Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

OK, for å ta min rase da.

De linjene som ligger bak mine hunder (bortsett fra farssiden til den ene) er HD rtg i flere generasjoner, det er en C hofte i 6. generasjon bak min ene hund. Det er en og annen B. Resten er A. A er den absolutt vanligste diagnosen rasen får.

MEN i Skandinavia røntges SVÆRT FÅ av en god del andre linjer, og disse linjene er de samme som typisk ikke blir rtg i USA/Canada. De sier at HD ikke er et problem pga bruk, og holder steinhardt på det. Fordi det ble rtg en del for 50-60 år siden, og det ikke ble funnet å være et problem.

Mener du da at de som har disse linjene, selv 50-60 år etter det ble gjort en stor kartlegging, fremdeles har sitt på det tørre med å hevde at det ikke er HD i linjene? Kan jo være de har rett, men det VET man jo ikke, eller???

Selv om jeg har hunder fra linjer som er HD rtg så fortsetter jeg den trenden, det er også et krav i flere land og dermed er det også forventet at man gjør det når man har noe samarbeid utenfor dette landets grenser. Og jeg ser ikke noe negativt ved at man forsikrer seg at de gode statistikkene holder seg ved å unngå å bruke de få HD individene som dukker opp i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Nei, jeg tror ikke fraller plages av HD - men vi vet at de fleste antagelig ville fått en diagnose, eller i alle fall de fleste. Men nei, de plages ikke - og at det er mye HD der skyldes mye hvordan de er konstruert, de er hjulbente og har litt pussig fasong, dermed vil ikke hoftekula ligge rett i hofteskåla.

Avlsrådet for fraller anser ikke HD som ett problem på rasen, men faktum er vel egentlig at de ikke tør å sette det som krav for da vil man måtte utelukke svært mange. På fraller har man statistiske tall som tilsier at det er mye HD på rasen.

Men hvis frallene ikke blir røntget er det bare de som viser tegn til smerter som blir røntget? I så fall blir jo statistikken noe feil kanskje?

Ikke at jeg på noen måte betviler at det kan være problemer, ønsker bare å poengtere at statistikk kan være et skummelt styringsverktøy når man ikke har den bredden i materialet som man bør ha :)

Vi røntger alle våre hunder, før kun bak, men nå har jeg også røntget yngstetispa (shiba) foran. Elghundene blir foreløpig bare røntget bak (gubben som styrer :P ). Litt på grunn av mulige avlsplaner, men også mye på grunn av at hundene våre jobber ganske så fysisk tøft på høsten, og vi vil vite hvor mye og hvordan vi bør trene dem for at de skal ha det best mulig. Vi har ei med grad D nå, og hun trenes også til elgjakta, men vi tar da hensyn til visse ting (ingen sykling på lange rette strekninger bl.a., mens klatring har hun veldig godt av).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntger mine hunder, både hofter og albuer. For det første så er det jo greit å vite hvordan det står til og så kan man ta eventuelle hensyn/starte forebyggende behandling avhengig av resultatet. Dessuten så er det jo slik at selv om ikke mine hunder brukes i avl, så har de gjerne kullsøsken/søsken/foreldre som brukes i avl, og resultatet til min hund kan ha betydning i den sammenhengen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har hittil røntget kun hofter, men da bikkja uansett skulle røntges for noe annet i forrige uke tok jeg albuene i samme slengen. Kommer til å ta både hofter og albuer med fremtidige hunder, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men hvis frallene ikke blir røntget er det bare de som viser tegn til smerter som blir røntget? I så fall blir jo statistikken noe feil kanskje?

Ikke at jeg på noen måte betviler at det kan være problemer, ønsker bare å poengtere at statistikk kan være et skummelt styringsverktøy når man ikke har den bredden i materialet som man bør ha :)

Neida, det er ikke bare hunder med symptomer som er røntget - det er stadig ildsjeler som starter med høy sigarføring og bestemmer seg for å røntge kreti og pleti og så kommer de ut med ikke så bare resultat og så bestemmer de seg for å følge klubbens anbefalinger allikevel. For det er noe med greien om at når ting er kjent så blir det feil å avle sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er nerd har jeg sjekket statistikken.

2005 31.3% røntget

2006 26.2 %

2007 31.7 %

2008 31.7 %

2009 33.6 %

2010 27.7 %

2011 20.3%

2012 hitill bare 9 % (men det blir jo fler utover året)

Gjelder da Staff.

1% har E

13.5 % D

30.5 % C

54.9 % fri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke bare hunder med symptomer som er røntget - det er stadig ildsjeler som starter med høy sigarføring og bestemmer seg for å røntge kreti og pleti og så kommer de ut med ikke så bare resultat og så bestemmer de seg for å følge klubbens anbefalinger allikevel. For det er noe med greien om at når ting er kjent så blir det feil å avle sant.

Hadde tenkt til å trykke liker, men det ble jo litt feil, så lager et innlegg i steden for. Bra at det er et bredere grunnlag enn bare de med symptomer som blir røntget. Men synd at resultatene på mange måter skremmer oppdrettere (slik jeg forstår innlegget ditt) bort fra å fortsette å røntge hundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplasseringshunden har ikke blitt røntget, men ellers ble/skal de røntges både fremme og bak. Etter å ha hatt en hund med HD, så vil eg helst vite hvordan det ser ut inni der, med tanke på bruk og belastning på hunden.

Vurderer å røntge omplasseringshunden også, men det har kanskje begrenset verdi siden hun har blitt 6 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er røntget både foran og bak, av hensyn til både ham selv, meg, oppdretter og rasen generelt. Jeg kommer til å gjøre det med framtidige hunder også.

HD er ikke et problem på rasen, så vidt jeg vet, selv om det forekommer. Men det er likevel et krav om at de skal være røntget fri på hoftene før de brukes i avl, og det synes jeg er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntger selvsagt :) Jeg har røntget HD/AD og Rygg på min dalmatiner, på rasen er det kun krav om kjent HD-status i forhold til avl. Men helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke røntger AD i samme slengen, mange valpekjøpere gjør det. Men virker som om det er få oppdrettere som gjør det. Jeg røntget mye for min og hundens del, for nå vet jeg at jeg kan belaste han slik som jeg ville uten å måtte ta forhåndsregler i forhold til HD f.eks. At valpekjøpere røntger er også viktig for oppdretteren trossalt, det er jo slik de vet hvor avlen går henn og om de må ta tak i noe f.eks.

Kelpisen blir nok også røntget for HD og AD, så vurderer jeg å sjekke ryggen (koster trossalt 300-400kr ekstra bare). Så skal patella sjekkes :)

Når det kommer til behandling så har jeg ikke satt meg inn i det. Men for å si det slik, OM man røntger så kan man i såfall ta forhåndsreglene om hunden har HD D f.eks`? I forhold til at man ikke røntger og overbelaster ukritisk og får store forkalkninger og smerter hos hunden tidligere enn hvis man hadde forebygget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største vrøvlet jeg hører - helt seriøst - det aller største vrøvlet jeg hører. Om INGEN røntger hvordan vet dere da at det ikke er ett problem? Sjekket statistikken på NKK - fra 1980 og frem til og med 2012 er det EN hund som er røntget - EN hund. Spør du meg så er det ett ekstremt MAGERT grunnlag å uttale at det ikke er ett problem på.

Sorry - jeg blir bare så irritert når man kommer med vås som ikke kan dokumenteres. Det er greiere å si "vi driter i det" derfor røntger vi ikke.

Ja jeg er enig i det du sier, hvordan vite når man aldri tester. Det har jeg nevnt flere ganger i tidligere debatter. Men jeg personlig har ikke gått inn for å gjøre dette, mye pga alle har sagt det er bortkastet og "kaste penger ut av vinduet" og så har det bare aldri blitt til at jeg har prioritert det, men da prioritert tester på det som man vet er et problem. Men som nevnt, hvis jeg skulle avlet på hunden, så ville jeg ha gjort det, tiltross for miljøets uenighet, netopp fordi jeg mener at det å teste hunder aldri er bortkastet tid og penger ihvertfall når det kommer til avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer Astrid Indrebø fra en av hennes konferanser:Astrid legger stor vekt på at vi i sunne raser ikke må lete etter helseproblemer. Om rasen har problemer må man selvfølgelig teste hundene i denne gruppen. Men hos hunder som ikke lider av problemer er testing i seg selv ingen god løsning. Tvert i mot kan dette føre til innsnevring av genmaterialet i rasen som i neste omgang fører til ny helseproblemer.

Dette syns jeg er meget klokt sagt. Men jeg vet at dette er et tema der det er vanskelig å peke på det eneste rette. Derfor vil vi få mange uenigheter. Jeg har sagt min mening og står med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du skal gjøres om f.eks rasen din som du sier ikke plages med hoftene etterhvert får en økt andel med diagnosen? Skal man sette inn noen avlsrestriksjoner da? Hvis man gjør det så vil man antagelig utelukke gode individ fra avl.

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl?

Jeg siterer Astrid Indrebø fra en av hennes konferanser:Astrid legger stor vekt på at vi i sunne raser ikke må lete etter helseproblemer. Om rasen har problemer må man selvfølgelig teste hundene i denne gruppen. Men hos hunder som ikke lider av problemer er testing i seg selv ingen god løsning. Tvert i mot kan dette føre til innsnevring av genmaterialet i rasen som i neste omgang fører til ny helseproblemer.

Dette syns jeg er meget klokt sagt. Men jeg vet at dette er et tema der det er vanskelig å peke på det eneste rette. Derfor vil vi få mange uenigheter. Jeg har sagt min mening og står med den.

Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvorfor... Hun har stadig dratt fram dette ene, fantastiske individet som hadde HD E og som levde i såååå mange år uten noen som helst problemer med disse hoftene sine. Hun ser ut til å ha glemt alle de hundene som må avlives allerede før de er 2 år NETTOPP fordi de har så dårlige hofter at det er dyremishandling å holde dem i live.

Jeg røntger mine hunder, tidligere bare bak, men sistemann er også røntget foran (nettopp fordi jeg har sett at det har dukket opp litt rufsete resultater de siste årene på albuer også, ikke her i Norge, men i Sverige). Jeg synes det er viktig både for min egen del, oppdretter og for statistikkens skyld å røntge hundene. For min egen del slik at JEG vet hvordan jeg skal forholde meg til hunden og hvordan jeg kan trene den, for oppdretters del i forhold til avl.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekker både hofter og albuer selv om det ikke er et krav. Det gjør jeg først og fremmst fordi jeg bruker hundene mine en del fysisk og da er det greit og vite at de er friske. Og om de ikke skulle være friske er det greit og vite det tidlig og dermed ha mulighet til og ta hensyn til det. Jeg hadde ikke sluttet og bruke hunden av den grunn, den skal jo ha det bra mens den leve uansett, men man kan feks la vær og kløve eller lange turer på hardt underlag osv og dermed kan hunden forhåpentligvis få noen gode år ekkstra. For det andre synes jeg det er greit og vite hvordan det ligger an med rasen og problem eller ikke, på brukshunder så synes jeg at helsetesting bør foreligge uansett, ting som ikke er et problem kan fort bli det om man ikke har oversikt.

Med brukshund mener jeg alle raser som er avlet for og brukes fysisk uansett hvilken sammenheng. Det er også snakk om en så liten % andel utgiftsnessig av det og ha hund at det gjør jeg gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntger mine både foran og bak. Hos belgeren så er det normalen. Mellompuddelen skal liksom være en agilityhund, da er det greit å vite hvordan hofter og albuer er. Mellompuddelen er en rase der få røntges fordi det ikke er et problem på rasen. Det er jo en interessant konklusjon når det viser seg at 30 % av alle de som røntges, kommer ut med HD C eller verre. Men hey.. 30 % forekomst av HD er jo ikke så masse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos sankt bernhard er hd et stort problem. Så jeg har røntget Oscar , også for Ad. Heldigvis var han helt fri :) kommer til å røntge Louie også når han blir gammel nok. Jeg gjør det for oppdretters skyld og ikke minst min egen slik jeg kan ta hensyn om hundene har noen plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke røntget mine, noe jeg synes er dumt! Selv om basenji er en rase som ikke sliter med HD, hadde det vært greit å fått mine to inn i statistikken også. Grunnen til at jeg ikke har gjort det, er at det dessverre ikke har passet økonomisk. Jeg synes oppdrettere er flinke med både HD-røntging og andre helsetester på rasen, og om mine skulle gått i avl ville jeg også vært det.

Samme her med basenjien, men der har vi faktisk en statistikk å vise til når vi sier at HD faktisk ikke er et problem på rasen.

Salukien skulle jeg gjerne røntget og kommer til å gjøre det om jeg får råd. Det er ikke prioritert. Riesendyret ble røntget både foran og bak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak.

Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi ønsker å be NKK om at det også settes krav til kjent AD-status for å få registrert valper. Vi mener at alle fire bein er like viktige, og likevel er det bare Norsk St. Bernhardshund Klubb og nå Norsk Berner Sennenhundklubb som har disse restriksjonene hos NKK.

Hva en har i den enkelte raseklubbs avlsråd er selvfølgelig en annen sak, men når alt kommer til alt er det NKKs regler og restriksjoner som er siste nåløye for de som velger å ignorere raseklubbenes avlsregler.

I min raseklubb er det ikke bare krav til avlsdyret for HD- og AA-status, men også søsken. Avlsdyret og halve kullet må være fritt for HD, mens 35 prosent av kullet må være fritt for AD. For oss er det derfor meget viktig at flest mulig røntges, og det er henimot normalen blant de seriøse oppdretterne å få 100 prosent røntgenoppslutning.

Alt i alt er det cirka 80 prosent røntgenoppslutning ifølge DogWeb - men der kommer jo ikke resultatene til eksportene inn, så det reelle tallet på norskfødte bernere er betydelig høyere.

Vi har cirka 20 prosent HD og cirka 20 prosent AD, og av dette har cirka halvparten svak grad ©, og dermed har cirka ti proset av rasen middels eller sterk grad.

Vi har ikke hatt noen særlig stor endring på denne statistikken de siste tiårene - men vi klarer i hvert fall å holde det ved like med våre strenge regler, og vi har god oversikt over norske linjer. Det betyr også at risikoen ved å bruke importer/utenlandske hunder fra land med helt annen røntgenkultur blir noe lavere. Hvis avlstispa mi kommer fra et kull hvor 100 prosent er fri fram og bak, er det lettere å tørre å bruke en import hvor en ikke kjenner røntgenstatus på hannhundens søsken.

Jeg røntgenfotograferer altså både fordi jeg driver oppdrett, fordi det er viktig for søsken som skal i avl, og fordi vi har streng avkomstgranskning på våre avlsdyr etter 30 fødte avkom - om ikke mer enn X prosent er fritt, får de ikke flere valper. Altså må valpene røntges for hannenes del. Det gir fortsatt viktig statistikk for rasen.

Jeg røntgenfotograferer også for min og hundenes del - jeg vil vite hvordan de ser ut inni. Når de kan veie 40-60 kilo, sier det seg selv at kroppen kan gi mer og mindre belastning. En hannhund fra mitt siste kull har for eksempel E på albuene. Det vet ikke han, han har ikke haltet en dag - men vi holder ham noe mager for sikkerhets skyld. Han veier nå 55 kilo og er fremdeles i vekst, han trenger ikke trivselsvekt i tillegg.

Jeg skulle ønske flere tok albuene seriøst. Opptil 70 prosent av hundens vekt ligger på albuene. Hvordan kan folk ikke ønske å vite hvordan framparten ser ut da?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg røntger foran og bak. Det er krav om hofter, mens albuene er det ingen krav om, og det er veldig få som røntger. Skjønner ikke hvorfor jeg, koster jo ikke så mye ekstra når hunden likevel er under for å røntge hoftene...

Kommer til å gjøre det med alle fremtidige hunder, uansett om det bare blir dalmatinere, eller andre raser. Som f.eks saluki som jeg også drømmer litt om en vakker dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot. Men lurer litt. Saluki foreksempel er en rase der det ikke er presedens på røntgen overhode. Hva skjer da om jeg skal avle på lupin foreksempel og for min egen del røntger han og han kommer ut med hofter med D eller E. Har det noen praktisk betydning i forhold til registrering av valper osv? Sikkert ikke en tispeeier i verden som ville brukt han da, men så lenge ingen røntges så vet man jo ikke tilstanden til resten av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...