gjerdet til naboen og bet den lille gutten i hodet og beina. Gutten er fraktet til sykehus og skadene beskrives som moderate. Tilstanden er stabil.

Hundeeierne skal ha vært ute i hagen da gutten ble angrepet.

Politiet beslagla hundene på stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214 Hundene skal avlives. Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottw

Om noen unger hadde tuslet inn i hagen eller huset mitt og bikkja mi hadde bitt, hadde jeg også avlivd. Sorry, det er ikke plass til sånne hunder her til lands.

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er sel

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214

Hundene skal avlives.

Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottweiler, schafer, "kamphund" osv), men likevel, er det ikke utrolig mange alvorlige rottweilerangrep i forhold til andre raser? Hvordan står det egentlig til med mentaliteten på rasen nå til dags, jeg merker jo at jeg (som ikke er redd for hunder overhodet) får mer og mer fordommer når slike ting havner i media, og jeg tenker nå at det er egentlig ikke så rart at mamma sier at hvis jeg kommer hjem med en sånn en dag så får den ikke komme inn i huset engang. Nå er nok det satt litt på spissen uansett, men jeg begynner jo å skjønne tankegangen likevel, og kommer det en løs rottis bort til meg en dag kommer jeg til å bli mye mer nervøs da enn om en hund av tilsvarende størrelse, men annen rase kommer bort... det er noe med at jeg langsomt blir hjernevasket, og jeg kan da ikke være alene om det? Men som sagt, hvordan er det egentlig med rasen, er det mer dritt enn før?

Vet ikke om dette kanskje skulle vært en egen diskusjon ( hvis det blir det), men da er det bare å splitte ut sikkert.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214

Hundene skal avlives.

Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottweiler, schafer, "kamphund" osv), men likevel, er det ikke utrolig mange alvorlige rottweilerangrep i forhold til andre raser? Hvordan står det egentlig til med mentaliteten på rasen nå til dags, jeg merker jo at jeg (som ikke er redd for hunder overhodet) får mer og mer fordommer når slike ting havner i media, og jeg tenker nå at det er egentlig ikke så rart at mamma sier at hvis jeg kommer hjem med en sånn en dag så får den ikke komme inn i huset engang. Nå er nok det satt litt på spissen uansett, men jeg begynner jo å skjønne tankegangen likevel, og kommer det en løs rottis bort til meg en dag kommer jeg til å bli mye mer nervøs da enn om en hund av tilsvarende størrelse, men annen rase kommer bort... det er noe med at jeg langsomt blir hjernevasket, og jeg kan da ikke være alene om det? Men som sagt, hvordan er det egentlig med rasen, er det mer dritt enn før?

Vet ikke om dette kanskje skulle vært en egen diskusjon ( hvis det blir det), men da er det bare å splitte ut sikkert.

Jeg tenker sånn at det kanskje har noe med dårlig avling å gjøre, en rase blir populær og man avler på rått og røte? Det virker som om "alle" populære raser en eller annen gang går igjennom en ordentlig dritt periode (som oftest er det jo ikke en sånn alvorlig dritt periode hvor dem anngriper mennesker i hytt og pine) noe som det virker som om Rottisen kanskje gjør nå? Jeg er selv redd for at om et par år kommer vi til å se Staffen mye mer i avisene enn nå.... Hvis noen fikk noe som helst fornuftig ut av det :P

Tragisk og trist episode :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214

Hundene skal avlives.

Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottweiler, schafer, "kamphund" osv), men likevel, er det ikke utrolig mange alvorlige rottweilerangrep i forhold til andre raser? Hvordan står det egentlig til med mentaliteten på rasen nå til dags, jeg merker jo at jeg (som ikke er redd for hunder overhodet) får mer og mer fordommer når slike ting havner i media, og jeg tenker nå at det er egentlig ikke så rart at mamma sier at hvis jeg kommer hjem med en sånn en dag så får den ikke komme inn i huset engang. Nå er nok det satt litt på spissen uansett, men jeg begynner jo å skjønne tankegangen likevel, og kommer det en løs rottis bort til meg en dag kommer jeg til å bli mye mer nervøs da enn om en hund av tilsvarende størrelse, men annen rase kommer bort... det er noe med at jeg langsomt blir hjernevasket, og jeg kan da ikke være alene om det? Men som sagt, hvordan er det egentlig med rasen, er det mer dritt enn før?

Vet ikke om dette kanskje skulle vært en egen diskusjon ( hvis det blir det), men da er det bare å splitte ut sikkert.

Jeg sliter litt med å formulere ett svar her kjenner jeg - uten å fremstå som fullstendig dust. Men jeg føler ikke at jeg behøver å være redd rottweilere, gjengs over synes jeg de er langt hyggeligere nå enn før, mindre skumle - MEN - det HAR skjedd en vesentlig endring på rasen de siste årene. Ikke at de er avlet skarpere, men det avles mer på motor, jakt og lekelyst, og dette er jo ett resultat av hva markedet vil ha sant, de vil ha hunder som er kjappe, kvikke, lette å få igang og dermed også enklere å jobbe med. Men medaljen har en bakside - det er ikke noe kult når 50 kilo hund begynner å jakte på alt som beveger seg opp til metershøyde. Og det gjør de gjerne, de har jaktlyst - voksne har skjelden noe å frykte - men det skjer jo oftere og oftere at barn får gjennomgå.

Jeg skal ikke påstå at dette er tilfelle hele veien, men jeg hadde selv ei tispe som syntes at barn kunne vært egnet jaktobjekt - hun var snill som dagen var lang - men hadde en helvetes jaktlyst og jeg kan se for meg at hun lett kunne skadet ett barn om hun fikk sjansen til å jakte - men ikke fordi hun var ond. Og jeg tror ikke nødvendigvis at rottweilere som angriper barn er onde, jeg tror det handler om ting som ikke er under kontroll. Jeg er helt enig i at disse hundene bør avlives, men de senere hendelsene bør også føre til at oppdrettere av rasen forsøker å gjøre noe med det. Dette er ikke bra i det hele tatt.

Nå blir disse hundene etter all sannsynlighet avlivet, og det er for meg helt greit - dog synes jeg jo at det er litt betenkelig at de også vurderer å straffeforfølge eierne. De var inngjerdet og om hundene ikke tidligere har vist tegn til å ville hoppe ut, eller på noen måte oppført seg sånn at eier hadde grunn til å tro at de ikke var godt nok sikret så synes jeg det er straff nok at hundene avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mye fokus på eksteriør når man avler, at man skulle endre den og gjøre den mer tilgjengelig for "alle, samt overproduksjon, og det at oppdrettere ikke ser alvoret med å avle på hunder med dårlig mentalitet og aggressjon, førte til at jeg etter mange år med rasen kuttet den ut.

Jeg merker jeg ikke er overrasket over at det er Rottweiler som er ansvarlig. Jeg merker dog jeg er nysgjerrig på hvem hunder dette er, for enkelte linjer har dårligere mentalitet enn andre.

Jeg er heller ikke trygg på rasen lenger. Merker jeg unngår den på utstillinger. Har sett og erfart for mye. Ikke bare er det mye hundeaggressjon, men det er også da det at de har lettere for å tippe over nå enn hva jeg mener de hadde i gamle dager. Jeg tror desverre ikke det "bare" er en periode, utviklingen har strakt seg over noen år nå, og det er mange som har sett det komme.

Etter min erfaring med rasen, så mener jeg det er mer dritt nå enn før. Hadde en samtale med en tidligere oppdretter om dette, vedkommende mente at den ble svakere mentalt da man startet å endre rasen med tanke på å få den mer tilgjengelig for alle. Da jeg fikk min første så var rasen slik at den overså fremmede, de hadde nada interesse av å kose og leke med folk utenfor "flokken". Rasen var da tung å trene, og folk ville ha en hund som var lettere å jobbe med slik at det ikke krevde all verden av dem selv for å konkurrere, og avlet da frem hunder som var mer tilgjengelige, økt jakt etc. Resultatet har, etter min mening, ikke vært så vellykket da det har gått på bekostning av det mentale.

Håper det går bra med gutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: svar til Belgerpia

Først og fremst, helt enig med deg i at det er straff nok med avlivning.

Skjønner godt hva du mener med hvilken retning avlen kanskje har gått i. Og som middels interressert hundemenneske forstår jeg og hva konsekvensene av dette kan bli. Men f.eks mamma da, for å bruke henne som eksempel igjen, vil aldri godta en slik forklaring (ikke at jeg ser på en slik forklaring som en unnskyldning altså), for dette er en del av hundeverdenen og hundeavl som jeg ikke tror folk flest har innblikk i og forståelse for. Altså at skal man ha ditt fører det til datt, som igjen kan føre til ting hvis hunden havner i gale hender, dårlig avl osv.

Jeg går ikke rundt og er redd for at rottiser er onde altså, men jeg får en følelse av uberegnelighet, at man ikke helt vet hva som kan skje. Husker f.eks jeg ble fortalt om en som hadde sittet i sofaen med rottweileren til samboeren, som alltid hadde vært snill og grei. Men plutselig angrep den, tilsynelatende helt uten forvarsel, og bet henne i ansiktet. Det kunne vært hvilken som helst rase eller blanding, men så er det så mye synes jeg om akkurat denne rasen, at de angriper uten forvarsel, biter barn, voksne, dreper små hunder osv. Det er jo voldsomme greier?

Jeg tenker som så at de fleste er helt greie og snille hunder. og jeg prøver å ikke glemme det, men jeg merker bare at mitt syn på rasen blir mer og mer negativt... og det er jeg sikkert ikke alene om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg går ikke rundt og er redd for at rottiser er onde altså, men jeg får en følelse av uberegnelighet, at man ikke helt vet hva som kan skje. Husker f.eks jeg ble fortalt om en som hadde sittet i sofaen med rottweileren til samboeren, som alltid hadde vært snill og grei. Men plutselig angrep den, tilsynelatende helt uten forvarsel, og bet henne i ansiktet. Det kunne vært hvilken som helst rase eller blanding, men så er det så mye synes jeg om akkurat denne rasen, at de angriper uten forvarsel, biter barn, voksne, dreper små hunder osv. Det er jo voldsomme greier?

Jeg tenker som så at de fleste er helt greie og snille hunder. og jeg prøver å ikke glemme det, men jeg merker bare at mitt syn på rasen blir mer og mer negativt... og det er jeg sikkert ikke alene om.

Men her er den greia jeg tenker har endret seg. For før så hørte man om rottiser som helt uten mål og mening plutselig bare beit noen fordi de var på feil sted til feil tid - slutta å klappe på dem, eller båndet stramma osv. - Sånne hunder høre man jo ikke om lenger. Det man hører om er at de går bananas å tygger på små barn eller små hunder. Så det jeg før syntes var skummelt med rottiser (uforutsigbarheten og skrekkelig vanskelig å lese i forhold til hva de hadde tenkt å reagere på) det synes jeg det har blitt mye mye mindre av og jeg synes jo de fleste jeg treffer er superhyggelige - MEN, man har fått andre ting istedet og det er overhodet ikke spesielt mye bedre - kanskje nesten værre.

Man har utfordringer tenker jeg og de burde ta det på alvor, men jeg tenker - når jeg ser rottweilere elge ut på jakt på lilleharen på MH - at det der trenger de vel strengt tatt ikke så mye av.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er selfølgelig ikke registrert (enten har ikke oppdretter eller eier hørt om de eller så er NKK dumme), aktiviteten de får er den ukentlige turen til butikken. Ellers går de løse i hagen, for de er så snille, atte (eller på tur i en park, eier har ikke hørt om båndtvang). Også er de jo stort sett kastrerte rundt her, er så dominante, vutt. Om de mot formodning ikke er kastrerte, så er det fordi eier har planer om kull etter bikkja, er jo så snill og søøøt og alle tisper bør ha kull, bra for dem det. Dessuten er de jo så friske og fine, ikke vært hos veterinær i det hele tatt på det året de har hatt bikkja. Kull får de gjerne på første løpetid (og gjerne med en dobermann, om det er mulig, rottmann er jo en flott rase) og når bikkja bikker to år, ligger den på finn.no.

Ta en tur på fb-siden til "Hundehjelpen". Jeg er stygt redd at kunnskapsnivået der inne reflekterer en stor del av hundeierne i Norge, og da er det faktisk ikke LITT rart at sånne ting som det her skjer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: og det verste er at det sikkert er enkelte som mener det er ungens skyld og spekulerer i om den kan ha ertet bikkjene tidligere. ..

For meg er det snakk om å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Hunder som selv løper etter barn for å angripe og bite til blods - det er hunder som jeg mener må avlives umiddelbart, uten diskusjon. Det er noe helt annet når barna er oppi hunden, voksne ikke følger med og leser hundens signaler, og hunden biter i selvforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det snakk om å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Hunder som selv løper etter barn for å angripe og bite til blods - det er hunder som jeg mener må avlives umiddelbart, uten diskusjon. Det er noe helt annet når barna er oppi hunden, voksne ikke følger med og leser hundens signaler, og hunden biter i selvforsvar.

For meg skal det mye, veldig mye til, for at jeg vil si at en hund som er normalt skrudd sammen faktisk velger å forsvare seg ved bitt fremfor å gå. Da skal bikkja ha stått inne i et hjørne uten noe mulighet what so ever til å flykte, og ungen skal ha værst sabla ond mot bikkja. Og om slikt skjer, så vel, da har hundeeier ikke gjort jobben sin med å beskytte hunden godt nok fra omverdnen. Og skulle det nå skjedd, så hadde jeg avlivet bikkja okke som, for en hund som biter og skader et barn i hodet uansett, det vil jeg faktisk ikke ha. Til det har jeg sett for mange gjentagelser: hund forsvart seg og bitt, hund bitt igjen, og igjen og igjen. Og det er jo tilfelle her: bikkja beit en unge og eier hevder det er ungens egen feil fordi den var inne i hagen, bikkja hopper over gjerdet og biter en unge som ikke er 2 år en gang.

Hadde enda fler hundeeiere med bikkjer som biter i "selvforsvar" avlivet dyret hadde man slippet slikt som dette her! Hva pokker skal man med en bikkje som biter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt: Jeg mener det er stor forskjell på de to scenariene. Det er også stor forskjell på hundens intensjon og hvor hardt den biter. En hund som på eget initiativ løper etter et barn og angriper, for så å bite så hardt at barnet blir skambitt og må legges inn på sykehuset - det er for meg en hund som har bikket over, og som må avlives. Det er en hund som har som hensikt å skade/drepe, og er på ingen måte noe man kan tolerere i vårt samfunn.

Men det er ikke hundens feil hvis den må bite i selvforsvar, det er de voksnes feil. Det skal ikke hunden måtte betale for. En hund skal ikke måtte tåle ekstremt mye før den biter, det er nemlig igjen forskjell på hvor hardt de biter. Hvis et barn kommer bort og slår til meg, så vil jeg kanskje først snakke til det og be det om å slutte. Hvis barnet fortsetter, så er det godt mulig at jeg tar tak i barnets arm, holder fast og strengt ber barnet om å gi fred. Det er akkurat det samme en hund gjør når den biter i selvforsvar (da snakker jeg om bitt som ikke er mer enn rift og småskader). Hvis dette er nok for deg til å ville avlive hunden - hva ønsker du skal gjøres med meg og andre som ville stoppet et barn på akkurat samme måte som hunden, bare på menneskers vis? Men en forsvarlig eier/voksen setter ikke en hund i en slik posisjon at den må gå så langt.

Jeg husker selv da jeg var jentungen og hang etter nabohunden. Hunden var på kattejakt og jeg ville stoppe den. Jeg var bare en plage for hunden der jeg fotfulgte en og halte og dro i båndet for å få den til å slutte. Til slutt sa hunden fra - ved å legge kjeften rundt armen min noen få sekunder før den slapp. Det var ingen merker, ikke en gang hull i genseren. Det var kun ment som en advarsel, noe jeg tok umiddelbart og lot hunden være i fred etter det. Vi må ikke overdramatisere - et bitt er ikke bare et bitt, det er stor forskjell i hundens hensikt og hvor hardt den biter.

Men nettopp fordi hunder flest er så tydelige og har så kontroll på hensikt og kraft i sine bitt, så mener jeg også selvsagt at vi skal ha nulltoleranse mot hunder som angriper for å gjøre mest mulig skade. Slik som i dette tilfellet. Da er jeg helt enig i avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det virker som om rottweileren mer og mer burde være en bruksrettet hund slik som malle eller bruksschæfer. Den er jo mer og mer egnet for folk som vet hva de har mellom hendene. Joda den er såklart en koselig familiehund og, men jeg synes det virker som om det går værre og værre med rasen.

For en utrolig synd hendelse, og at det har hendt TO ganger er helt på trynet. Om bikkjene får leve etter det første angrepet så tar man TAK i ting (som å ha 100% kontroll og ha høyere gjerde osv). Når man ikke klarer å gjøre det, da synes jeg ikke noe synd på eiern... Avliving er her helt på sin plass. Hadde aldri stolt på bikkja mi igjen om den hadde angrepet barn.

Håper det går bra med guttungen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt grusom hendelse, men jeg lurer veldig på hvorfor faren og sønnen på 9 år, lukket opp en port og gikk INN i hagen deres???

Hva er det som gjør at du velger tro på hundeeierens versjon og ikke moren til Samuel, som forteller at begge hundene gikk løse utenfor huset?

– Vi var i området på besøk, og de to hundene gikk løse utenfor huset. Rottweilerne angrep og bet Samuel i hodet og i det ene benet, forteller hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...