Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har hatt valpekull - oppdateringer (og dere som venter valp)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ja det hadde vært flott å kunne møtt flokken i virkeligheten. Det gjorde jeg med Nitro sin mor, møtte henne. Det er helt klart mest positivt. (derfor jeg var såååå gira på den kombinasjonen jeg ikke fikk valp ifra) Men noen ganger har man dessverre ikke mulighet å reise langt for en titt. Fikk ikke møtt min første valp på forhånd (samt mor), pga samme årsaker, men da hadde vi mye kontakt pr telefon.

Vi får satse på at det går bra denne gangen også, selv om det er usett. Tiden vil vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke veldig mye oppdateringer, men besøkte tre ganger. Ble etterhvert venn med oppdretter på Facebook, da ble det litt mer :) Men, oppdretter selv var gravid og fødte sin egen baby når valpene var 7 uker, så skjønner det jo. Fikk mail en kveld med beskjed om at hun skulle på sykehuset for å føde så vi kunne ikke komme på besøk de neste dagene, men dagen de kom hjem fra sykehuset fikk vi faktisk komme på besøk :P Sprek mor :) Da var valpene 7,5 uker og vi fikk først da vite hvem vi skulle ha, så vi fikk litt aleinetid med Thorvald :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert megabortskjemt, men jeg er veldig fornøyd med oppdretteren til Chess kan man si. I snart ti år har vi holdt jevnlig kontakt. Da jeg ventet på valp fikk jeg ukentlig mail med bilder og oppdateringer og den dagen valpene ble født fikk jeg sms. "Nå er den svarte jenta di født". Glemmer aldri den følelsen :D Men jeg og oppdretteren er den dag i dag veldig gode venner og treffes jevnlig, selv om hun bor på andre kanten av landet. Så der har jeg intet å utsette. Selv ønsker jeg å ha det slik med mine eventuelle valpekjøpere dersom det er noe de selv ønsker. Jeg får stadig kennel-mailer fra oppdretter med nyheter om hva som har skjedd siden sist, kommende kull, planer osv. Jeg har fått være med å ta i mot tre kull hos oppdretter og i det hele tatt. Nevnte jeg at hun er super?? :D

Oppdretter til Leja hadde jeg jevnlig kontakt med på facebook. Hun la ut bilder og svarte meg på chatten på alt jeg lurte på. Har også god kontakt med henne ennå, selv om hun bor i Sverige. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med begge oppdretterene "mine" altså :D

Kan jo forøvrig si at jeg personlig synes det er viktig med god oppfølging. Det handler ikke bare om å få se den suuupersøte valpen vokse og gro, men med oppfølgingen følger trygghet og kunnskap. For meg er det veldig lærerikt å kunne diskutere med oppdretter hver valp, hvordan de ser ut, hvorden de oppfører seg osv. Jeg vil etterstrebe å bli en så tilgjengelig oppdretter som mulig og ønsker selv å være god på å gi informasjon til dem som skal og dem som ikke skal få valp fra hvert kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har jeg opplevd lite med oppdateringer og for meg er det viktigste at valpen er godt preget. Når en oppdretter har flere hunder jobb og valper så strekker jo ikke altid tiden til å sitte og ta mange bilder. Men jeg prater i tlf, jeg besøker gjerne valpemor og valpene optil flere ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Athena var jo bestilt, og jeg fulgte kullet siden parring - da valpene var født fikk jeg beskjed om at det var kommet tispe til meg.

Har helt siden fødsel fått jevnlige oppdateringer med bilder, snakket med oppdretter og vært på flere valpebesøk - oppdretter oppdaterte både blogg, hjemmesider og facebook-profilen sin slik at vi valpekjøpere fikk med oss alle hverdagslige ting. Alt fra første måltidet med fast føde, til den første turen utendørs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter av mitt første valpekjøp oppdaterte gjevnlig med bilder og mail. Var å besøkte valpene og mor en gang før levering og. De var supre til å svare på mail og de oppdaterte hjemmesiden hver 2. uke ca.

De to siste kjøpene har vært fra samme oppdretter. Begge gangene fikk jeg sms noen dager etter fødsel om at de hadde tispe til meg. Videre oppdaterer de hjemmesiden med nye bilder en gang i uka og svarte raskt på alle mail. Det er heller ingen problem å ringe.

Jeg har god kontakt med oppdretter til jentene mine. Sender oppdateringer til de gjevnlig og møter dem flere ganger i året i forbindelse med løp og utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh ringte jeg på etter at hun var født (mener å huske at valpene var noen få dager gamle). Fikk et dårlig mobilbilde av valpene. Etter det hørte jeg lite, avtalte å hilse på de, og hilste på de da de var 7 uker og tok valpebilder (for oppdretter:P). Hentet henne 9 uker gammel, ikke mye oppdatering akkurat.

Raptus ringte vi på da han var 3 uker gammel og reiste på besøk et par dager etterpå. Derfra og fram til vi henta han fikk vi en god del bilder og filmer, det hadde jeg ikke trodd (jakthundfolk.. :P) Så ble mye mer oppdatert der.

De andre har kommet som voksne så det blir litt annerledes, Cosmo hentet jeg to dager etter at jeg fant annonse på finn, men det er verdens beste oppdretter så da er det jo greit <3 Har mye kontakt med henne, og møter henne ofte selvom Cosmo ikke en gang lever lenger. Jeg eier nå en annen valp fra samme oppdrett, men han bor ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...