Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Absolutt Aslan, klart det vil gå opp og ned. Men det er kjipt når jeg ser at hun har slitt hull på potene sine igjen fordi hun har dratt så mye. Det er kjipt å se at hun peser sånn at hun harker og hoster og stress-sikkelet drypper. At ørene er helt purpur fordi hun er så høyt oppe. Å se at når hun hører en hund bjeffe i det fjerne så er det bust, pip, virre rundt, og lete, lete lete. Og jeg er totalt irrelevant for henne, jeg har ikke sjangs til å roe henne eller gjøre det bedre for henne.

Såklart det vil gå opp og ned, og det samme vil det for meg. I dag er jeg litt ned. :)

Det er ekstra frustrerende fordi du har helt rett i det andre du sier også, hun er faktisk en superhund. En superduperhund! i love the stupid little thing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Dette fikser du mari, helt sant! Bruk strategiene du har i situasjoner der du ikke kan jobbe med henne, funker det å bære - så bær. Gjør det enklest mulig, med minst mulig stress. Prøvde du grime forresten? Hvordan funket det?

Helt sikker på at du får frem den hunden hun egentlig er, på heltid, om hun bare får tid på seg. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med en mini bull som virker som en fantastisk liten snupp, men med litt dårlig impulskontroll i noen situasjoner.

Det er jo litt vanskelig å gi råd når man bare får det beskrevet og ikke ser situasjonen. Men litt sånn generelt så er en mini bull villig til å løpe gjennom en murvegg for å få det de ønsker. Kombinert med at de i varierende grad kan blokkere og bli maniske på enkelte ting kan man komme i noen utfordrende situasjoner. Nå føler jeg at jeg svartmaler rasen, men de er fantastiske hunder med egenskaper og personlighet som jeg blir helt varm i hjertet av.

Hvertfall, du har sikkert rett i at hun ikker er vant med å knytte seg til mennesker. Det er ikke sikkert hun fikk med seg så mye av det før hun flyttet til Norge heller.

Jeg tror det er veldig lurt av deg å løfte hun opp når du passerer for det å miste fotfeste, bokstavelig talt, vipper de litt av pinnen så det ikke er så lett å gå inn i en blokkering.

Har du noe som helst mulighet for å få kontakt ute? Ikke så mye at hun tilbyr, men at du krever?

Det at det skal så lite til at hun girer seg opp gjør det jo litt vanskeligere. Men hva skjer hvis hun feks hører et bjeff og du "tvinger" hun inn på plass og at hun må gå der til hun er rolig eller stå på plass til hun er rolig? Klarer hun å samle seg delvis? Går det an å gå inn med litt store bokstaver å kreve at hun går på plass?

Det kan jo hende du gjør dette alt, men jeg hadde vært nøye med at hun måtte se på meg før hun fikk mat, gå ut, kos etc. Bare for å terpe inn at kontakt med deg er nøkkelen til alt godt.

Jeg tror det er viktig at du prøver å finne en form for strategi for å hvertfall i starten klare å hindre henne fra å blokkere også for at hun da ikke skal dra dette videre til å bli manisk i en grad.

Dette tror jeg kommer til å gå bra, men du vil nok få en del grå hår på veien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Arkan, så godt å høre noen med raseerfaring. :) Sjekk gjerne innom ofte, du. :P

Vel å kreve kan jeg - og gjør - i noen situasjoner. Sånn som i dag? No way, det er ingen hjemme til å åpne døra. Slik har det vært i det siste. Tidligere så har jeg nådd gjennom i perioder på turen, og kan innimellom kreve at hun ikke piper, vimer og stresser. Jeg har f.eks fått plukket av at hun klikker av å høre eller se en hund fra verandaen eller kjøkkenvinduet.

Det er et helt reellt problem at jeg er alene med hund og barn på ettermiddagene, for det er utrolig vanskelig å være konsekvent med Putle og en ansvarlig mamma samtidig.

Men nå er jeg litt redd for at det allerede er litt manisk for henne. Yikes! Det har ikke slått meg en gang. Må være litt bevisst på dette.

Jeg krever mye kontakt, men kan bli flinkere her. Litt mer nothing in life is free, og få med mannen på det også. Det skal jeg absolutt gjøre. Jeg kan også gå inn og kreve det rent fysisk med å holde hodet hennes når det tilter litt for henne og ingenting når gjennom.

Har jeg tillatelse til å innimellom bare få gå tur uten å hele tiden være der for henne? At hun bare får dra, pese og stresse (men ikke klikke), bare sånn at jeg kan få litt kos ut av dette jeg også? Eller blir det bare dumt og inkonsekvent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg tillatelse til å innimellom bare få gå tur uten å hele tiden være der for henne? At hun bare får dra, pese og stresse (men ikke klikke), bare sånn at jeg kan få litt kos ut av dette jeg også? Eller blir det bare dumt og inkonsekvent?

JEG tror det er kjempeviktig, jeg... :).

.... også kan jeg vel legge til (helt uten sammenligning for øvrig altså - Willy stresser jo ikke, ikke tilter han på andre hunder heller og er jo generelt en enkel og grei fyr) at jeg nesten aldri har kontakt med Willy når vi er på tur. Han går i sin egen verden, han, og gjør Willy-ting liksom (men det gjør jo ingen ting, for han gjør jo ikke noe galt liksom :)) - han trekker som et uvær når han "loser" på sau (og jeg tror Jeanette kan bekrefte at nei - jeg når ikke inn til ham i de situasjonene *ler*), men jeg gidder ikke å mase på ham for å ha noe kontakt - det blir jo ikke noe trivelig for meg å bare mase og styre heller :). Så da går vi bare, også henger jeg på slep og Willy får tur :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar et kjapt svar. Først, ja du må ha pauseturer hvor du lar hun bare kjøre på. Hvis ikke tror jeg det blir for slitsomt for dere begge.

Det er sikkert mange gode løsninger på hvordan man kan jobbe med det. Jeg hadde delt det litt inn i biter. Det første jeg hadde lært henne var en på plass kommando og en kontakt kommando. Tanken er at hun på sikt skal hjernevaskes på at hva som enn skjer her i verden så skal hun stå ved siden av deg og se på deg når hun får beskjed om det. Så disse kommandoene skal du holde steinhardt på at hun skal høre på. Dette lærer du hun inne hvor du har mer kontroll.

Når det begynner å funke kan du legge på noen påvirkninger, feks spille av hundebjeff etc. Hun skal høre, selv om du kanskje må knakke litt i bulleknollen for å nå inn.

Så begynner du å bruke kommandoen ut. Først i situasjoner som ikke er for krevende. Men du må være superstreng når hun først har fått kommando. Tenk at hun skal hjernevaskes. Så om du fysisk må holde hode hennes en periode så hadde jeg gjort det. Jo kjappere du kan bryte inn når du ser hun er på vei til å eskalere jo bedre er det. Det er veldig vanskelig å bryte inn til en bull som først har blokkert.

I møtesituasjoner så fortsetter du å løfte opp.

Dette ble litt kjapt for senga roper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen, folkens!

Litt bedre i dag, vi hadde en fin morgentur hvor det var lite stress og vi jobbet litt sammen innimellom iallfall. Det var deilig! VI trengte det, og vi trengte det akkurat i dag. :)

Vi har kontakt-kommando - den funker innimellom ute, veldig bra inne - og der er jo der tanken min også er, hjernevaske henne på den. Det er sånn jeg har trent mine forrige hunder til gode passeringer og div andre forstyrrelser. Når hun ikke er så høyt oppe så ser jeg jo at det er en samarbeidsvillig hund inni der som ikke er vanskelig å styre, men stresset legger ei ganske tett tåke inni skolten der ja.

Godt å høre at vi kan ta friturer innimellom, det trenger vi. Det er godt å tusle sammen med andre hundefolk innimellom og bare la henne være en stressball. Jeg skal begynne å la henne dra kjetting eller bære kløv på de rundene, kanskje det senker henne noen hakk. Jeg liker jo å gå tur i skogen, om jeg ikke kan bruke henne til det også så blir det lite glede igjen kjenner jeg. Greit for en periode selvsagt, men ja, dere skjønner.

Hun er mer terrier enn det jeg har hatt før iallfall. Steike hun gir seg jo a l d r i ! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener forutsigbarhet er viktig. At du for eksempel innfører en egen sele eller noe som signal på at "nå kan du gjøre som du vil", slik som andre allerede har skrevet her.

Jeg innførte en slags variant av dette da jeg var hjemme i fødselspermisjon med datteren min og skulle kombinere en litt utagerende impulsiv belger på 30 kg som ikke kunne å gå pent i bånd og barnevogn på tur. Vi gikk så og si bestandig samme turrute på disse sove/trilleturene. Enkelte strekninger var jeg streng på at han skulle gå ved siden av meg, bak bakhjulet på vogna uten å tisse over alt (det var ikke lov å skyte ut til siden og kaste seg over tisseflekker), mens andre strekninger var det lov å gå og vimse. Innførte kommandoer på dette etter hvert, "nå kan du gå" og "vogn". Kanskje du kan få til en variant av dette? Det forutsetter at du har en ganske fast rute du går og så gjør du det så enkelt som mulig for deg selv og hunden med at du begynner å jobbe med at hunden skal gjøre som du ønsker på steder det er lite sannsynlig at det oppstår mye forstyrrelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir bedre, etter et og et halvt år er stress og usikkerhet blitt mye mindre her, turene begynner og bli mye mer avslappende :) med slike hunder så tror jeg det og slappe av er vell så viktig som alt annet, så ved behov så hiver du på potesokker, sele og magebelte også stiller du ingen krav bortsett fra at det ikke er lov og klikke i vinkel. :)

Du skrev hun slappet av fint på utstillingen når dere traff kjente folk og hunder, er hun slik på tur også? Roligere om dere går sammen med noen hun kjenner godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev hun slappet av fint på utstillingen når dere traff kjente folk og hunder, er hun slik på tur også? Roligere om dere går sammen med noen hun kjenner godt.

Ikke så lenge vi går. Da er hun veldig stressa og ikke tilstede. Men hun hyler og klikker ikke hele veien altså, det er bare i begynnelsen. Men om vi slår oss ned en plass så roer hun seg mye fortere og er på langt nær like reaktiv. Hun hadde nok hatt godt av å bo sammen med en sindig og rolig hund, men vi har dessverre ikke kapasitet til (eller ønske om forsåvidt) en hund til. På en annen side hadde vi nok aldri fått et ordentlig forhold jeg og Putle om hun også bodde sammen med en annen hund. So there's that.

EHL, det er veldig fornuftig det du skriver, men litt vanskelig å gjennomføre av den enkle grunn at vi bor i et veldig hundetett og forstyrrende nabolag (mye barn og aktivitet). Jeg har heller ikke tilgang på bil før på kvelden, og på kvelden når gutten har lagt seg så er kroppen min så vondt at noe tur er det sjelden jeg er i form til.

Bare på mitt tun bor det 7 hunder, så vi kan møte de bare vi kommer ut av døra. På ettermiddagene er jeg alene med guttungen på 3 år og hunden, noe som betyr at det er ektremt vanskelig (for meg, kanskje ikke alle) å gi Putle den oppmerksomheten jeg må for å klare å være konsekvent.

Det er ikke for å bare avvise alle gode råd og tips, for de er alle veldig gode og de hadde fungert veldig bra om jeg klarte å gjennomføre de. Det er for å beskrive hvorfor jeg kjøpte meg en hund som ikke hadde noen av disse issuene, for det var akkurat den type aktivitet hun ble kjøpt for. Være med meg og H ut på ettermiddagene, og ellers få turer og trening når fritiden (og kroppen) min tillater det. Hun skulle være tunhund, bli med fra lekeplass til lekeplass, være med oss på sykkelturer, ja du skjønner greia. Bare integreres og tilvennes og hverdagstrenes.

At hun ikke fungerer akkurat nå er helt greit. Så lenge det er en ende på det, at hn havner der etterhvert, og jeg har heller ikke dårlig tid. Men det er for å forklare at det er nettopp derfor jeg sliter med å gi henne den tiden og oppmerksomheten hun trenger for å gjøre de store gjennombruddende.

Hun tar veldig mye plass denne lille hunden, og jeg skulle ha en hund som tok liten plass som kunne være med på toppen uten for mye om og men.

Igjen så føler jeg at jeg må understreke at jeg ikke forventet en perfekt hund som bare skled rett inn i hverdagen vår uten så mye som et knirk. Jeg er realistisk nok til å vite at det kom til å bli humper i veien på det ene eller andre viset. Men all den plassen hun tar akkurat nå, og den måten hun gjør det på, er litt problematisk for jeg føler at jeg blir veldig møtt med mine egne begrensinger for hva jeg kan tilby på denne plassen i livet. Jeg må passe på å ikke bli stuck der, for der var jeg i går og det er bare så lite konstruktivt.

Det jeg kan tilby er tid. Det tror jeg er viktig. Og jeg kan tilby at minst en av turene våre hver dag er kun vår og da kan jeg gjennomføre mye på en konsekvent måte.

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke kan gi henne all den oppmerksomheten som hun trenger, for om jeg hadde det tror jeg vi hadde fått snudd dette mye fortere enn den realiteten jeg må forholde meg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Sandy Djevelens Advokat Candy*

Du skriver om igjen og om igjen at du ikke forventa en hund som sklei inn helt problemfritt i livet deres, samtidig som sårheten rundt hvor vanskelig ting har blitt er veldig tydelig. :heart: Jeg forstår ikke hvorfor du ikke skal kunne forvente en hund som sklir inn, jeg? Det er da nok av bikkjer som gjør det? Du har fått forespeila en helt annen Putle enn den du sitter med i dag, og det er helt greit å være skuffa og oppgitt da. Du trenger ikke være Super-Mari i alle henseende rundt denne situasjonen.

Jeg er forøvrig enig i at det er kjipt at du ikke får gitt Putle all den oppmerksomheten hun trenger for å lande, samtidig som det ikke inngikk i avtalen at du skulle være nødt til det da dere tok over. Hunden er uforskyldt og fortjener hele verden, men du har ikke fått det du var forespeila. At du kjenner på manglende kapasitet når du faktisk først og fremst har en familie å drifte og Putle ikke akkurat bare en forlengelse av dere nå, er ikke så veldig rart, men du trenger ikke unnskylde det overfor deg sjøl eller "oss".

Dere satte august som siste frist. Nå er vi halvveis i september og Putle oppfører seg fortsatt ikke sånn dere forventa. Jeg bare nevner det...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så djevelsk, men en fin støtteerklæring dette, SandyManCandy. :) Trenger nok å høre det. Jeg mener ikke å unnskylde, det handler nok like mye om mine egne behov for å sette ord på og organisere alt som er inni hodet mitt rundt Putle. Få det ut. Det er kjipt med setbacks på en måte, og det var det i går. Og det er både litt vondt og litt godt å høre andre hundefolk også si "stakkar lille" når de ser henne. Det blir sårt dette, det har du helt rett i, for jeg vil så gjerne få dette til å funke, få henne til å funke.

Men det er ikke sårt hele tiden. Og hun fungerer veldig godt innendørs med unntak av tissingen. Det er noe det også.

Jeg tenker at man må forvente at det blir litt jobb når man får seg en hund, enten den er valp eller voksen. Man skal bli kjent, lage nye vaner, legge nye regler, plukke av uvaner. Men dette er noe annet ja, denne jobben er av et annet kaliber for meg der jeg er i livet.

Jeg er ikke ferdig med henne. Jeg føler hun ikke har fått nok sjanse, ikke jeg heller. Det har bare gått to og en halv måned enda, det er tross alt ikke så lang tid, og jeg ser så klart den kule lille hunden inni der bare jeg får plukket av henne alt som skygger for. Den hunden er perfekt for oss, men det er klart at det hjelper ikke om jeg ikke får henne fram. Og så har jeg blitt veldig glad i henne, å skulle sende henne tilbake hadde blitt vanskelig. Om det skal skje så blir det vanskelig å ikke ta det personlig hvor enn teit det er.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at en voksen hund som kommer inn i nytt hjem må få litt tid til å omstille seg, men dere fikk ikke forespeilet at det skulle bli så mye jobbing med omstillingen.

Da jeg fikk Chicka så var hun også veldig snill inne, men ute var hun ganske stresset og jeg tok ikke sjansen på å slippe hun løs før etter ca en mnd.

FOD gården var veldig ærlige med at hun kunne stresse ned og hadde masse masse energi som vi måtte jobbe med og være obs på at denne hunden kom til å trenge mye mosjon resten av livet for å være glad hund og det stemte veldig.

Det jeg skal frem til er at jeg er glad for at de sa akkurat hvordan hun var, så jeg viste hvordan hund jeg fikk og som passet inn i livet mitt.

Jeg skjønner at du vil gi deg og hun en sjanse, men husk at det skal være gøy å ha hund og ikke bare slitsomt, spesielt når du er endel alene hjemme og har en liten sønn itilegg, må si jeg syntes du er flink til å få det til uten i klikke ;)

Lykke til med lille damen deres :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du ikke har mer tid til henne. Jeg synes ikke det høres ut som om du har dårlig tid. Du har familie og den kommer først. Hund er bare hund. Det er jo faktisk sånn. De er bare hunder. Selv om de jo faktisk er Hunder med stor H og masse hjerter bak. Jeg sier det bare for å minne deg om at det skal være ganske enkelt å ha hund. Det skal være kos og de skal være en ekstra positiv dimensjon i livet. Om det blir for mye problemer og arbeid ut i fra den situasjonen man lever i, så er det helt legitimt å si at nok er nok.

Jeg ser at du ikke er der nå, men jeg ville bare si det sånn at hvis du en gang skulle komme dit, så er det helt lov det også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke frem det tydelig nok, men sånn jeg tenker skal du iutgangspunktet ikke lære henne å passere hunder eller reagere på hundelyder. Men du skal få inn en kommando (kontakt) som fungerer uansett situasjon. Sitter den skikkelig så får du kontroll i disse situasjonene. Så på nåværende tidspunkt har det ikke noe å si hvordan hun reagerer så lenge hun ikke har fått beskjed om kontakt. Derfor kan du ta turer der hun får vime rundt hele turen og på turer du skal jobbe med henne kan dere også ta pauser fra å trene på kontakt. Pauser må dere ta hvis ikke tror jeg dere blir smågale begge to.

I utgangspunktet er jeg enig med Siri i at hunder kan få svime og styre rundt på tur. Hadde jeg møtt meg selv på tur enkelte ganger er det mulig jeg hadde snudd og gått en annen vei. Men dette forutsetter at man har hunder som fungerer sånn ca. innenfor noen rammer. Slik jeg leser det Mari skriver om Putle gjør at jeg ville tatt noen grep. Det er ofte ganske heftige hunder disse små bullene. Den her type atferd er noe de ganske lett kan eskalere seg på og få maniske tendenser. Dette er også atferd som jeg ikke hadde turt å la være å ta tak i og tenkt at det ville gå over av seg selv med tiden.

Du har ikke hatt henne så lenge Mari så orker du litt til tror jeg dere kommer i mål :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod deg angående kontakttreningen, og det var slik jeg fikk til passeringer med andre hunder. Hjernevaske inn kontakt slik at det blir ryggmargsrefleks.

Nei, dette kommer ikke til å gå over av seg selv. Det kan jeg si med stor sikkerhet tror jeg. Når det går for lenge mellom hver gang jeg kan virkelig fokusere på henne når vi er ute så blir hun mye verre. Hun aser opp seg selv noe innmari og det skal virkelig ingenting til. Om vi setter oss ned en plass er det bedre, med en gang vi er i bevegelse så forsvinner hun.

Jeg har brukt 20 min rundt blokka et par dager nå, stoppet henne hver enda gang hun begynner å ta av, det er mye og ofte for å si det sånn. Men i morges klarte vi en hel runde uten at hun peset. Det er bra! Men det krever veldig mye altså, når jeg kjenner hvor mye det krever så blir jeg fort usikker på om vi får det til. I tillegg er jeg veldig dårlig fysisk nå, sykemeldt, inflammasjoner i masse ledd, jeg sliter med å gå og har veldig mye vondt. Da blir jeg fort litt nedfor i hodet også. Det er en ond sirkel som jeg må forsøke å snu.

Om Putle er heftig? Tja. Med unntak av dette evige stresset ute og det ekstreme fokuset på andre hunder så er hun en kjempeenkel hund som er lett å styre. Hun har plenty lekelyst, heflit der, og er både en bullehund og en terrier for å si det sånn, det er uproblematisk. Men det stresset og fokuset tar veldig mye plass altså. :P

Så lenge hun faktisk blir bedre og kan fungere godt som tunhunden jeg skulel ha meg, så har jeg veldig god tid! Jeg vil så innmari gjerne komme i mål, for hun har defintivt blitt en del av familien. :)

Arkan, hva tror du tissingen inne kommer av? Slik gjorde hun ikke hos oppdretter, de ble helt sjokkert da jeg nevnte det. Hun ødelegger ingenting og er ikke urolig når vi står opp/kommer hjem. De siste dagene har hun gjort det et par ganger mens vi er hjemme også. Bare setter seg ned. Ingen symptomer på UVI, men løpetiden er som sagt i anmarsj, får håpe det er der det ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være det generelle stresset som gjør det?

Da seperasjonsangsten var på topp hos DPen, så tisset hun inne når hun var aleine/annet rom/løs om natta. Det gav seg av seg selv da det generelle stressnivået og angsten sank. Nå kunne jeg løse det ved å legge ut avis, så brukte hun bare den, men selve adferden gikk over av seg selv etterhvert.

(I tillegg kan hun finne på å tisse før løpetid, så det kan jo være noe der også. Prøvde seg ikke sist løpetid, men vet jo aldri. Akkurat det med tissing og løpetid er jo relativt vanlig på tisper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Line, det er ikke tiden for en hund som Putle. Det har du jammen meg helt rett i! :lol: Derfor bestilte jeg en annen hund om du skjønner? Men nå er hun engang her og jeg vil prøve å få det til å funke. Litt tungt akkurat nå, men slikt går jo også i bølger, kanskje oppturen er rett rundt hjørnet. Treåringen hadde blitt knust om vi måtte levere henne tilbake. Det er ikke en lett avgjørelse. Ikke i det hele tatt.

Elisabeth, greia er at hun finnes ikke stressa inne. Virker helt komfortabel med å være alene og slapper fint av og finner roen selv uten problem. Det er liksom det som er så rart. Men ja, det kan jo være det. Løpetiden har nok mye å si. Og så får vi se på sikt når verden hennes er enklere ute om det også løser tissingen. Håper det! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stress kan vel sitte godt i kroppen også, uten at det kommer til syne? Typ langvarig stress? Har du prøvd å tatt pulsmålinger av henne? Jeg gjorde det med min DP, da hun slet med separasjonsangst. Så tydelige forskjeller i pulsen hennes etterhver som hun ble bedre/stresset minket/ble trykkere aleine.

Prøvde å finne noe info om det, fant bare disse Rugaas inspirerte trenerne:
http://jeanetteberg.wordpress.com/artikler/stress-hos-hund/

http://www.amor-siempre.com/stress.html

Må være å frustrerende for dere når dere vet, ser og opplever at det er en sånn fin hund "inni der"... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...