Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg slenger det ut allikevel :)

Har du prøvd å sykle med henne? Jeg har en hund som har mye jakt, og hun jaktet på det meste som var i bevegelse. Mye av dette trente jeg vekk med å sykle med henne i området hvor jeg visste at det var masse forstyrrelser.

Ang. sterilisering så har jeg ikke angret en dag på at jeg steriliserte min tispe. Alt bare bare blitt bedre, ingen negativ effekt hos henne :)

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg leste førsteinnlegget og ble litt nysgjerrig. Jeg tolker det slik at Putle kunne gå løs i sitt forrige hjem omtrent overalt og gikk i beina på matmora si. Jeg leser også at hun etter flyttinga i passering blokkerer helt, får overslagshandling og veiver med hodet og biter gjerne i båndet. Derfor lurer jeg på hvor mye hun er vant med å gå i bånd, og hvor vant er hun å møte andre hunder i bånd fra tidligere? Hvis hun i tillegg kommer fra den oppdretteren som bor uti gokk utenfor Sandnes, så har hun vokst opp og levd veldig skjermet også.

Selv om jeg ikke har lest hele tråden, så ser jeg at dere er triste og lei nå, og det forstår jeg. Å ha en hund som krever ekstra tilpasninger er krevende! Kanskje en omplassering til noen som bor meget fredelig hadde gjort godt for henne? Ja, altså hvis dere ikke orker mer, og vurderer hunden omplasseringsbar...

Skrevet

:hug: Uansett hva andre sier så er det hva man selv føler som er viktig. Føler man at man ikke får gitt nok, så kommer det til og gnage uansett hva andre sier, det gjør det ihvertfall her. Folk har forskjellige syn på ting, men det er jo deg selv som skal leve med det (nå tror jeg på ingen måte at putle har det vondt hos dere sånn ifht aktivisering, kos og selskap), men viss du skal gå med konstant dårlig samvittighet blir det vanvittig slitsomt. Jeg heier jo på dere begge to og håper det ordner seg, men om det ikke går så er det lov og gjøre det man må :hug:

Om dere har mulighet, har dere vurdert og få noen til og bistå dere litt? Tenker ikke på kurs nødvendigvis, men feks hundelufter som er flink eller kanskje dere har noen kjente som kan hjelpe til litt her og der, om ikke annet bare for litt avlastning, slik at det blir mindre dårlig samvittighet :) For eksempel så har jo doglife både kompetente folk og en veldig grei ordning slik at alle får god tid ute enten det er til lek eller fysisk trim eller andre ting, de holder jo også slik til at det ikke er så himla mange hunder rundt om kring dem, utenom de de selv passer. De henter (ihvertfall gjorde de det) på 3t rosten på morgenen og bringer tilbake på ettermiddagen.

  • Like 2
Skrevet

Hva skal jeg si... Problemet er jo at det er kos også. Det er ikke bare kjipt å ha Putle, og vi er alle veldig glad i henne. Men hennes begrensinger gjør at hun ikke fyller den rollen i livet vårt som hun skulle.

Hun både tisser og bæsjer inne fortsatt, noe som betyr at hun må være i bur på natta og Marimannen må ha henne med på jobb på dagen, ellers blir det bur både dag og natt og det er jeg bare ikke komfortabel med. Det er kjipt nok med natta. Det er heller ikke en god løsning på sikt, hun skal egentlig ikke være på jobb.

Hun stresser sånn på tur (om det er andre hunder med) at hun drar på seg blødende sår på tredeputene, så det er jo ikke bra for henne det heller.

Det er en god blanding her. Det er for mye og feil stimuli for henne utenfor døren her vi bor, og jeg kan tilby for lite her jeg er i livet mitt akkurat nå til å klare å jobbe konsekvent med henne. Derfor blir hun heller ikke bedre. Huff, nå bare gjentar jeg meg selv.

På den andre siden er hun en fantastisk hund. Kosete, sjarmerende, morsom, teit, flink med barn, ufattelig ufattelig søt. Ja, hun har så mange gode sider også. Jeg digger henne jo. Så det er vanskelig dette.

Men vi skal da klare å komme fram til det som er riktig. Må bare ta tiden til hjelp for å finne fram der inne i hodet mitt. :P

Guest Gråtass
Skrevet

Hva skal jeg si... Problemet er jo at det er kos også. Det er ikke bare kjipt å ha Putle, og vi er alle veldig glad i henne. Men hennes begrensinger gjør at hun ikke fyller den rollen i livet vårt som hun skulle.

Hun både tisser og bæsjer inne fortsatt, noe som betyr at hun må være i bur på natta og Marimannen må ha henne med på jobb på dagen, ellers blir det bur både dag og natt og det er jeg bare ikke komfortabel med. Det er kjipt nok med natta. Det er heller ikke en god løsning på sikt, hun skal egentlig ikke være på jobb.

Hun stresser sånn på tur (om det er andre hunder med) at hun drar på seg blødende sår på tredeputene, så det er jo ikke bra for henne det heller.

Det er en god blanding her. Det er for mye og feil stimuli for henne utenfor døren her vi bor, og jeg kan tilby for lite her jeg er i livet mitt akkurat nå til å klare å jobbe konsekvent med henne. Derfor blir hun heller ikke bedre. Huff, nå bare gjentar jeg meg selv.

På den andre siden er hun en fantastisk hund. Kosete, sjarmerende, morsom, teit, flink med barn, ufattelig ufattelig søt. Ja, hun har så mange gode sider også. Jeg digger henne jo. Så det er vanskelig dette.

Men vi skal da klare å komme fram til det som er riktig. Må bare ta tiden til hjelp for å finne fram der inne i hodet mitt. :P

Tror du har svaret allerede jeg..

Skrevet

Nei Mari, det er vel ikke slik at dere er de eneste i hele verden som kan ha henne? Du lever jo med ulidelig dårlig samvittighet og ikke mulighet til å få gjennomført det du mener er nødvendig. Hvor er kosen for dere da? Hvor er kosen for henne? Siden du har dårlig samvittighet så betyr det jo at du heller ikke føler hun har det optimalt? At det er supert noen timer i døgnet og ikke så supert ellers, vel.. oppveier de gode timene for de dårlige timene? (I min verden gjør det ikke det for hunder, de lever i nuet og når de ikke har det så bra kan ikke de trøste seg med "at dette går over" slik mennesker kan).

Skrevet

Nei, jeg tror absolutt ikke at vi er de eneste som kan ha henne. Langt derifra! Hun er ingen vanskelig hund i de rette omgivelser. Helt piece of cake faktisk, og det mener jeg.

Og jeg tror egentlig ikke at Putle har det fælt heller. Hun er veldig rolig, avslappet og harmonisk inne, og det er jo der hun er mesteparten av tiden. Hun hadde neppe vært det om hun hadde det fælt. Hundefolk som kjenner henne sier iallfall at de tror hun har det bra, min samvittighet er dog svart siden hun ikke funker ute og derfor blir det også mye mindre av det enn det som var planlagt. Hun skulle være tunhunden som var med meg og gutt ut hver ettermiddag, og det funker bare ikke.

Kanskje du har rett, Gråtass. Jeg skal legge vekk litt og lese innlegget mitt med ferske øyne i morgen for å se hva som står der.

Takk alle sammen! Jeg setter stor pris på all omtanken og tilbakemeldingene. :)

Skrevet

Glemte en ting. Nei, jeg tror ikke hun har det optimalt, Tonje. Og selv om hun ikke virker som hun har det fælt se får hun mindre enn det jeg mener er akseptabelt for en hund. Det er vel bottom line tror jeg. Om du skjønner?

  • Like 2
Skrevet

Etter å ha hatt en del passhunder de siste årene har jeg erfart at det finnes mange hunder med de positive egenskapene du sier Putle har. Uten de negative.

Det er vanskelig nok å kombinere hund og småbarn med en velfungerende hund, så jeg forstår ikke hvordan dere har orket så lenge jeg...

Men dette må dere kjenne på selv :hug:

Skrevet

Vet hvordan det er å vurdere sånn frem og tilbake :heart: Min erfaring er at når man faktisk gjør det, så sier det sitt om at situasjonen ikke er bra nok og at omplassering (eller i noen tilfeller, avlivning) er det rette. Sånn generelt sett.

  • Like 1
Skrevet

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Tusen takk for litt info om kastrering, mye av dette visste jeg ikke fra før. Maja måtte kastreres av helsemessige grunner, så det var ikke planlagt eller ønsket sånn sett. I ettertid ser jeg jo fordelene, men jeg visste ikke om det andre du nevner her.

Skrevet

Nei, det vil jeg ikke si. Hun har stagnert veldig synes jeg. Evt kanskje blitt litt verre, hun stresser mye ute på tur. Vi er usikre på Putles fremtid her hos oss. Vi har kommet inn i en ganske ond sirkel føler jeg. Jeg klarer ikke helt å gi henne det hun trenger fordi hun er som hun er og jeg har barn samtidig, og siden hun ikke får det hun trenger (eksponering, eksponering, evig eksponering) så blir hun heller ikke bedre. Jeg føler jeg kommer veldig til kort og har mye dårlig samvittighet. De som kjenner oss sier det ikke er synd på henne, men det gnager alikevel. Hun er veldig rolig og behagelig inne, så hun er vel ikke understimulert heller.

Har flere her i huset å ta hensyn til og Marimannen begynner vel for lengst å ha fått nok. Nei, jeg vet rett og slett ikke.

Så, ikke så positiv oppdatering som jeg skulle ønske. Jeg synes det er vanskelig, og det blir ikke lettere.

Det er veldig vanskelig når man har en hund som man vet trenger mer enn man klarer å gi, og ikke er i stand til å gi den det.

Som andre sier, å ha hund bør føles bra det meste av tiden. Så når det ikke gjør det, er det riktig å vurdere alternativer. Både for hundens del og for en selv. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg har også hatt det sånn.

Jeg har selv hatt en hund med store problemer. Han var ikke omplasserbar heller, så for oss var det enten å fortsette eller å avlive. Han fikk mange runder på overtid (flere år), men vi innså til slutt at det ikke gikk lenger. Det gikk på at det ikke var mulig å fortsette i lengden i forhold til vår livssituasjon, pga hans problemer. Hadde vi bodd et øde sted, og aldri måttet reise bort (med eller uten han), så kunne vi hatt han til han ble gammel. Sånn har vi det ikke. Avgjørelsen var veldig tung, men etterpå var det en lettelse i det store og hele, selv om vi hadde sorg lenge etter.

Dere har en hund med flere muligheter enn det vår hund hadde, så jeg ville vurdert både egen og hundens livskvalitet opp i mot det dere kan tilby. Tenker at du ikke må ha dårlig samvittighet ved å vurdere omplassering. Kanskje hun kan komme til noen som kan bruke skog og fjell i større grad, gi henne mer frihet uten stress.

Det er ikke noe godt å ha hund når en hele tiden føler at en kommer til kort i forhold til hva hunden trenger.

Jeg synes du har vært veldig flink med henne! Du har jobbet mye med henne, men det har ikke endret så mye på hennes væremåte. Av og til nytter det ikke uansett hvor mye man jobber, det har jeg selv erfart. Men kanskje hun ikke er den rette hunden for dere, og kanskje hun kan ha det bedre et annet sted.

Dette ble nok et veldig negativt innlegg, og det var ikke meningen. Det jeg egentlig vil fram til er at du bør vurdere hva som er best for dere alle (inkludert hunden), og at omplassering (hvis det kommer til det), ikke nødvendigvis er det verste som kan skje. Velger du å fortsette, så kan det gå bra med nok tid.

Ønsker deg lykke til, uansett hva dere velger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...