Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tenker å lage denne rasen


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt mye på dette, iallfall en hel busstur, kanskje to. Men jeg har kommet fram til at vi ikke har noen raser som er renavlet på ettersøk/redningsarbeid, iallfall ikke med en spesialisering på barn.

Jeg synes noen bør ta på seg denne oppgaven, så mange barn som forsvinner på verdensbasis hvert år, og hvem bedre enn meg selv, sant?

Jeg ser for meg at hunden bør være ganske liten, liten nok til å putte i en veske eller ryggsekk. Da er den mindre skremmende for barn, og utseende bør være søtt av samme årsak. Barn skal finne den inviterende og tekkes mot den. Store uskyldsrene øyne, en stripete pels og jeg tenker røytefri pels (napperase kontra klipperase) er et must.

Den bør heller ikke ha veldig hundete språk med bjeffing, men den skal også kunne signalisere når den har funnet sporet av det den leter etter, får det an å avle inn et mer menneskelig stemmebånd på hund? Jeg ser for meg en liten hund som roper "oy!" "oy!" når den får fert, det er uskyldig men alikevel ikke til å misforstå.

Vi kaller rasen for billy. Det er søtt og koselig og ikke minst enkelt for barn å uttale.

Dette skal være en svært intelligent og intuitiv hund, en hund man nesten føler skjønner hvert ord man sier og som er utrolig fintfølende og lett å styre. Den er kanskje litt sky ovenfor fremmede, med unntak av barn, hvor den automatisk har tillit og umiddelbart danner sterke bånd. Den er svært lojal ovenfor sine folk, vil aldri stikke av med mindre den blir satt til oppgaven, og ønsker alltid å innfri de forventinger som blir stilt til den. Den vil passe på de den er glad i, og om faren er stor vil den gi sitt liv for å redde andres.

En billy er kanskje en liten hund, men den er ekstremt hardfør. Den har pels som beskytter den mot været, og den kan fint bo utendørs. Den er også såpass selvstendig og trygg at den ikke å bo inne for å trives. Den har jaktinstinkt nok til å kunne klare å skaffe seg egen mat i perioder hvor den er ute på jobb i lengre tid (jeg ser for meg en psykopatisk massemorder som kidnapper barn og holder dem som fanger på en øde plass hvor ingen er, men som en lynende intelligent, ung, pen og lovende (til tross for egne issues utenfor jobben) betjent har klart å spore seg fram til området ved hjelp av kompliserte og små men helt avgjørende hint massemorderen har etterlagt seg).

Billyen er også utrolig lett og atletisk. Den er veldig spretten og en habil klatrer, og kommer seg fram overalt.

På en annen side så er ikke billyer de letteste hunder å leve med. Alle disse egenskapene skaper også en ganske egen og bestemt hund som ikke er så lett å få med på lag om den har bestemt seg for noe annet. Er det derimot et barn involvert vil den alltid velge side med barnet, som et resultat av den spesialiseringen den er skapt for. Den bryr seg ikke om andre hunder. Kan til nøds trives med å leve sammen en annen billy, men ellers vil de ikke ha særlig stort utbytte av å dele livet med en annen hund. De er ikke kranglefanter, men vil ikke gi seg om en annen hund finner på å krangle. Den er altså ganske egen og bestemt med andre hunder slik den er med voksne folk.

Her er et par skisser av hunden jeg ser for meg.

billy_bumbler_by_slamadin.jpg

billy_bumbler_2_by_iceravenblack-d4v0ffg

En billy er ethvert barns beste venn

jakeoy.jpg

Så folkens, hvordan går jeg fram? Hvilke raser skal jeg bruke og hvorfor?

Trenger vi å tweake basenjiens jodling for å finne billyens oy? Trenger vi den barnekjære labradoren? Ser vi for oss lundehundens størrelse? Skal vi introdusere blodhundens overlegne nese? Trenger vi en dråpe malinois for evene til å jobbe konsentrert og målrettet over tid? Hvordan får vi fram billyens karakteristiske og lange hale, og hva med dens unike striper? Kan vi hente de store uskyldige øynene fra den italienske mynden?

Kåmm ån folkens, nå setter vi i gang en solid brainstorming!

Jeg har god plass og er ikke redd for å avle ofte, ei heller avlive de hundene som ikke egner seg til mitt avlsprogram og heller ikke kan selges. Jeg tipper det ikke er vanskelig å få solgt hundene som ikke helt når min høye standard men som alikevel kan leve et godt liv hos en av bermen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

Jeg vet ikke, men jeg liker måten du tenker på. :D Jeg holder meg ikke for god for litt genspleising altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg vi burde se litt framover i tiden. Slik at vi lager kanskje en grunnbase av egenskapene fra hunderaser, og kanskje henter inn litt andre egenskaper fra andre dyr. Med såpass "utavl" genetisk sett på tvers av arter, klarer vi kanskje å unngå en del sykdommer også?

Jeg venter jo bare på at vi skal komme litt lengre i genetikkens verden, så jeg kan lage den ultimate polititjenestedyret. Nemlig en hyvar. Det er en blanding av hyene og komodovaran, og er ment for opptøyer og demonstrasjoner. :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Jo, men dette skulle jo være en ny rase, så da kan det jo være greit å ta utgangspunkt i en rase som i all hovedsak bare har ett helseproblem, ikke mange ... og så snart man begynner å blande inn andre raser for å tilføre hale og stemme osv., så fikses jo det.

Redigert: Så fikses jo det med avlsgrunnlaget, skulle det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med å avle inn marekatt, er at man får en hund som kan klatre i trær og på ellers bratte/høye objekter. Fint for den å få oversikt, bedre overværssøk (tar overværssøk til nye høyder) og den kan komme seg opp til barna som sitter i trær!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setterens jaktinstinkter og solide gemytt :ahappy: , parret med border terrier for størrelsens skyld :puppeh: , og øynene, legg til litt labrador for dressurbarhet :cool: , og en dose dober for å vokte barna :ike: , samt en liten dråpe cavalier (men kun en liten dråpe for å unngå alle sykdomsgenene), så tenker jeg du er i boks. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen lest litt mye the Dark Tower i det siste? :lol: (en dag skal jeg ha en hund som skal hete Oy).

Ikke stjel drømmenavnet mitt, a! :sint_01:

Helseproblemene forsvinner jo med en gang man blander to raser, så jeg ville ikke bekymret meg for lundehundens helse :D Forøvrig skulle du hatt en av sennentypenes bamseansikt for å øke fortroligheten hos barna!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

Stripene kan sikkert genmodifiseres frem! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...