Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kan selvfølgelig være pyntet på sannheten, men Varga hadde en omtrent like stor forandring etter at jeg omplasserte min andre hund og hun ble alene, og da hadde hun vært hos meg i ca 6 mnd så hun kjente jo meg, hun kjente områdene her osv. For lille usikre varga som hele livet har hatt en eller flere hunder rundt seg ble det bare helt totalt sjokk og ikke ha en 4 beint å støtte seg på. Nå, et år etter har vi fortsatt endel problemer..

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Sitter i bil, så litt kort her.

Nei, jeg tror ikke sannheten har blitt pyntet på. Jeg føler oppdretter har vært veldig ærlig og åpen om hundens fordeler og svakheter. Jeg tror bare ikke dette har kommet fram før nå. Og for å være helt ærlig så kan de passe inn i det bildet oppdretter har malt. I ytterste konsekvens ja, men alikevel så kan jeg se hvordan hun kunne ha fått fra det hun var til det hun viser nå.

Er på vei hjem til henne igjen nå, hun har vært alene i noen timer. Er spent på hvordan det har gått. :)

Skrevet

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Har forresten noen grimer som er for store til mine her også så kan sende en oppover om de andre du får blir for små? Ser liksom for meg at det må være litt størrelse på den for å få den over snuta?

Skrevet

Joda, forskjell kan det absolutt være, det vet jeg selv også, men jeg synes det hørtes ut som om hunden var helt super, dog litt smålig plagsom mot de andre i flokken, mens nå har hun blitt et lite monster på tur. Rart at de skal endre seg så radikalt, men jeg skal ikke si det ikke kan skje. Det er flott Mari, at du har så god dialog med oppdretter, håper de kan komme med noen tips på veien de også.

Skrevet

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Samme opplevelse her, og heldigvis positivt for vår del også. Vår kjære happy-hippie-pippi var vissnok ikke helt peace&love før vi fikk henne, så jeg har ikke noe problem med tro at det lett kan gå andre veien heller.

Skrevet

Jeg tror det er ganske vanlig at lavrangshunder som kanskje har blitt trykket litt av sterkere hunder i flokken utvikler sånne greier når de blir alene. Selv om vi tenker at hunder som ikke passer inn i flokk har det bedre alene, så er det allikevel en stor greie for en hund å gå fra en av flere til bare en, det er trygghet i å være flere, selv om du er hakkekyllingen. Er de litt usikre - og det er de jo ofte, det er jo derfor de blir hakket på - så får man gjerne utagering, ihvertfall i begynnelsen.

Hun må bare lære at hun har en ny flokk nå, og at den også er trygg. Tipper hun roer seg ganske greit i løpet av noen uker, jeg :)

Skrevet

Du må jo venne på hunden grime da! Ikke rart at hunden friker ut når den ikke blir tilvent den.. :P

pfff... tilvenning er for pyser :P

Skrevet

Liten update (dere kommer til å bli så lei av meg og Putle! :lol: ), 4-5 timer alene hjemme gikk uten problemer. Glad og fornøyd da vi kom hjem, men rolig-glad, ikke stressa-glad. Ser faktisk ikke stress inne på henne med mindre jeg leker med henne, så inne er hun bare lugn og fin. På ettermiddags tisse/bæsje-turen møtte vi ingen hunder. Hun var litt på vakt, veldig på når hun ser folk/syklister/barn etc, men når hun får etablert hva de er så går det bedre. Satte meg litt ned, bare i et par-tre minutter, og hun piper litt og vimer.

Hadde to fine godbitsøk da. Hun jobber MYE mer konsentrert og er flink! Neste gang prøver vi oss i høyt og tett gress. :)

Fin Putle-dag so far! :D

  • Like 15
Skrevet

Nå har jeg vært borte fra forumet en stund, så nye forkortelser skjønner jeg ikke.. Hva er BAT? :icon_redface:

BAT = Behavior Adjustment Training :-) Bare søk på google!

Jeg er enig med de andre. Gi hun tid og ro :-) Prøv å skjerme litt i starten så hun får stabilisert seg litt. håper det ordner seg for dere, pene putle ;-)

Skrevet

BAT er et skikkelig dårlig navn egentlig, CM kunne likegodt brukt det på sine metoder. :P Men det er nå navnet Grisha Stewart har satt på metoden hun har "utvikler" med bakgrunn/hjelp fra enkelte andre kjente hundetrenere fra andre siden av vannet.

Skrevet

*klipp*

Jeg vet ikke mye om angstdempende for hunder, men var jeg deg, ville jeg prøvd å finne ut litt mer om det. Jeg tror det er lett å etablere en vane, og dersom hun virkelig er hysterisk og panisk, så kan det virke som om hun hadde hatt godt av det. Dersom det "bare" er hormoner som må roe seg og tid til tilvenning til et nytt liv, så ville ikke jeg tatt sjansen på at denne atferden hadde satt seg som en vane frem til da. Hvis angstdempene kunne mothjulpet det, ville jeg brukt det, og ellers tatt tiden til hjelp.

*klipp*

Det var dette som var tanken min bak hvorfor jeg nevnte angstdempende medisiner. Som sagt vet jeg ikke hvordan det fungerer på hund, men hvis den er like effektiv som på mennesker, så vil det jo kunne gjøre overgangen enklere. Jeg synes Putle høres veldig redd ut med et ekstremt høyt angstnivå. Heldigvis slapper hun av inne, så da får hun nok roet seg. Med et individ som har så mye angst, tenker jeg trenger hjelp til å få roet ned og det er ikke bestandig ulike miljø -og treningstiltak er nok (samme som hos mennesker). Så noen ganger trenger man litt ekstra hjelp, f.eks fra medisiner. Men som sagt, jeg har ingen kunnskap eller erfaring med angstdempende medisiner på hund, så jeg tenker bare høyt her.

Når det gjelder dette med ro-trening kontra aktivitet, synes jeg det er en interessant problemstilling. Jeg vil tro det er omtrent som hos mennesker. Aktiviteter i form av trening hjelper til et visst nivå av angst. Blir angsten veldig høy, trenger individet rolige aktiviteter. Så som spor og godbitsøk. Mye lek og tjolahopptjolahei, girer bare opp. Samtidig bygger det seg gjerne opp et stressnivå som trenger å komme ut, det kan nesten kjennes ut som fysisk smerte (snakker av erfaring). Hva gjør man da når f.eks trening og det å skikkelig ta seg ut bare vil forsterke angsten? Rolige aktiviteter og kanskje medisiner.

Vel, som sagt, tenker bare høyt her ut i fra en blanding av hunde -og menneskerfaring :)

Putle er heldig som har havnet hos deg, Mari. Dette har jeg stor tro på kommer til å ordne seg!

  • Like 2
Skrevet

Enig med Poter.

Når det kommer til aktivitet, så ville jeg vært litt forsiktig med å aktivisere henne for mye. Aktivitet i kombo med stress kan føre til økt nivå av stresshormoner, og dette kan bli kronisk i lengden. Det er deimot viktig at hunden får utløp for sin angst, og da gjerne gjennom fysisk aktivitet. Angst (redsel, stress) er en naturlig emosjon som trenger å få utløp; den skal i utgangspunktet sikre oss mot farer, og Putle synes jo ting er skummelt. Når det da ikke er noe som egentlig er skummelt, men bare i hodet hennes, så kan hun (vil vi ikke), at hun skal ta ut stresset mot det som ikke er skummelt (de andre hundene). Da må man legge tilrette for å ta ut den energien andre steder, feks gjennom lek. Dette bør ikke foregå i sammenheng med det som er skummelt, tror jeg da, men helst på en annen arena, feks hjemme eller i et miljø fritt for hunder. Alternativt vil stresset bygge seg opp, og hunden ikke få utløp for det. Kombinèr stress-løsende lek med rolige aktiviteter i situasjoner som hunden oppfatter som stressende (ute, med andre hunder), og jeg tror det kan være mulig å få en bedre avbalansert hund. Gjerne i kombinasjon med medisiner for å øke effekten av treningen/miljøtilretteleggingen.

Det er samme prinsipp som ligger bak løsningen for når msk er stresset; vi kan bli stresset på jobb fordi det er mye å gjøre. Har man en kontorjobb får man ikke ut dette stresset, for måten å få det ut på er en fight/flight-atferd. Drar man å trener etter jobb, føler man seg mindre stresset, fordi man får utløp for den fysiske energien man har bygget opp av å være stresset. Viktig å notere seg at dette ikke skjer i den stressede situasjonen, men etterpå. På jobb må man heller fokusere på å være rolig. Samme opplegget bør funke for hunder, mener jeg.

  • Like 2
Skrevet

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Skrevet

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Skrevet

Kan det være en mulighet å låne en av oppdretterens hunder, iom at hun kjenner dem og har bodd med dem?

Kommer sikkert til å gå seg til etterhvert :)

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

  • Like 1
Skrevet

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

Jeg tenker ikke nødvendigvis å dra en til inn i huset. Men om dere kunne fått et par timer med å se på livet sammen med en slik hund og sett hvordan hun reagerte på det? Om hun "adopterer" den andre hundens ro, så kan det jo være noe å strebe etter å få til mest mulig fremover - i alle fall mens dere har ferie. Kanskje hun finner igjen seg selv litt oppi alt stresset hun kjenner på om dagen.

Jeg kan forøvrig ikke se for meg at hun på noen måte kan ha det bedre noe annet sted. Tenk å få komme til et menneske (unnskyld, familie!) som er så full av kjærlighet og forståelse. Snart kommer hun til å forstå at hun kan stole på deg og la deg ta ansvar for alt som er ekkelt, så kan hun ta seg av alt som er kult. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hva skjer om du ber henne om å slutte å skape seg?

Svarer mer på annet i morra, ville bare skrive her.

Om det er sånn at hun varsler, altså inne og hun hører en lyd eller tror hun ser noe eller whatever, så funker det til en viss grad. Bedre enn å vente henne ut, så jeg ber henne alltid pm å kutte ut, og hun får et lite dytt med foten om hun fortsetter. Når hun utagerende eller stresser/er på vakt ute, så når jeg bare ikke gjennom. I verste fall bare blir hun verre.

Jeg går ikke inn hardt, nummer en fordi hun er så fersk og jeg vil ha masse tillit først, spesielt på en usikker hund. Og nummer to, fordi jeg er ikke spesielt flink på å planlegge straff. Det må komme spontant, og jeg vil at tilliten skal ligge i bunnen. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er veldig tydelig hvem hun har knyttet seg mest til hos oss. Hun går i hælene mine absolutt hele tiden. :)

Hadde du noe konkret i tankene? Jeg er åpen for alt. :)

Skrevet

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Skrevet

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Det siste avsnittet der er akkurat det jeg har gjort altså. Slutt og tull! har jeg sagt, litt sånn myndig men ikke kjeftete, og bare gått på med henne kjeksene og skrikende i båndet.

Om jeg hadde behandlet hele likt om jeg ikke visste historien hennes er selvfølgelig umulig å si, men det er åpenbart at hun er ei pingle og ikke en tøffing. Det ser jeg jo i resten av livet vårt. Og ja, jeg får vondt av henne når hun takler omveltningen så dårlig. Men jeg er ikke spesielt dillete av meg tror jeg.

Skjønner absolutt hva du mener da, og tar det definitivt med meg videre. Det er vanskelig å se seg selv utenfra, og jeg vet at mange usikre hunder får bekreftet mye fra fører, det er ingen grunn til at jeg skulle være unntatt fra det syndromet. :)

Jeg prøvde en annen måte i dag, etter jeg hadde snakket med oppdretter og før jeg leste svaret ditt. Jeg kan skrive litt mer etterpå når jeg har bedre tid. :)

Skrevet

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Jeg tenker litt sånn at denne reaksjonen hadde kommet uansett hvor hun flyttet jeg. Men ut ifra hvordan jeg kjenner deg fra sonen tror jeg at hun har gode forutsetninger for å roe seg ned på sikt hos dere. Jeg tror hun trenger tid og tolmodighet. :hug:

  • Like 2
Skrevet

Har du noen kyndige i området som kunne være med dere på tur bare for å se hvordan dere samhandler? Kanskje de ser noe du ikke ser. Bare en tanke :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...